Manglende elektrisk infrastruktur betyr fortsatt utslipp av klimagasser. Det betyr fortsatt utslipp av NOx, svovel og sot. Det betyr unødvendig støy.

Stortinget fattet 3.mai sitt viktige vedtak om Norges klimastrategi for 2030. Det innebærer blant annet at norske verdensarvfjorder som Geiranger og Nærøyfjorden skal bli utslippsfrie fra 2026.

Samtidig pålegger Stortinget regjeringen å etablere en strategi for landstrøm innen 2025.

Jan Kjetil Paulsen, Bellona Photo:

Helt nødvendig

I tillegg til at skipene må bygges om til å kunne kjøre inn fjorden på utslippsfrie løsninger, som batteri eller hydrogen, vil landstrøm i havna være en helt nødvendig forutsetning for at skipene skal bli utslippsfrie.

Det gjør det mulig å ligge ved kai uten å kjøre skipets forurensende motorer. I tillegg må skipene kunne lade batterier eller «bunkre» hydrogen.

Sigurd Enge, Bellona Photo:

Politikerne har vist sin vilje – nå skal de vise sine evner til å omsette viljen til praktisk politikk. Det holder dessverre ikke å bare etablere en strategi for landstrøm. Det må også bevilges penger til å bygge anleggene.

Bellona har tidligere beregnet kostnadene for landstrøm i de største cruisehavnene til være i størrelsesorden to milliarder kroner. I tillegg må linjenettet langs kysten forsterkes slik at havnene får nok kapasitet til å forsyne skipene med strøm.

For å kunne oppnå målsettingen om utslippsfrie verdensarvfjorder innen 2026 må det bevilges nødvendige midler slik at arbeidet kan startes opp umiddelbart. Det er det ingen vei utenom når skipsfarten skal redusere klimagassutslippene, luftkvaliteten skal bli bedre og våre fjorder skal bevare sine unike kvaliteter.

Ikke bruk for lang tid

For cruiseskip har vi i skrivende stund INGEN landstrømanlegg i Norge. Kristiansand havn har søkt og fått penger i EU til å etablere landstrøm til cruiseskipene i havnen. I Norge har vi dessverre ikke klart å stable på beina økonomiske ordninger for at det samme skal skje for cruiseskipene i de andre havnene.

Bruker vi for lang tid i å sette i gang dette arbeidet vil det skape usikkerhet for cruiseaktørene og de vil fort kunne gå til andre destinasjoner. Norske fjorder er blant verdens mest attraktive reisemål, men for både cruiseaktøren og destinasjonene er det business som teller.

Turisme er et satsingsområde for norsk økonomi og et avgjørende næringsgrunnlag for mange kommuner. Aktiviteter og seilingsruter planlegges flere år i forveien. Blir det usikkerhet omkring rammebetingelser og hvilke krav som vil gjelde, er det fort gjort for de store rederiene å planlegge andre destinasjoner.

Denne satsingen på infrastruktur er en forutsetning for å få til det grønne skiftet, og vil være én av flere investeringer Norge må gjennomføre de nærmeste årene. Nå må gode intensjoner følges opp med penger på bordet!

Jan Kjetil Paulsen og Sigurd Enge, Bellona.

Denne kronikken sto også på trykk i Bergens Tidende 14. mai 2018.