Da skipet Crete Cement gikk på grunn 19. november i fjor høst, ba Bellona om innsyn både i planen rederiet hadde for å tømme ut olje fra skipet og planen for bergingen av skipet. Rederiet utleverte aldri denne informasjonen og Bellona klaget saken inn for Klagenemda for miljøinformasjon.

– Vi ønsket å ha innsyn i beredskapsrutiner for å hindre utslipp i tømme- og heveoperasjonen, sier Bellonas juridiske rådgiver Laetitia Birkeland.

– Innsyn i dokumentene vil også gi oss mulighet til å vurdere beredskapsrutiner, sier Birkeland.

Photo: (Foto: Bellona)

Skipet Crete Cement er eid av Kristian Gerhard Jepsen Skipsrederi AS. Til tross for gjentatte henvendelser til rederitet, fikk Bellona aldri se dokumentene.
”Saken er oversendt vår advokat. Vi kommer tilbake når hans svar foreligger” svarte rederiet til Bellona 27. november. Tre måneder etterpå var Bellonas krav om innsyn fortsatt ikke besvart og rederiet ble derfor klaget inn for Klagenemda for miljøinformasjon i mars 2009.

Rederiet hevdet ovenfor Klagenemda at retten til miljøinformasjon forutsetter et aktualitetskrav og at tømming og heving av skipet ikke påførte skade på miljøet. Derfor var ikke Bellona berettiget å få utlevert informasjonen.

– Et slikt argument vil være i strid med miljøinformasjonslovens hovedformål, sier Laetitia Birkeland.

– Og det vil bety at det lønner seg å trenere saken eller å la være å svare på et krav om innsyn inntil kravet ikke lenger er aktuelt, sier Birkeland.

Full seier for Bellona

Klagenemda for Miljøinformasjon har i sitt enstemmige vedtak datert 25. mai gitt Bellona full seier og gitt rederiet 30 dager for å utlevere dokumentene.

– Vedtaket er som forventet. Det som var overraskende var motpartens argumentasjon, sier Laetitia Birkeland.

Det heter i vedtaket at ”Borgerne har krav på å få ut den informasjonen bedriften er forpliktet til å sitte med (…). ”Selv om risikoen for forurensning eller miljøskade ved den konkrete begivenheten innsynkravet gjelder, ligger bak oss i tid, vil miljøinformasjon knyttet til henvendelsen kunne bidra til oppfyllelse av lovens formål. For eksempel vil dette kunne bidra til å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål”(…). Et strengt aktualitetskrav vil dessuten kunne motivere enkelte bedrifter til å utsette behandlingen av legitime krav på informasjon”.

– Vedtaket gir en god beskrivelse av hvordan retten til miljøinformasjon skal forstås og fortolkes og hvor langt plikten for den som skal utlevere informasjon går. Bellona forutsetter at rederiet vil innrette seg etter vedtaket og utlevere dokumentene, sier Laetitia Birkeland.