FellowSHIP-prosjektet vil ha skip som går på gass og brenselceller i stedet for diesel og forbrenningsmotor. At det er mulig, ble ettertrykkelig bevist da de presenterte en modell av et slikt skip i Søndagsrevyen 19. november i år.

Det er først og fremst Eidesvik Offshore og Det Norske Veritas (DNV) som har gått i bresjen for det nye drivstoffsystemet. De har, sammen med flere store aktører, formet industriprosjektet FellowSHIP, med mål om å utvikle full-integrerte hybrid-brenselcellesystemer i skip.

Bellonas Hauge stolt
Bellona har også bidratt til miljøprosjektet. I 2001 inngikk Bellona et samarbeid med Eidesvik om å utvikle miljøvennlige drivstoffsystemer til sjøs. Frederic Hauge er derfor svært fornøyd med tingenes tilstand.

– Dette er et utrolig spennende prosjekt som jeg er svært stolt over å være med på, sier Frederic Hauge.

Han legger til at det som nå gjøres innen maritim sektor og olje- og energisektoren er trendsettende, og at dette bør bli en storsatsning fra norsk næringsliv og norske myndigheter.

Ett skip, 22.000 biler
Gasskip på brenselsceller vil være revolusjonerende for skipsfarten. Norsk skipsfart står for hele 40 prosent av NOx-utslippene våre. Ett forsyningsskip på norsk sokkel spyr ut like mye NOx som 22 000 privatbiler. Ifølge Göteborg-protokollen, som trådte i kraft 17. mai 2005, er Norge juridisk forpliktet til å ikke overstige NOx-utslipp på 156 000 tonn innen 2010. Det er med andre ord på høy tid at noen tar dette problemet alvorlig.

Erstatter dieselmotoren
Det første skrittet mot en ny tid for skipsfarten ble tatt i 2003. Da ble verdens første gassdrevne offshore forsyningsskip sjøsatt av rederiet Eidesvik Offshore ASA. Gassdrift førte til at utslippene av NOx ble redusert med 89 prosent, og CO2-utslipp ble redusert med 23 prosent i forhold til dieseldrift. Det er med andre ord store miljøgevinster å hente på å gå over til gassdrevne skip.

Rederiet har nå bestilt sitt tredje gasskip, og det er dette skipet som blir prøvekanin for den nye teknologien. Den går ut på å bruke brenselceller, i første omgang drevet på naturgass. Brenselcelle-aggregatet skal erstatte dieselmotoren, noe som vil føre til at utslippene av CO2 reduseres med 50 prosent, mens NOx-utslippene praktisk talt blir fullstendig eliminert. I tillegg er virkningsgraden av brenselceller høy; 57 prosent sammenlignet med 37 prosent for tradisjonell dieseldrift.

Har løsningen
– Vår oppgave i dette samarbeidet har vært å ta tak i en marin anvendelse av brenselceller, sier Kjell Sandaker i Eidesvik Offshore.

– Bevegelse, sjøluft, salt og vibrasjoner – dette krever en marinisering av brenselceller. Brenselceller har sin egen karakteristikk, skipssystemet en annen, og vi har sett på brobygging mellom de forskjellige karakteristikkene slik at skipet kan få den kraften det trenger, sier Sandaker.

– Vi har vist at vi har løsningen for å få til teknologien i storskala, sa leder for prosjektet Tomas Tronstad fra DNV til Søndagsrevyen. Han sa videre at det morsomme er at utfordringen for progresjonen i prosjektet ikke ligger i det tekniske, hovedproblemet er å få finansiert prosjektet.

Uvisst når
På lengre sikt har rederiet Eidesvik planer om å bygge skip totalt basert på brenselcelleteknologi, men dette ligger et godt stykke frem i tid. I et intervju med avisen BØMLOnytt tidligere i høst sa viseadministrerende direktør i Eidesvik Offshore, Jan Lodden, at det er for tidlig å si noe om når man kan vente et slikt skip.

Dersom regjeringen mener alvor med sin miljøsatsing, har de her en glimrende anledning til å gjøre teori om til praksis og sørge for at dette prosjektet får et saftig, statlig bidrag. Så har vi kanskje et håp om å oppnå de utslippskuttene vi har forpliktet oss til.