
Skjebnetid for europeisk stålindustri
Torsdag 13.02.2024 arrangerte Bellona et forum om fremtiden til Europas stålindustri. 2025 kan bli året der vi enten omstiller og styrker stålindustr...
Nyheter
Publiseringsdato: 15. august, 2017
Skrevet av: Kjetil Grude Flekkøy
Nyheter
Den norske fiskeflåten består av 5 000 registrerte fartøy. Dieselmotorene ombord pøser ut store mengder CO2 og NOx (nitrogenoksider). Ett grep kan redusere utslippene kraftig, viser ny rapport.
Miljøet kan spares samtidig som både fiskerne og staten tjener på det økonomisk, om kystfiskeflåten elektrifiseres, viser rapporten.
– Ved å sette inn en el-motor og batteri i tillegg til dieselmotoren, kan utslippene kuttes kraftig. Om man bare regner med de 3 000 båtene i kystfiskeflåten som egner seg best for oppgradering, kan man halvere CO2-utslippene, fra 420 000 til drøyt 200 000 tonn årlig, sier Jan Kjetil Paulsen. Han er seniorrådgiver for skipsfart i miljøstiftelsen Bellona.
– Dette er et opplagt, viktig og godt grep for en næring som jobber så tett på naturen.
Jan Kjetil Paulsen, seniorrådgiver for skipsfart i Bellona
Photo:
En rapport publisert av Bellona, Nelfo, Elektroforeningen og Siemens tirsdag, viser at det er mest lønnsomt – både økonomisk og for miljøet – å oppgradere kystfiskeflåten, båter på 9-15 meters lengde. De finnes det 3 000 av i Norge, og mange av dem er gamle med en snittalder på oppunder 30 år.
Rapporten anbefaler å bygge om de nyeste, mens man heller bør skifte ut de som er over 20 år og har en motor som er over 10 år gammel. Da vil hele denne flåten kunne gå på el, med en dieselmotor i reserve.
Å få ned utslippene fra kystfiskeflåten er ett viktig grep for at Norge skal klare å innfri sine forpliktelser overfor EU: Norge må redusere CO2-utslippene fra såkalt ikke-kvotepliktig sektor (hva er det…? Se nederst) med 40 prosent innen 2030:
Dette ene grepet reduserer utslippene fra kystfiskeflåten med 50 prosent, så da er denne sektoren i havn.
– En slik omlegging kan få stor betydning for norsk verftsindustri, med opptil 3 000 nye, varige arbeidsplasser, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Nelfo.
– Batteriteknologien utvikles også raskt. Rekkevidden vil øke og prisene falle. At vi i Norge er tidlig ute, gjør at vi kan bygge en ny næring rundt batteriteknologi med stort eksportpotensiale, sier Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen.
Opp- eller ombyggingen av nye båter kan gi flere tusen nye arbeidsplasser til fiskerinæringen, som er godt spredd utover hele norskekysten.
Hver enkelt fisker må regne med en betydelig investering, men ifølge rapporten vil det likevel lønne seg for de fleste: El-motorer er mye billigere i drift, krever mye mindre vedlikehold. Dermed vil gjennomsnittsfiskeren spare ca 60 000,- kroner i året. Samtidig får de skiftet ut utstyret med noe nytt og mer effektivt.
– Staten bør bidra med investeringsstøtte. Den kan komme i stedet for støtten fiskerne får til fossilt drivstoff i dag, foreslår Paulsen. Han sier dagens ordning bremser en utvikling som kunne tjent miljøet. – På sikt vil staten spare penger, når de kan droppe drivstoffsubsidiene. Investeringsstøtten som trengs tilsvarer bare 10 års subsidier.
Gruppen bak rapporten mener man ikke kan satse på hel-elektriske båter, slik man gjør med biler. Selv med stadig bedre batterier, er rekkevidden mer kritisk til sjøs. Derfor vil den ideelle hybridbåten gå på strøm halvparten av tiden.
Etter hvert kan båter gå på strøm og hydrogen, og dermed helt unngå utslipp, mener gruppa.
*) Ikke-kvotepliktig sektor er i hovedsak landbruk, transport, avfall og bygg. Industri og også oljevirksomhet kommer dermed utenom.
Totalt slipper Norge ut ca 54 millioner tonn CO2 årlig, halvparten (47 %) fra ikke-kvotepliktig sektor.
Torsdag 13.02.2024 arrangerte Bellona et forum om fremtiden til Europas stålindustri. 2025 kan bli året der vi enten omstiller og styrker stålindustr...
I dag samlet deler av byggenæringen seg for å se på hva som skal til for å kutte utslipp i en av verdens største utslippssektor. Frida Røyne, rådgive...
Pronofa lanserte i går Purply, verdens første kommersielle matprodukt basert på tunikater. Bellonas marinbiolog Michele Legernes var til stede og hol...
– Vi frykter at instituttet i Halden ikke har fulgt loven – og det går på atomsikkerheten løs. Da er det vårt ansvar å si ifra. Vi håper at en grundi...