Et båtliv med mindre støy, lavere utslipp og bedre naturopplevelser er innen rekkevidde, skriver Bellonas Sigurd Enge i denne kronikken som først ble publisert i Dagens Næringsliv.

Ifølge Miljødirektoratet slapp norske fritidsbåter ut nærmere 300 000 tonn CO₂ i 2022. Klimagassutslippene i Norge skal halveres innen 2030, og det er ingen grunn til å ha lavere ambisjoner for utslippskutt for fritidsbåt-flåten, enn for resten av norske utslipp.

Men det trengs en dugnad hvor alle aktører må bidra for å få til et grønt skifte på sjøen, hvor politikere, leverandører, havner, kommuner og brukere deltar.

Norge leder an

Norge har opparbeidet viktige erfaringer med å skape politikk for å fremskynde utbredelsen av elbiler på veiene. Det tok over 20 år fra Bellona importerte den første elbilen til Norge, før salget av elbiler for alvor tok seg opp.

Norge er i dag landet i verden med flest elektriske biler per innbygger. Det at det selges flere elektriske biler enn bensin og dieselbiler i Norge, er et resultat av en vellykket politikk. Den vellykkede elbilpolitikken bør gjenbrukes i omstillingen for fritidsbåt-flåten.

Vi trenger ikke 20 år for å oppnå samme suksess for fritidsbåter. Batteriene er blitt bedre og billigere, teknologien er mer tilgjengelig og forståelsen for at elektrisk fremdrift faktisk er mer effektiv og driftssikker, er etablert.

Umodent marked

Klimakrisen alle føler på, minner oss stadig sterkere på at vi må endre hvordan vi handler, både på jobb og i fritiden.

Elektriske fritidsbåter er foreløpig dyre i forhold til båter som går på bensin og diesel. Dagens marked er umodent og leverandørene trenger større volum for å kunne forsvare sine investeringer i moderne, utslippsfrie løsninger.

Samtidig er det en rivende utvikling av nye, elektriske systemer for mindre båter og båtkonsepter med lavere energibehov, som for eksempel hydrofoil og «luftputebåter», som bruker luft til å gjøre motstanden i skroget mindre.

Følg oppskriften for elektrifisering av bilparken

Det må utvikles krav og incentiver for fritidsbåter, på samme måte som med det ble gjort for personbiler. Det må gi noen fordeler å velge utslippsfrie alternativer. El-avgifter, havneavgifter, momsfritak for nullutslippsløsninger, utslippsfrie soner og offentlig støtte til ombygging og nyanskaffelser, er noen av verktøyene i verktøykassen som politikerne må åpne.

For å lykkes med det grønne skiftet i fritidsbåt-markedet vil det være avgjørende å kreve nullutslippsløsninger og tilsvarende støtteordninger for yrkesbåt-markedet. Båter som brukes i tilknytning til oppdrett, turisme og andre næringer må også få gode incentivordninger.

Det er mange brikker som må på plass for å få til denne overgangen. Første skritt er å få et bedre tilbud av båter som går på alternative drivstoff som er trygge, brukervennlige og robuste.

Så må tilgangen på drivstoff utvikles. Det jobbes med å planlegge og bygge ut ladestasjoner for elektriske båter i mange havner og det er initiativ for å skape «ladeleder» som gjør at båtførerne vet at det er lademuligheter i neste havn.

Insentivordinger må på plass

Hydrogen er et av fremtidens nullutslippsdrivstoffer for både store og mindre båter, men teknologien trenger fremdeles tid for å bli både sikker og økonomisk innenfor rekkevidde. Biodrivstoff vil være et supplement som vil bidra til å redusere bruken av fossilt drivstoff.

I dag eksisterer det ingen offentlig politikk eller incentivordninger som gir fordeler ved å velge nullutslippsbåter for privatpersoner. Det er snart kommunevalg, og fritidsbåteiere bør sjekke partiprogrammene og stemme på det partiet som legger forholdene best til rette for et utslippsfritt båtliv.