Nytt fra EU: Skal man åpne for CO2-transport via skip?
Når Europakommisjonen forbereder seg til det neste forumet for industriell karbonhåndtering i oktober, øker fokuset på CO₂-infrastruktur, inkludert s...
Nyheter
Publiseringsdato: 6. mai, 2009
Skrevet av: Marius Dalen
Nyheter
Hovedfokus på møtet med Fylkesmannens miljøvernavdeling var å få oppdatert status på arbeidet med å rydde opp i forurenset sjøbunn. I Vest-Agder er det to områder som er på Statens forurensningstilsyns prioritetsliste for opprydding. Farsund og Kristiansandsfjorden er to av sytten prioriterte områder langs norskekysten.
Mange tiltak i Kristiansand
Kristiansandsfjorden er stedvis sterkt til meget sterkt forurenset av flere typer miljøgifter. Særlig på grunn av forhøyede konsentrasjoner av PCB, dioksiner og furaner har Mattilsynet fastsatt kostholdsråd og omsetningsforbud i deler av fjorden.
I perioden 2002 og frem til i dag har det vært gjennomført en rekke tiltak for å bedre situasjonen i fjorden. Solvår Reiten i hos Fylkesmannen orienterte Bellonas Miljøpatrulje om disse sakene:
Photo: Illustrasjon: Fylkesmannens miljøavdeling Vest-Agder
Stillstand i Farsund
Farsundsområdet er sterkt til meget sterkt belastet med forurensning. Dette er hovedsakelig en følge av avrenning fra bebyggelse og industriområder. Området er først og fremst forurenset med PCB, men kostholdsråd på konsum av sjømat er også basert på høye PAH-verdier.
Om man kan si det har blitt gjort mye i Kristiansandsfjorden er det den rake motsetningen i Farsundsområdet. Det er gjennomført noe tildekking av forurenset sjøbunn i forbindelse med boligutbygging i området men det kreves fortsatt mye for å komme i mål med den helhetlige oppryddingen. Som ofte stopper slike prosjekter opp på grunn av økonomi og uklare ansvarsforhold for forurensingen. I slike tilfeller mener Bellona at statlige midler i større grad må bevilges for å sikre fremdrift og ferdigstillelse i opprydningsarbeider.
Bekymret for slepebåtberedskap
Under møtet uttrykte Thore Egeland i Fylkesmannens miljøvernavdeling bekymring for slepebåtkapasiteten på Sørlandskysten. Bellona deler denne bekymringen. Hendelsen med tankskipet Fjord Champion som drev inn til Søgne i mars 2005 avdekket store svakheter ved myndighetenes beredskap. I Sør-Norge er det ikke etablert noen statlig slepebåtberedskap. Myndighetene har av økonomiske årsaker heller inngått avtaler med private aktører for å håndtere slike situasjoner.
Etter denne hendelsen ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle gå gjennom den nasjonale slepebåtberedskapen og anbefale tiltak. De beskriver situasjonen på Sørlandskysten på følgende måte:
”Ved en uønsket hendelse til sjøs, hvor det er behov for slepeassistanse, vil relevante ressurser lokaliseres. Kontakt opprettes med de fartøyene som befinner seg nærmest fartøyet som har behov for assistanse. Tilgjengelighet, responstid og forseilingstid for det assisterende fartøyet avhenger av hvilke oppdrag fartøyet har i øyeblikket, om oppdraget kan avsluttes umiddelbart og geografisk avstand til havarist. Kystverket har i området syd for Lofoten ikke inngått avtaler som garanterer en gitt responstid.»
Photo: Foto: Frederic Hauge/Bellona
”Det foreslås at Staten inngår en avtale om et slepefartøy med 80 tbp for området Kristiansand – Farsund. Dette vil gi en beredskap med tilstrekkelig slepekraft for området som i 95 % av de statistiske tilfellene vil kunne nå frem til havaristen i tide. Dette er det området langs kysten hvor drivtiden er kortest til land.”
Stadig økende trafikk fra Østersjøen og ut langs Sørlandskysten gjør ikke behovet mindre i fremtiden. Det er på høy tid at myndighetene innfrir hovedanbefalingen til arbeidsgruppen fra 2006.
Utsettelse for deponiforbud
Det påtroppende forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall ble også diskutert under møtet mellom Bellonas Miljøpatrulje og Fylkesmannens representanter. Deponiforbudet trår i kraft 1. juli 2009.
Thore Egeland informerte om det sannsynligvis vil bli gitt en rekke dispensasjoner det første året. Byggingen av nytt forbrenningsanlegg har tatt lang tid og det vil stå ferdig om først et års tid.
Avfall som råtner i deponier står ifølge Statens forurensningstilsyn (SFT) for til sammen 2,5 prosent av Norges totale klimagassutslipp. SFT anslår at forbudet vil føre til en reduksjon på 67 prosent av klimagassutslippene fra norske deponier innen 2040. Forbudet vil føre til økt gjenvinning av papir, treverk, tekstiler og matrester som er nedbrytbart. I 2005 gikk mer enn 600 000 tonn nedbrytbart avfall til deponi. Dette er i realiteten verdifulle ressurser på avveie, som isteden kan gjenvinnes eller brukes til å produsere energi.
Ifølge SFT vil 75 prosent av avfallet som i dag deponeres kunne gå til energiproduksjon og 25 prosent til gjenvinning som følge av forbudet. Energiproduksjon fra avfall vil være med på erstatte fossil energi.
Bellona har arbeidet for et slikt deponiforbud i nærmere 10 år. Selv om det vil måtte gis dispensasjoner fra forbudet i en overgangsperiode, er Bellonas mål at disse dispensasjonene skal være begrensede og inneholde handlingsplaner for når forbudet kan overholdes.
Når Europakommisjonen forbereder seg til det neste forumet for industriell karbonhåndtering i oktober, øker fokuset på CO₂-infrastruktur, inkludert s...
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...