Stor interesse for skrogvask
For to år siden tok Bellona initiativ til etableringen av Clean Hull Initiative for å utvikle en ISO-standard om vask av skipsskrog. Nå nærmer den se...
Nyheter
Publiseringsdato: 20. januar, 2011
Skrevet av: Ruth Lothe
Nyheter
”A sustainable EU policy for the High North”. Det var overskriften på resolusjonen som Europaparlamantet vedtok i dag. Den handler om EUs framtidige Arktis-politikk, hvor bærekraft skal være en forutsetning.
EU kan vise muskler
Tre av punktene går direkte på bruk av bunkersolje i Arktis. Det første legger vekt på at EU erkjenner den store nedsmeltingseffekten i Arktis som følge av utslipp av sot (black carbon) fra skipstrafikken, og at EU derfor må foreslå strenge regler for sotutslipp fra skip som ferdes i Arktis.
Det andre punktet foreslår forbud for bruk av tungolje på fartøy som ferdes i Arktis, i på samme måte som tungolje blir forbudt i Antarktis fra 1. august i år.
Det tredje punktet handler om EUs maktmidler for å presse dette igjennom: Her foreslår Europaparlamentet at EU skal true med å nekte fartøy med tungolje om bord eller som forårsaker høye sotutslipp anløp i europeiske havner, hvis de har ferdes i Arktis. Med dette riset bak speilet håper europaparlamentarikerne at IMO vil ta saken på alvor.
Arktis spesielt sårbar
– Tungoljen er skipsfartens største miljøproblem, både når den brennes og ved akutte utslipp til sjø, sier Marius Dalen, fagrådgiver olje i Bellona.
Ved utslipp som følge av grunnstøting eller lekkasje skaper den seige bunkersoljen større miljøkonsekvenser enn noen annen olje. Den er tyktflytende og løser seg ikke opp i vann. Derfor griser den til strender og sjøfugl i mye større grad enn lettere forbindelser som marin diesel. I tillegg gir tung bunkersolje økte utslipp til luft.
Når det gjelder akutt utslipp er tungolje spesielt ille i Arktis. Naturen er mer sårbar for oljesøl og fordi det er en mye større utfordring å rydde opp etter oljesøl i arktis. Isforhold, mørke, dårlig sikt, dårlig vær og store avstander er faktorer som deler av året gjør effektivt oljevern umulig.
Utslippene til luft fra tungolje er sot (black carbon) i partikkelform, NOx, SOx og CO2. Soten legger seg på is og snø og farger langsomt store hvite overflater mørke. Sotets evne til å absorbere energien fra solskinn er en stor fare i Arktis, for det påskynder akselerasjonen av snø- og issmelting. Sotet bidrar til klimaendringer i det høye nord og til endringer i det globale klimaet ved å påvirke havstrømmer som i stor grad definerer det klimaet vi har i dag.
Store kutt i utslippene av sot og SOx er mulig hvis skipsfarten går over til renere drivstoff – i første omgang diesel og naturgass. Naturgass vil også redusere NOx utslippene med 80% og CO2 utslippet med ca 20%.
Fjær i hatten for Bellona
Punktene om tungolje og sot er resultat av Bellonas lobbyarbeid i Brussel, og kan regnes som en stor seier hvis de blir stående.
– Vi er veldig fornøyd med at disse punktene er kommet med. Dette er noe vi har jobbet mye for, sier Eivind Hoff, leder for Bellona Europa.
For mer informasjon, ta kontakt med:
Eivind Hoff, leder, Bellona Europa, tlf +32 473 480556, eivind@bellona.org
Marius Dalen, fagrådgiver, tlf 922 64 703, marius@bellona.no
Ruth Lothe, informasjonsrådgiver, tlf 905 11 493, ruth@bellona.no
For to år siden tok Bellona initiativ til etableringen av Clean Hull Initiative for å utvikle en ISO-standard om vask av skipsskrog. Nå nærmer den se...
– Tre år med svake budsjetter på klima og nå et fjerde fra regjeringen Støre. Igjen mangler det tiltak og midler som omstiller Norge i tråd med 2030-...
– Hvis Bellona ikke fantes, måtte vi ha funnet dere opp, sa generaldirektør for DG CLIMA i EU-kommisjonen, Kurt Vandenberghe, da han åpnet Bellonas C...
«Nå står de dårlige grønne nyhetene i kø» skriver Magnus Takvam på Altinget, men underspiller at grønn omstilling pågår for fullt utenfor Norge. Spør...