Nyheter

Lar livsfarlig beaching fortsette

<small><i>Bangladesh, 2014.</i></small>
Bangladesh, 2014.
NGO Shipbreaking platform

Publiseringsdato: 6. november, 2017

Skrevet av: Kjetil Grude Flekkøy

Indiske myndigheter støtter opp om livsfarlig opphogging, også av norske skip. Bellona stenges ute og får ikke inspisere strendene der skip hogges under svært tvilsomme forhold - med skader, dødsfall og alvorlige miljøødeleggelser.

Bellona var nettopp i India for å undersøke forholdene på Alang, en av de enorme strendene der skipsvrak «beaches». Både redere og indiske myndigheter hevder at forholdene der er blitt bedre, men nekter samtidig utenforstående å se dem i kortene.

 

Skader mennesker og miljø

– Dette er svært alvorlig. Opphugging av skip på strender er uakseptabelt. Dette er krevende og farlige operasjoner. Når det hevdes at forholdene er blitt bedre, er det å føre folk bak lyset, sier Sigurd Enge.

Han er leder for maritimt arbeid i Bellona og var selv med på besøket i India. Han mener forholdene er ille.

Rederne får betydelig bedre pris for skrapjernet når de hogger skip på slike strender, opp mot det dobbelte av hva de ville få på industrielt akseptable verft for eksempel i Kina eller Tyrkia. Ekstraprofitten betaler miljøet og arbeiderne prisen for. De siste årene har det skjedd en rekke dødsfall, og mange er blitt skadet på skipshoggings-strendene i India, Bangladesh og Pakistan.

– Denne virksomheten er en snarvei til rask profitt for noen få aktører. Det er skipsrederne, mellommennene og opphuggingsverftene som skummer fløten på bekostning av mennesker og miljø, sier Enge.

Arbeidere hogger skip uten verneutstyr Arbeidere hogger opp skip på en strand, uten verneutstyr. Credit: NGO Shipbreaking platform

Norske skip – mye gift

Fordi strand-hogging er så lønnsomt, velger mange redere – også norske – denne enkle løsningen. Skip fra blant andre Odfjell og Golden Ocean er funnet på slike strender; før var det flere.
Tross bedring, ender fortsatt noen, også fra store transportører som danske Maersk her på strendene over en årrekke.

Gamle skip inneholder store mengder miljøgifter i form av olje, bunnstoff med kobber, TBT og liknende, PCB og andre kjemikalier. I tillegg er for eksempel eksosanlegg vanligvis isolert med asbest og dermed spesialavfall som må håndteres riktig.

– Dette helsefarlige spesialavfallet kan og må håndteres på en mer tilfredsstillende måte, sier Enge.

Hogd skip Bangladesh 2014 Miljøgifter håndteres på tvilsomt vis - Bangladesh, 2014. Credit: NGO Shipbreaking platform

Mur av taushet

Bellona har jobbet mot beaching i mange år. På den siste turen forsøkte Bellona forgjeves å inspisere forholdene sammen med paraplyorganisasjonen NGO Shipbreaking Platform og en av deres andre medlemsorganisasjoner, The Toxic Link. For å komme til, har partnerne flere ganger søkt sjøfartsmyndighetene i delstaten, Gujarat Maritime Board – GMB, om dette, men uten å få svar.

ingressimage_sigurd.JPG Sigurd Enge

– Når de aldri svarer, får vi heller ikke tillatelsen vi trenger for å besøke anleggsstrendene. Dermed dekker de over og godkjenner denne livsfarlige industrien, sier Sigurd Enge.

At myndighetene ikke gir svar, kan ha sammenheng med de snarlige delstatsvalgene. Myndighetene ønsker ikke støyen som en slik inspeksjon kan medføre.

 

Mange døde

Bare det siste året har det skjedd en rekke ulykker i forbindelse med «beaching».

  • I november 2016 døde 28 arbeidere og 50 ble skadet i en eksplosjonsartet brann i Gadani i Pakistan.
  • 22 arbeidere døde på strendene i Bangladesh, mens 29 ble alvorlig skadet i 2016.
  • Tall fra Alang i India holdes hemmelige, men ifølge NGO Shipbreaking Platform var det minst to rapporterte dødsfall der i 2016.
  • Fjoråret var et av de verste årene for skipsopphugging på strender i Asia: 84 prosent av alle utrangerte skip i Europa havnet her. Elleve av dem var norske.

– Redernes og GMBs forsikringer om at forholdene er blitt bedre, er lite verdt når vi ikke få slippe til for å se det med egne øyne, mener Sigurd Enge.

 

Redere mot innstramninger

Få tar sjansen på å komme på kant med det Enge beskriver som en rå og brutal industri. Samtidig blir ikke så mange direkte berørt, siden forurensningen ikke spres innover på land eller i elvene. At livet i sjøen på utsiden rammes, går bare ut over et lite antall fiskere.

Også i fjor forsøkte The Platform å komme til på Alang, men ble stengt ute av Maersk og det europeiske rederiforbundet – The European Community Shipowners’ Associations, ECSA. ECSA har tidligere også sagt seg svært kritiske til innstramningen.

Norges Rederiforbund anerkjenner på sin side «forbedringene» på tross av at de har tatt avstand fra beaching som metode tidligere.
EU-kommisjonen arbeider med å forby beaching av EU-flaggede skip. EU jobber også med en liste over godkjente hoggerier, der sju «strandhoggerier» har søkt.

– Jeg kan ikke forstå at noen av disse strendene kan få noen godkjenning, men vi får se, sier Enge.