Den norske fiskeflåten består av 5 000 registrerte fartøy. Dieselmotorene ombord pøser ut store mengder CO2 og NOx (nitrogenoksider). Ett grep kan redusere utslippene kraftig, viser ny rapport.

• Les hele rapporten…

Miljøet kan spares samtidig som både fiskerne og staten tjener på det økonomisk, om kystfiskeflåten elektrifiseres, viser rapporten.

Batteri-hybrider

– Ved å sette inn en el-motor og batteri i tillegg til dieselmotoren, kan utslippene kuttes kraftig. Om man bare regner med de 3 000 båtene i kystfiskeflåten som egner seg best for oppgradering, kan man halvere CO2-utslippene, fra 420 000 til drøyt 200 000 tonn årlig, sier Jan Kjetil Paulsen. Han er seniorrådgiver for skipsfart i miljøstiftelsen Bellona.
– Dette er et opplagt, viktig og godt grep for en næring som jobber så tett på naturen.

Mange små i kystfiskeflåten

Jan Kjetil Paulsen, seniorrådgiver for skipsfart i Bellona Photo:

En rapport publisert av Bellona, Nelfo, Elektroforeningen og Siemens tirsdag, viser at det er mest lønnsomt – både økonomisk og for miljøet – å oppgradere kystfiskeflåten, båter på 9-15 meters lengde. De finnes det 3 000 av i Norge, og mange av dem er gamle med en snittalder på oppunder 30 år.

Rapporten anbefaler å bygge om de nyeste, mens man heller bør skifte ut de som er over 20 år og har en motor som er over 10 år gammel. Da vil hele denne flåten kunne gå på el, med en dieselmotor i reserve.

Å få ned utslippene fra kystfiskeflåten er ett viktig grep for at Norge skal klare å innfri sine forpliktelser overfor EU: Norge må redusere CO2-utslippene fra såkalt ikke-kvotepliktig sektor (hva er det…? Se nederst) med 40 prosent innen 2030:

Dette ene grepet reduserer utslippene fra kystfiskeflåten med 50 prosent, så da er denne sektoren i havn.

Eksportmarked for verftene

– En slik omlegging kan få stor betydning for norsk verftsindustri, med opptil 3 000 nye, varige arbeidsplasser, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Nelfo.

– Batteriteknologien utvikles også raskt. Rekkevidden vil øke og prisene falle. At vi i Norge er tidlig ute, gjør at vi kan bygge en ny næring rundt batteriteknologi med stort eksportpotensiale, sier Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen.

Opp- eller ombyggingen av nye båter kan gi flere tusen nye arbeidsplasser til fiskerinæringen, som er godt spredd utover hele norskekysten.

Lønner seg kjapt

Hver enkelt fisker må regne med en betydelig investering, men ifølge rapporten vil det likevel lønne seg for de fleste: El-motorer er mye billigere i drift, krever mye mindre vedlikehold. Dermed vil gjennomsnittsfiskeren spare ca 60 000,- kroner i året. Samtidig får de skiftet ut utstyret med noe nytt og mer effektivt.

– Staten bør bidra med investeringsstøtte. Den kan komme i stedet for støtten fiskerne får til fossilt drivstoff i dag, foreslår Paulsen. Han sier dagens ordning bremser en utvikling som kunne tjent miljøet. – På sikt vil staten spare penger, når de kan droppe drivstoffsubsidiene. Investeringsstøtten som trengs tilsvarer bare 10 års subsidier.

Ren fremtid

Gruppen bak rapporten mener man ikke kan satse på hel-elektriske båter, slik man gjør med biler. Selv med stadig bedre batterier, er rekkevidden mer kritisk til sjøs. Derfor vil den ideelle hybridbåten gå på strøm halvparten av tiden.

Etter hvert kan båter gå på strøm og hydrogen, og dermed helt unngå utslipp, mener gruppa.

• Les hele rapporten…

Hva rapporten viser

• Elektrifisering av kystfiskeflåten vil gi stor klima- og miljøeffekt, økt lønnsomhet for næringen og store ringvirkninger for verfts- og utstyrsindustrien.
• 2950 kystfiskefartøy kan elektrifiseres, dvs. til hybrid batteri-diesel-løsning.
• Vil redusere forbruk av diesel og utslipp med 50%.
• 60% av kystfiskeflåten er eldre enn 30 år. Det gunstigste er å bytte ut eldre fartøy med nybygg og bygge om de nyeste.
• Å bytte til batterihybrid vil reduserer driftskostnadene for fiskeren og dermed gi økt lønnsomhet.
• Forutsetter investeringsstøtte for å dekke mye av «ekstrakostnaden» til ombygging.
• Total investeringsstøtte tilsvarer ca. ti års subsidiering av fossilt drivstoff, ca. 380 mill pr år.
• Omleggingen vil kreve utbygging av landstrøm/ladepunkter i de viktigste fiskerihavnene. Elektrisk infrastruktur kan kombineres med lading av elbiler, busser og nyttetransport.
• Elavgift og nettleie (effekttariffer) må tilpasses så det ikke hindrer bruk av elektrisitet i fiskeflåten.

• Les hele rapporten…
• Sjekk hvor mye bilen din slipper ut…

*) Ikke-kvotepliktig sektor er i hovedsak landbruk, transport, avfall og bygg. Industri og også oljevirksomhet kommer dermed utenom.
Totalt slipper Norge ut ca 54 millioner tonn CO2 årlig, halvparten (47 %) fra ikke-kvotepliktig sektor.