Av: Frederic Hauge, Faglig leder, Miljøstiftelsen Bellona og Odd Moen Salgsdirektør, Siemens Marine & Shipbuilding

Diesel er det foretrukne brennstoffet for det meste av skip på sjøen i dag. Men akkurat som dampdrevne ferjer har blitt til museumsgjenstander, er diesel nå på vei til å bli et drivstoff fra fortiden i norsk ferjefart.

I en ny studie fra Siemens og Bellona slås det fast at syv av ti ferjer i Norge kan elektrifiseres og spare miljøet for store mengder klimagasser. Og det er i tillegg lønnsomt. Å hel-elektrifisere 84 ferjer vil gi reduserte driftskostnader på hele 700 millioner kroner i året, noe som innebærer at de nødvendige mer-investeringene i ferjer og infrastruktur på 3,5 milliarder er tjent inn på kun fem år.

Økonomi er ikke lenger et spørsmål man har et negativt eller uklart svar på, elektrifisering av ferjer er nå kanskje det grepet fylkeskommunene kan gjøre som vil gi størst innsparing på budsjettene de kommende årene.

Grunnlag for å gå videre
Erfaringene fra «Ampere», verdens første el-ferje, som trafikkerer Lavik-Oppedal i Sogn og Fjordane og som allerede har tilbakelagt en distanse på en halv gang rundt ekvator, gir oss nå håndfast empiri på kostnader, forbruk og effektivitet. I tillegg har arbeidet med Ampere, som er finansiert av rederiet, gitt uvurderlig erfaring med utvikling og testing av både båt og infrastruktur. Disse erfaringene gir oss derfor det beste grunnlaget noensinne for å kunne si noe konkret om hva vi kan forvente oss ved en utfasing av dieselferjer.

Bellona-leder Frederic Hauge. Credit: Bellona

På tide å tenke større
Norsk innenriks skipsfart og fiske slipper ut 3,5 millioner tonn CO₂ i året, og norske ferjer står i dag for omtrent 10 prosent av dette. Det er ikke et ubetydelig tall det er snakk om, og akkurat som vi nå har fått 50.000 elektriske biler på veiene, må vi få til et grønt skifte i den norske ferjeflåten. Norske ferjer har en gjennomsnittsalder på 24 år, noe som er over dobbelt så gammelt som bilparken i Norge, og de overlever anbudsrunde etter anbudsrunde ved å legge på et nytt strøk maling. Nå er det på tide å tenke større.

Og hvis vi tenker stort og i de kommende årene faser inn 84 helelektriske og 43 hybridelektriske ferjer, som studien foreslår, vil vi kunne spare klimaet for hele 300.000 tonn CO₂ i året. Det årlige dieselforbruket man sparer på de 84 hel-elektriske ferjene tilsvarer en sammenhengende tankbil-kolonne fra Stortinget til Gardermoen. Hele det elektriske forbruket for de 84 ferjene kan leveres fra årsproduksjonen til 24 vindturbiner.

Tre grep
Norge har forpliktet seg til 30 prosent reduksjon av klimagasser innen 2030, også fra shipping. Investeringer i elektriske ferjer vil dermed enkelt oppfylle en tredjedel av Norges forpliktelser innen skipsfart – og det er til og med lønnsomt!

For å få til dette kreves det at politikken vi fører er fremtidsrettet og forutsigbart. Det skal sies at det er vedtatt en god, overordnet politikk i Stortinget om at nye offentlige ferjekontrakter skal stille krav til lav- eller nullutslippsferjer, men vi ser fremdeles at fylkeskommuner har prøvd å komme seg unna slike krav. Dette kan løses med tre grep:

1. Et nasjonalt ferjeforlik som konkretiserer veien fram til en ferjeflåte drevet av ren vind- og vannkraft fra land
For at aktørene i markedet skal fortsette investere krefter og ressurser i å kjempe om kontrakter på el-ferjer må det være trygghet på at det kommer flere enn én hvert tredje år, og hvis politikerne virkelig vil, kan Norge enkelt gå fra «1 til 100» ferjer på få år. Det handler om vilje til å sette felles mål, og sette midler bak målene. Dagens system er uforutsigbart og defensivt og aktørene / ferjerederiene må gis rammebetingelser som gjør det mulig å tenke langsiktig.

2. Krav til utforming og miljø må standardiseres
For å utnytte maksimalt av den innovative kraften i Norge, men unngå å kjøpe og bygge ulike ladesystemer og kaianlegg må funksjonskravene være like for infrastrukturen så vel som for ferjene. Samtidig er det avgjørende at fylkene og statlige instanser som veidirektoratet opererer etter enhetlige krav, agenda og målsetninger.

3. Staten må hjelpe fylkeskommunene med den første mer- investeringen
Økonomien i elektrifisering er svært god i lengden, men alle Norges fylker har ikke like store økonomiske muskler for å takle de første investeringskostnadene. For å komme raskt i gang og virkelig gi klimakravene prioritet nummer én, må staten bidra til at fylkeskommunene ikke blir stanset av de første mer-investeringene. Fylke må få en sjanse til å bygge opp tilstrekkelig offentlig infrastruktur.

Kan oppfylle klimamålene
Statsminister Erna Solberg og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har de siste månedene løftet el-ferjer som en viktig del av sjøfartsnasjonens grønne skifte. Nylig la også Enova frem en strategi som gir økt støtte til klimareduksjoner i sjøtransporten. Enova forventes å være en aktiv pådriver for å gi ny teknologi og klimavennlige løsninger gode levevilkår i Norge.

I flere fylker, som Hordaland og Nordland, har studien blitt en del av valgkampens debatter fordi grønn teknologi kan skape nye arbeidsplasser og sende signaler til resten av verden om at miljøvennlig teknologi er lønnsomt. Dette er veldig bra og i tråd med hva skattebetalerne krever, og politikerne kan nå virkelig bidra til å oppfylle klimamålene.

Ta imot gavepakken, pakk den opp og ta den i bruk!

Denne kronikken sto først på trykk i Stavanger Aftenblad  15.september 2015.