Nyheter

Michelin Challenge Bibendum

Publiseringsdato: 14. oktober, 2003

Skrevet av: Sondre Grinna

I år ble Michelin Challenge Bibendum arrangert for femte gang. Dette er et arrangement som samler og viser frem mange av bilene som er fremst når det gjelder miljøvennlig teknologi. Vi bringer her noen godbiter med hydrogen som drivstoff.

Denne artikkelen er skrevet med utgangspunkt i en artikkel av Bill More i EVWorld. Her kan man også se bilder av bilene omtalt her.

Bygge selv?
Det er mulig å bygge om en vanlig bensinbil til hydrogendrift. Tai Robinson viste frem sin selvkonverterte Toyota Tacoma pickup. Denne hadde han tidligere krysset USA med ved å koble til vanlige industriflasker med hydrogen.

Bellona vil ikke anbefale alle og enhver å hive seg over sin gamle Ascona i garasjen. Å behandle hydrogen krever, som med alle drivstoffer, at man vet hva man gjør. Å lære seg farene med nye drivstoff er ikke noe man ønsker å gjøre etter prøve- og feilemetoden.

Men når det er sagt er et viktig at det finnes slike prosjekter som gjør at bilfabrikkene ikke alene sitter på kunnskapen. Ved å vise frem slike prosjekter viser man at det er mulig og lager en opinion for alternative løsninger.

Prius som hydrogenhybrid
Prius er den eneste masseproduserte hybridbilen i verden og Bellona har omtalt denne teknologien meget positivt . Ford var imidlertid først uten med benytte hybridprinsippet i en hydrogenbil med forbrenningsmotor. Vi undret oss litt hvor for ikke Toyota hadde benyttet seg av denne muligheten.

Nå er det imidlertid laget en hydrogendreven Prius. Den er imidlertid ikke laget av Toyota, men av EDC i Michigan. De benytter metallhydrid for å lagre hydrogenet, hvilket kan gi en meget sikker form for lagring.

Ford med forbrenningsmotor
Ford hadde denne gangen valgt å stille ut sine hydrogenbiler med forbrenningsmotorer. Den ene var en forbedret versjon av bilen som Bellona har prøvet tidligere. Den skal nå være forbedret betydelig. Videre stilte de ut en H2RV som er hybriden nevnt ovenfor.

EVWorld melder også at Ford annonserte at de vil starte å sende et betydelig antall av disse bilene i flåtemarkedet om en tre års tid. Dette vil i såfall være en meget viktig bit på veien mot hydrogensamfunnet. Dette gir en mulighet for å starte å bygge opp en infrastruktur for hydrogen mens man venter på den videre (pris-)utviklingen for brenselcellebilene.

Brenselcelle range extender
Prisen på brenselceller er et problem frem til man får i gang en masseproduksjon og utvikler enda bedre og billigere materialer. I denne overgangsfasen har Californiabaserte Anuvu rettet seg mot en nisje i markedet. Dette er i utgangspunktet en batteribil der man setter inn en brenselcelle for å lade batteriene. Størrelsen på brenselcellen bestemmes ut fra kundens behov, og man betaler derfor ikke for kapasitet man ikke trenger.

Selskapet tenker først og fremst på taxier og mindre budbiler. Disse står i perioder rolig og dette gir brenselcellen tid til å lade batteriene. Dette vil være en løsning som kan koster en brøkdel av de tradisjonelle brenselcellebilene og som kan være med å dra i gang en etterspørsel etter brenselceller og sette i gang et voksende marked. Peugoet har tidligere utviklet en hydrogenbil med rangeekstender.

Brenselcellebilene var der
De mer tradisjonelle brenselcellebilene og -bussene var også på plass, men disse har Bellona omtalt tidligere, så vi velger å ikke gå noe mer inn på disse i denne omgang. En godbit var imidlertid en av de aller første brenselcellebussene som ble bygget for ti år siden. Den går fortsatt etter å ha operert i Washington DC og Palm Springs.

Verden på vei fremover
Det er fortsatt en lang vei frem for hydrogen. Bilene må bli billigere, ha en garantert levetid og gjerne en noe lenger rekkevidde selv om denne begynner å bli tilstrekkelig. Produksjonen av hydrogen må være ren og effektiv, og for transport og lagring må løsningene forbedres. Videre må fyllestasjoner bygges ut.

Bellona har arbeidet med hydrogen lenge, og vi ser utviklingstempoet øker stadig. Vi ser at teknologien blir stadig bedre på alle områder. Antall mennesker sysselsatt med å finne løsninger øker og antall patenter likeså. Vi ser at det er en større og større politisk nysgjerrighet for hydrogen rundt i verden, og støtten til prosjekter øker. Den fossile broen over til hydrogensamfunnet gjennom CO2-håndtering bygges også sten for sten (riktig nok mye småstein foreløpig).

Mye er på plass. Bilene gjennomgår nå forbrukertesting, fyllestasjoner likeså. Regelverket for hydrogenbiler er kommet meget langt, og man prøver å få samme regelverk i hele verden.

Og for å tenke positivt så er det det som gjenstår som skaper muligheter for norsk næringsliv til å finne på noe smart og tjene penger på det. Det er allerede norske selskaper, blant annet norsk Hydro, som er helt front og det er plass til mange flere. Hydrogensamfunnet består av langt flere komponenter enn brenselcellmembraner.

Karbonet ut av drivstoffet
Og hvilket valg har vi egentlig? Trafikkveksten øker stadig og potensiale for økning er enormt i land som er foreløpig fattigere enn Norge. Mye har skjedd. I dag har vi utviklet motorer og renseteknologi som har redusert utslippene av helseskadelige gasser mye, men CO2-utslippene står tilbake.

Skal vi nå de vitenskaplige anbefalte målene for CO2-utslipp, har Bellona utførlig dokumentert at vi i praksis må finne et drivstoff uten karbon. Hydrogen er en sterk kandidat, men elbil, elektriske tog, trykkluftbilen og andre kreative løsninger er også på laget for å løse nok et miljøproblem.