Kilder Bellona har vært i kontakt med i Murmansk opplyser at Leros Strenght kom i havn med aluminiumsråstoff før 6. januar. Det var store mengder vann i lasten ved ankomst, som antageligvis kom fra en lekkasje i skroget. Skipet brukte en måned på å losse og klargjøre for å ta inn ny last.

– Det kan virke som lekkasjene ikke ble tettet tilstrekkelig, sier Bellonas Sigurd Enge. – Dette kan meget vel være årsaken til forliset, eller i alle fall en av årsakene. Hvordan russiske sjøfartsmyndigheter har forholdt seg til dette, har vi foreløpig ikke fått brakt på det rene.

Det står likevel klart at skipet ikke var sjødyktig ved avgang etter å ha tatt inn ny last med apatitt (gjødselråstoff). – Forliset er et resultat av grove brudd på det internasjonale maritime lovverk, hevder Enge.

160.000 kroner per oppryddingsdøgn
Norske myndigheter vil reise krav om regress for utgiftene Norge har hatt i forbindelse med forliset til Leros Strenght. Det opplyser Statens forurensningstilsyns oljevernavdeling i Horten til Bellona. Utgiftene kan fort komme opp i én million kroner. Sjansen for at norske myndigheter vil få disse pengene er svært liten.

Det har kostet 160.000 kroner i døgnet å holde oljevernberedskapen oppe, siden meldingen om oljeutslipp fra det forliste Leros Strenght kom søndag kveld. Skipet som var på vei fra Murmansk inneholdt 30 tonn diesel og 120 tonn tungolje. Cirka 35 tonn var samlet opp ved Skudeneshavn på Karmøy mandag.

SFT fortsetter sin opprydning i strandområdene, men venter ingen store oljemengder i dagene som kommer. I morgen (onsdag 12/2-97) vil det bli foretatt søk med helikopter og fly etter flere oljeflak.

Mangler kontroll
– Norske forurensningsmydigheter har etter hvert blitt dyktigere i denne typen opprydningsaksjoner, men det forebyggende arbeidet i forhold til denne typen skipsfart eksisterer ikke, sier Enge.

– Hvis vi kunne brukt pengene aksjonen vil koste til overvåkning, assistanse og kontroll av kystområdene, kunne lignende ulykker lettere forhindres. Slik situasjonen er i dag har norske myndigheter ingen mulighet til å gripe inn overfor skip som går i internasjonalt farvann langs norskekysten. I dag gir ikke regelverket Norge mulighet til å kontrollere skip som seiler utenfor territorialgrensa (seks mil fra norskekysten). Vi ser her et klart hull i lovverket, fastslår Enge.