Drager med stor trekkraft har lenge vært benyttet for å trekke folk på brett, ski og i vogner for moro. Drager er seil som er festet ved hjelp av lange snorer, og de kan derfor fly fritt i luften. Noen har form som en paragliderskjerm mens andre har design hentet fra romfartsteknologien.

Siste 25 årene er det gjort en håndfull studier omkring bruk av seil på lastebåter. Hoved årsaken til at hjelpeseil ikke er mer utbredt, er at drivstoff til skip er svært billig. Et annet problem er at mastene vil være i veiene både ved havne anløp og i forbindelse med lasting og lossing.

Drager (eller kites på ny-norsk) kan gjøre skipsseil mer anvendelig. For det første vil de ikke oppta mye av dekksplassen fordi bare wirefestene behøver å befinne seg på dekk. Vinsjer kan godt være under dekk eller ombord i en liten hjelpebåt. Ved havneanløp trekkes seglet inn og stues bort. Man trenger heller ikke store ombygninger av skipene.

Videre er dragene mer effektive enn seil. De befinner seg høyere opp i luften og har dermed tilgang til mer vind. Dette øker teoretisk trekket med 30-50% pr flateenhet. I rett medvind er fordelen enda større; fordi dragen kan beveges frem og tilbake foran skipet, vil kraften fra en drage være 4 til 10 ganger større enn fra et vanlig seil.

Men dragene har også sine ulemper. Den største er faren for at seilet faller ned foran skipet. Da kan både drage, ror og propeller ødelegges. I tillegg vil det være vanskeligheter med få den opp og ned uten bruk av mye mannskap. Bruk av helium (eller hydrogen) for å alltid holde dragene flyvende og bedre programvare for styring av vinsjene, kan avhjelpe problemene.

Det er nok ennå noen år til vi får se lasteskip med store fargerike skjermer med rederiets logo stryke forbi norskekysten, men forhåpentligvis vil sportsutgavene av dragene forbedre teknologien og øke interessen for forskning og utprøvning.