Det var stort engasjement i paneldebatten på Bellona-forum om infrastruktur for maritim elektrifisering. Et av de mest interessante temaene var knyttet til stortingets vedtak om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026 – hva betyr dette i praksis og hvordan skal det gjennomføres?

Stortingsrepresentant Arne Nævra fra SV har vært med på å utforme Dokument 8-forslaget til Stortinget som lå til grunn for deler av vedtaket. Han fortalte at han er overbevist om at å bevare den vakre naturen og holde den fri for utslipp, er avgjørende for å tilby turistene det de kommer for å se.

Utfordringer som må løses

Olav Brattland, styreleder i Stranda Hamnevesen, var bekymret for de negative konsekvensene av reguleringene, dersom de settes i verk raskere enn det næringen klarer å tilpasse seg:

Lars Ljoen, CEO Carnival Maritime. Credit: Bellona

– Turismen er helt avgjørende for et lokalsamfunn som Geiranger, og både de store cruiseskipene og mindre fartøyer er en viktig del, sa Brattland. Han gjorde også oppmerksom på at to tredeler av turistene til Geiranger kommer til bygda på andre måter enn med cruiseskip, og at det derfor vil være feil å ensidig angripe cruiseskipene.

Lars Ljoen fra Carnival Maritime var positiv til strenge miljøkrav, og hevdet at Carnival vil finne nullutslippsløsninger som gjør at de oppfyller fremtidige krav. Om det blir med mindre elektriske båter, nullutslippsbusser eller andre løsninger vet de ikke, men de jobber med Bellona og næringen for å finne ut av dette.

Men han gjorde samtidig oppmerksom på at det tar tid å utvikle nye løsninger og det tar tid å bygge et nytt skip:

– For eksempel tok det 12 år fra de første planene om LNG-drevne skip, til sjøsetting av fartøy, fortalte Ljoen.

Myndighetene ble også kritisert av flere aktører for å stille strenge krav, uten å følge opp med en plan for hvordan denne utviklingen skal gjennomføres og hva myndighetene skal bidra med for at næringen skal kunne oppfylle kravene. Tor Johan Pedersen fra Innovasjon Norge pekte på at Carnival allerede har 40 skip med landstrømtilkobling i drift, men at det er ingen havner i Norge som kan tilby strøm til disse skipene:

– Hvordan skal Stortinget og regjeringen sørge for at energiinfrastrukturen ligger til rette i havnene for å nå kravene som har blitt stilt? spurte han

Olav Bratland, styreleder Stranda Havnevesen. Credit: Bellona

Muligheter for industrien

Flere viste likevel til mulighetene som nå åpner seg i Norge. Leder for Maritim bransjeforening i Norsk Industri, Lars Gørvell-Dahll, pekte på den fantastiske muligheten dette gir for norsk maritim industri, som i dag er verdensledende på utvikling av miljøteknologi.

Olav Bratland fra Stranda Havnevesen var også positiv til å finne nye løsninger:

– Det skal være mulig for mindre havner å finne løsninger for mindre fartøy, som ikke koster all verden. Men landstrømløsninger for cruiseskip i Geiranger vil være en stor utfordring som antakelig vil kreve ny sjøkabel, noe som nok vil koste 2-300 millioner kroner, mente Bratland.

Han ga uttrykk for det er helt urealistisk å få til noe sånt og at man da bør se etter alternative løsninger med mindre fartøy som gir mindre krevende løsninger.

– Og både regelverk og løsninger som utvikles må skje nasjonalt. Det blir feil å utvikle ensidige regler for enkelte områder. Aktørene vil raskt utnytte forskjeller i regelverket og flytte aktivitet fra ett område med strenge reguleringer til et område med mindre regulering. Og da er man like langt, sa Bratland.

Behov for samarbeid

Bellonas Jan Kjetil Paulsen var blant arrangørene av denne ukes Bellona-forum, og han konstaterer at det er mange nye reguleringer på gang:

– Dette er positivt for miljøet og utvikling av bærekraftige løsninger. De forskjellige aktørene i næringen må samarbeide om å finne nye og gode løsninger som både sikrer miljøet og gir bærekraftig utvikling for lokalsamfunnene, sier Paulsen.