
IMO: Viktige grep mot begroing og vaklende steg mot nullutslipp
Rene skipsskrog og utslippskutt fra skipsfarten stod på agendaen da medlemslandene i FNs sjøfartsorgan IMO møttes i London i forrige uke. Bellona gle...
Nyheter
Publiseringsdato: 26. oktober, 2015
Skrevet av: Frederic Hauge
Nyheter
Bellona var blant de første som jublet da det nye Oslo-byrådet la fram sin erklæring. Den har ambisiøse mål og sier noe om hvordan man skal nå målene. Byrådet lover halvering av klimagassutslippene innen 2020. For å oppnå det vil de redusere biltrafikken, bygge ny T-banetunnel, drive CO2-fangst på Klemetsrud, kutte all fossilfyring og satse på sykkel og el-sykkel.
Det er lett å ha visjoner og store vyer. Regjeringen snakker for eksempel mye om det grønne skiftet, men har i løpet av sine tre statsbudsjettforslag ikke vist oss hvordan de skal få det til. Det nye Oslo-byrådet har derimot konkrete tiltak som vi tror vil ha effekt på utslippene i Oslo. Forbrenningsanlegget på Klemetsrud står alene for 22 prosent av CO2-utslippene i Oslo. Å fange og lagre denne CO2-en vil derfor ha stor effekt.
Derfor er det synd at ett forslag skal skygge for alle de andre: Bilfritt sentrum har tydeligvis engasjert, begeistret og provosert. Bilfrie bygater kan være positivt for trivselen og bymiljøet. Men noe enormt klimatiltak er det ikke.
Til NRKs «Søndagsavisa» sa jeg at dersom miljøbevegelsen bruker klima-argumentet for alle gode tiltak vi ønsker, risikerer vi å gjøre oss selv upopulære.
Dette dilemmaet støter også Bellona på, for eksempel når vi kjemper for gjenvinning av avfall: Mengden mineraler på jorda er begrenset, og man sparer mye energi på å smelte om plast og metall i stedet for å lage nytt. Matavfall kan bli til verdifull biogass. Kildesortering er altså viktig, selv om det ikke sparer fryktelig mange tonn CO2. Det er ikke alle miljøtiltak som er klimatiltak og miljøkampen er mer enn klima.
Den bilfrie byen vil ha mange unntak: Varetransport, kollektivtransport, beboere, forflytningshemmede og «transport til viktige samfunnsfunksjoner» vil kunne kjøre som før. Om man derimot krevde nullutslipp også fra varetransport og drosjer, ville man oppnå både bedre byluft – og en (liten) klimaeffekt.
Man ville også gi disse næringene en stor motivasjonsfaktor for å bytte ut bilparkene sine. Det vil igjen skape et større marked for utslippsfrie biler. Byrådet har flere andre forslag som kan bringe oss nærmere nullutslipp i transportsektoren: et fossilfritt Ruter; grønne offentlige innkjøp; omlastingssentral for varetransport inn til byen (som så kan gå på varebiler med nullutslipp) og kanskje det viktigste enkeltforslaget: nullutslippssone innenfor Ring 3 innen 2024. Det er ni år og to kommunevalg til. Bellona er mer utålmodig enn som så, men glade for politikere med samme mål i sikte. Det er dette vi vil snakke om når vi diskuterer klimatiltak. Dette er klimatiltak med internasjonale ringvirkninger.
Skal vi vinne klimakampen må vi gjennomføre både populære og mindre populære tiltak, men folk må tro at det faktisk virker. Nullutslippsteknologi, fossilfrie byer og lagring av CO2 vil ha effekt. Om Oslo klarer å sette inn det ekstra giret kan også resten av landet komme rullende etter.
Rene skipsskrog og utslippskutt fra skipsfarten stod på agendaen da medlemslandene i FNs sjøfartsorgan IMO møttes i London i forrige uke. Bellona gle...
– Det vi ser her i dag er ikke en havbruksmelding, det er en laksemelding, sa Bellonas seniorrådgiver Silje Båtsvik Risholm om den nye havbruksmeldin...
– Neste elbilgode vi skal promotere er at vi skal ha kun en fil for fossilbiler og resten av veien er til elbil og kollektiv trafikk, sa en lattermil...
– Klimameldingen var regjeringens siste sjanse til å få gjennom ny og ambisiøs politikk. Den er nå forspilt, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona...