Lattermild statsråd klar for CO2-kutt

Ganske nøyaktig en måned i statsrådstolen har Fjellanger bak seg når hun møter Bellona Magasin og fem andre fagblader til lunsj på Engebret Café i Oslo. En glad miljøvernmininster kan konstatere at forhandlingene om nytt statsbudsjett har kommet fram til en løsning i Stortinget, uten reduksjoner i Miljøverndepartementets budsjett.

I løpet av sine fire uker som statsråd har Fjellanger allerede deltatt på ekstraordinært klimaforhandlingsmøte i Tokyo og møte i Nordisk Råd. Nå er hun "innom" Norge før hun igjen skal til Japan – for å forhandle ferdig en juridisk forpliktende klimaavtale i Kyoto.

Norge må kutte
-For regjeringen er det viktig at uansett hva man blir enige om av ulike tiltak i Kyoto, om det dreier seg om felles gjennomføring eller handel med utslippskvoter, er det viktig at tiltakene fører til reelle kutt. Kvotehandel og felles gjennomføring vil i alle tilfeller komme i tillegg til nasjonale kutt, understreker miljøvernministeren.

-Norge vil ikke få lov til å øke sine utslipp med 30 prosent, slik den forrige regjeringen la opp til. Vårt utgangspunkt er det skal forhandles fram en juridisk forpliktende og ambisiøs avtale.

I forhold til spekulasjoner om den nye regjeringen vil forandre mandatet til forhandlerne, svarer Fjellanger bekreftende: -Forhandlingsmandatet vil bli supplert med klare endringer. I dag er det lagt opp tre-fire kriterier for at Norge skal være med i sluttforhandlingene om en klimaavtale. Vi ønsker å gi forhandlerne noe mer handlingsrom. Vi må se på hvilke krav som er realistiske og hvilke vi må slakke på.

Avslører kutt-mål
Hun forteller videre at 28. november (mens Bellona Magasin befinner seg i trykken) vil regjeringen fortelle Stortinget hvor store CO2-kutt Norge går inn for. Grunnen til at dette ikke er blitt offentliggjort tidligere, er ifølge Fjellanger, at den forrige regjeringen ønsket å holde dette hemmelig, og at den nye regjeringen har hatt så kort tid på seg.

Hvordan Norge skal redusere sine utslipp vil ikke ministeren si noe konkret om. -Vi har store muligheter innen fornybar energi og energiøkonomisering, sier ministeren – og henviser til en stortingsmelding som skal komme til våren. Denne sammen med stortingsmeldingen om "grønne skatter" og arbeid som i dag gjøres Olje- og energidepartementet, skal danne grunnlaget for norske kutt.

-Det er viktig å huske at Kyoto bare er første skrittet i en prosess som skal gi nye forpliktelser. Resultatene fra Kyoto er ikke nok – hvis vi for eksempel ser i et femtiårs-perspektiv.

Den nye regjeringen er sterk motstander av de planlagte gasskraftverkene på Vestlandet. Kan den overleve en utbygging med 2000 demonstranter i Øygarden? -Det er et veldig hypotetisk spørsmål, mener Fjellanger. -Vi regner med at vi får en klimaavtale hvor Norge må redusere utslippene nasjonalt. Hvis stortingsflertallet vil starte reduksjonene av klimagasser med å bygge et gasskraftverk som vil øke de norske CO2- utslippene med nesten seks prosent, vil det bli et veldig stort ansvar for Stortinget å vise hvordan denne økningen kan tas igjen i andre sektorer, for eksempel samferdsel og i den kraftkrevende industrien.

Tvilende til vannkraftutbygging
Gasskraftverk er ikke det den eneste miljøstriden som er i vente. I forbindelse med den planlagte utbyggingen av Øvre Otta er det også varslet store miljøaksjoner. Bellona-leder Frederic Hauge har sagt at det kan bli aktuelt med aksjoner. Saken er nå til behandling i Olje- og energidepartementet.

-Det er klart hva regjeringen mener – og hva vi kommer til å konkludere med, sier Fjellanger (det vil si nei til utbygging, red.kom.).

Det siste ordet får uansett Stortinget.

-Jeg har tatt initiativ til en gjennomgang av Samlet plan. Det er viktig å se på om flere områder bør vernes med tanke på det biologiske mangfoldet. Jeg er ingen tilhenger av mer utbygging, men har mer tro på opprusting av gamle vannkraftanlegg.

På spørsmål om hun ikke frykter mangel på energi, sier Fjellanger: -I den grad vi får en energikrise i Norge vil det være en forbrukskrise og ikke en produksjonskrise. Potensialet er stort innen fornybar energi og energiøkonomisering. Mye større en ved de to planlagte gasskraftverkene.

Hun forteller videre at høyere energipriser sammen med en skatteomlegging for å få ned el-forbruket, vil være eksempler på tiltak som vil bli drøftet i arbeidet med stortingsmeldingen om grønne skatter.

Ikke monopol til NOAH
Bellona Magasin har i denne utgaven (se side 4) og forrige utgave avslørt at forurensningsmyndighetene med bruk av forurensningslovens § 31 forsøker å gi det statseide aksjeselskapet Norsk Avfallshandtering (NOAH) mer eller mindre monopol på behandling av spesialavfall i Norge. Når vi spør Fjellanger om dette er en linje den nye regjeringen vil holde seg til, svarer hun: -Det er viktig for meg at alt avfallet behandles på en forsvarlig måte, men det er ikke gitt noen signaler fra meg om at NOAH skal ha monopol.

Det som kan bli NOAHs største konkurrent, NordNorsk EnergiGjenvinning i Mo i Rana, har søkt om konsesjon til avfallsbehandling. Om selskapet får konsesjon avgjøres av Statens forurensningstilsyn (SFT). Noe vedtak er ikke fattet, men signaler fra SFT tyder på at søknaden blir avslått. Til dette sier Fjellanger at hun ikke har bedt SFT om å avslå søknaden, og at hun vil ta stilling til den hvis et eventuelt avslag til blir anket inn til Miljøverndepartementet.

Opplysningene om at NOAHs ligger over det dobbelte av sine konkurrenter på pris, kjenner ikke Fjellanger til. -Men er dette tilfellet er det et tankekors, sier hun.

Vil ikke være edderkopp
Guro Fjellanger har innsett at Miljøverndepartementet på ingen måte kontrollerer alle de store miljøutfordringene. Et problemer er at mange store miljøsaker er overlatt til andre statsråder – spesialt olje- og energiministeren. -Vi har ikke i tilstrekkelig grad innflytelse på alle de områdene vi ønsker. Blant annet ønsker jeg et bedre samarbeid mellom Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet. Ser vi på miljøteknologifondet på 500 millioner kroner – som er lagt til Miljøverndepartementet, ønsker jeg at en god del av disse pengene skal brukes til satsing på fornybar energi – noe vil vi se på sammen med Olje- og energidepartementet. Dette kan være et skritt på veien. Men jeg vil påstå at miljøinteressen er mye høyere blant fagstatsrådene i denne regjeringen enn i tidligere.

Miljøvernministeren peker på at miljøvern må gjøres sektorovergripende. -Jeg skal ikke sitte som en edderkopp. Det er viktigere å få de andre departementene til å tenke miljø, enn at jeg skal ha en finger med i spillet hele tiden.

Hvor lenge sentrumsregjeringen blir sittende er det få som tør å spå om i dag. Likevel er Fjellanger overbevist om at den kommer til å sette spor etter seg. -Det at vi er i mindretall i Stortinget setter grenser for hvor langt vi kan gå, men vi har en del områder hvor vi vil markere oss, sier Fjellanger og peker på satsing på energiøkonomisering og nye fornybare energikilder, en grønn skatteomlegging med vridning av skatt fra arbeid til forbruk, satsing på Lokal Agenda 21, en mer helhetlig arealplanlegging, styrking av plan- og bygningsloven og sterkere fokus på miljøgifter.

-Jeg føler at vi med ulike varianter vil kunne få flertall for disse sakene.

Mer åpenhet
En av Venstres kampsaker i valgkampen var mer åpenhet. Fjellanger lover også mer åpenhet i egne rekker. -Jeg har gitt klare signaler innad i systemet om at jeg ønsker en mer åpen holdning. Det skal være gode grunner for å holde informasjon tilbake. Bortsett fra personopplysninger og opplysninger som kommer i konflikt med internasjonale forhandlinger – skal det være innsyn. Vi må også finne en løsning på hvordan det skal bli mulig å få innsyn i produktregisteret med tanke på miljøgifter i ulike stoffer, uten at bedriftshemmeligheter blir avslørt (en kampsak for Fjellangers tidligere arbeidsgiver, Norges Naturvernforbund, red.kom.).

En ny verden
Fjellanger forteller at det var en noe merkelig opplevelse på bli statsråd. -Det var en litt vanskelig overgang. Du blir fort satt inn i et system og får en fast rolle. For å få plass må du slåss, forteller hun.

At hun nå beveger seg i en litt annen verden enn hun har vært vant til, oppdaget hun under et møte i Nordisk Råd for kort tid tilbake. -Jeg fikk en a-ha-opplevelse da jeg så at Norges miljøvernminister skulle holde innledningen, og det gikk opp for meg at det var Fjellanger. Det var også en stor opplevelse å representere Norge under klimamøtet i Tokyo.

Guro Fjellanger er nestleder i Venstre, 33 år og født i Bergen. Hun er gullsmedutdannet, har vært generalsekretær i Nei til EU (1991-95) og koordinator i Norges Naturvernforbund (1997). Fra partiet har hun bakgrunn som leder for Unge Venstre (1986-88) og har vært medlem av Venstres landsstyre/sentralsstyre (1986-88).