En ny generasjon biodrivstoff på vei

ingressimage_ABorregaards-anlegg-i-Sarpsborg_web.JPG Photo: Foto: Borregaard

Det har lenge blitt snakket om at det vil bli utviklet nye typer drivstoff laget av biologisk materiale. Forventningene til denne såkalte ”2. generasjonen” er store – blant annet skal rester av tømmer og annet treavfall gi enda bedre klimaeffekt og bedre ressursutnyttelse.

Nå ser det ut som om treforedlingsselskapet Borregaard er nær ved å gjøre ønskene til realitet. De melder om at de kan sette i gang bygging av et pilotanlegg allerede i 2011. Det skal etter planen ligge i tilknytning til selskapets fabrikker i Sarpsborg. Om prosjektet viser seg å være vellykket, kan de gå videre til et stort produksjonsanlegg.

– Det er grunn til å tro at den nye generasjonen biodrivstoff vil være et langt steg fremover, så nyhetene fra Borregaard er gledelige, sier Bellonas Tone Knudsen.

Disse nye typene skiller seg fra dagens biodrivstoff – ofte omtalt som 1. generasjon – ved at de ikke er laget ved hjelp av innsatsfaktorer som kan brukes til mat: I Borregaards pilotanlegg skal det lages bioetanol av halm, treflis og annet avfall fra skogindustri og landbruk.

Arbeider for miljøkrav

Skal klimagassutslippene ned, er mange ulike teknologier og virkemidler nødvendig. En overgang til elbiler vil gi store reduksjoner, men elektrifisering er ikke mulig i alle deler av transportsektoren. Der kan biodrivstoff bli avgjørende.

– Også i lavutslippssamfunnet vil det være nødvendig å fly, og utslippene fra flytrafikken vil kunne kuttes med biodrivstoff, sier Knudsen.

Knudsen understreker at det trengs strenge krav til biodrivstoffenes bærekraftighet. Slike bærekraftskriterier er tema for en pågående prosess i EU. Der blir det blant annet diskutert om kriteriene skal omfatte endringer i arealbruk som følge av produksjon av biomasse. Når landområder brukes til nye formål, kan større eller mindre mengder med CO2 bli frigjort. Hvor strenge kriteriene faktisk er, er derfor avhengig av hvorvidt slike arealbruksendringer tas med. Bellona følger arbeidet tett, og vil levere inn en uttalelse til en høring som EU-kommisjonen arrangerer denne uken.

– Disse negative klimaeffektene har vist seg betydelige nok til at de bør inkluderes på en eller annen måte. Dessuten er det viktig at industrien får insentiver til å redusere dem, sier hun.

bodytextimage_2a-low.jpg Photo: Foto: Roberto Di Trani

Tror på økt bioetterspørsel

– Nettopp fordi vi ser at klare krav er nødvendig for å sikre en miljøvennlig biodrivstoffproduksjon, er vi positive til arbeidet som blir gjort for å lage nye typer drivstoff, sier Bellona-rådgiveren, som for tiden er stasjonert i Brussel for å følge opp stiftelsens arbeid med bioenergi der.

Borregaard har spesialisert seg på å utnytte alle deler av treet som tas i bruk. Dét er bra for miljøet: God ressursutnyttelse gir lavere ressursbelastning. Tone Knudsen mener dette også vil være et konkurransemessig fortrinn i fremtiden.

– Biomasse kan ha mange ulike bruksområder, og etterspørselen vil trolig øke. Vi tror derfor at aktører som benytter hele trestokken, vil vinne markedsandeler i fremtiden.

Stort sprang

I årets statsbudsjett er det satt av 100 millioner kroner til å utvikle 2. generasjons biodrivstoff. Borregaard har søkt om statlig støtte til pilotanlegget, og søknaden skal behandles av Innovasjon Norge.

– Vi håper Innovasjon Norge ser verdien i denne typen prosjekter. Det er alltid forbundet store kostnader ved slike teknologisprang som man står overfor her. Da er det nødvendig at det offentlige går inn og gjør det mulig å gjennomføre planene, sier Bellona-rådgiveren.

Kontaktpersoner for pressen:
Rådgiver Tone Knudsen (i Brussel): +32 492580693, tone@bellona.no
Informasjonsrådgiver Andreas Kokkvoll Tveit: 48103464, andreas@bellona.no

Andreas Kokkvoll Tveit

andreas@bellona.no