Forslag til utvidet forskrift for Statens Petroleumsfond

Vedlagt følger Bellonas utkast til miljøfremmende og lønnsomme retningslinjer for statens petroleumsfond. Vi ber med dette også om et møte med Regjeringen v/Finansminister Gudmund Restad og med Stortingets Finanskomite.

Med vennlig hilsen

Erik Sauar
dr.techn et cand.polit

Jon Gauslaa
Juridisk rådgiver

Forskrift for forvaltning av Statens petroleumsfond

Forslag til tilleggsregler om investeringsbegrensninger

Norges Bank har hevdet at enhver begrensning av oljefondet for å tilfredsstille eventuelle miljøkrav eller krav til menneskerettigheter og etisk standard vil redusere avkastningen eller øke risikoen for oljefondet. § 1 a) og § 2 i Bellonas forslag til forskrifter eliminerer dette problemet fordi forslaget tvert i mot vil føre til økt avkastning og redusert risiko for forvaltningen av Norges Nasjonalformue. § 4 beskriver muligheten for å etablere et miljøfilter med tanke på å ekskludere de selskapene som er blant de 30 % verste m.h.p. miljø innen sin bransje. Dette har historisk sett vist seg å gi høyere avkastning hvert år i de 3 årene det har vært benyttet av Storebrand Scudder.

§ 1b-e) og § 3 beskriver eksklusjonen av enkelte bransjer eller selskaper og er forslag som rent statistisk sett kan føre til redusert avkastning eller økt risiko. Det er imidlertid ingen tradisjon i Norge for at maksimering av økonomisk profitt skal være det eneste prinsipp for forvaltning av offentlige ressurser, og det er få som er uenige i at vi skal ha lover og regler i Norge som beskytter samfunn og individ mot de mest uheldige sidene av markedskreftene. Når staten agerer på internasjonalt nivå, bør det ikke være noe større problem å avstå fra investeringer i skadelig virksomhet der enn det er å avstå fra dette i Norge.

Stortinget, de ansvarlige for oljefondet og forvalterne trenger en bench mark for å vurdere kvaliteten på den forvaltningen som utøves. Det er imidlertid en svært liten jobb med dagens teknologi å lage en skyggeindeks til Financial Times og Standard & Poors’ verdensindeks der man fjerner enkelte bransjer og overvekter andre bransjer.

§ 1 Bransjer ekskludert fra Statens Petroleumsfond

Midler i Statens petroleumsfond kan ikke investeres i :

a) virksomhet basert på utvinning av fossil energi,

b) virksomhet knyttet til produksjon av atomkraft, kullkraft eller andre sterkt miljøskadelige bransjer,

c) tobakksindustri og andre sterkt helseskadelige bransjer,

d) virksomhet knyttet til internasjonal våpenhandel og våpenproduksjon,

e) andre virksomhet som er forbudt etter norsk lovgivning eller ikke ville blitt tillatt i henhold til norsk forvaltning.

En oversikt over de bransjer og virksomheter som til enhver tid er utelukket fra petroleumsfondet skal være offentlig tilgjengelig. Et selskap skal regnes å ha virksomhet innen en bransje dersom over 10 % av omsetningen i selskapet stammer fra virksomhet i bransjen.

Merknader til § 1 a):

Utformingen av kriteriene for Statens Petroleumsfond slik det fremstår i dag, er basert på et mål om å sikre en god avkastning på sikt samtidig som man søker å minimere risikoen ved å spre investeringene over hele verden og over alle bransjer. For oljefondet isolert sett er dette en riktig tilnærming. Norge har imidlertid både direkte og indirekte svært store midler bundet opp innenfor olje- og gassutvinning. Noe av disse midlene ligger i selskaper som Statoil og Hydro, noe i Statens Direkte Økonomiske Engasjement, noe i skatteinntektene fra petroleumsskatten og vanlige skatter fra oljevirksomheten, og mye ligger fortsatt i Nordsjøen som reserver for fremtiden. Med en høy oljepris blir verdien på denne oljeformuen stor. Med en lav nok oljepris forsvinner verdiene helt. Faren for en slik utvikling ble svært synlig for alle da oljeprisen vippet rundt 10 dollar tidligere i vinter, og det eneste som har fått den opp igjen siden er det høyst usikre samarbeidet om produksjonskutt i OPEC. At en så stor del av den norske nasjonalformuen hviler på dagens skjøre samarbeidet i OPEC medfører en risikoeksponering mot olje og gass som får risikoen i statens petroleumsfond til å blekne.

For Norges nasjonalformue totalt sett vil det derfor ha en risikominimerende effekt dersom oljefondet holder seg mest mulig ute av petroleums-sektoren og tilknyttede fossile sektorer som kullindustrien. Dermed reduseres Norges overvekt i oljerelaterte verdier slik at et evt. nytt fremtidig prisfall på fossil energi rammer nasjonalformuen så lite som mulig. § 1 a) er derfor økonomisk fornuftig samtidig som den sikrer at petroleumsfondet ikke investerer i en av dagens mest miljøskadelige bransjer.

Merknader til § 1 b-e):

For både den aktivt forvaltede delen og den delen av oljefondet som forblir et indeksfond vil det være rimelig og praktisk mulig å sette visse minimumskrav – krav som ikke fordrer noen reell stab av forvaltere, men som (I) sikrer at staten ikke er medeier i selskaper som åpent undergraver hovedprinsipper i norsk politikk, og som (II) sikrer at selskapene i oljefondet ikke har hovedaktiviteter som ville vært forbudt i Norge. Bransjer som i kraft av sin virksomhet påfører samfunnet rundt seg store, udekkede miljø- og helsekostnader bør utelukkes. I praksis betyr dette at man "svartelister" enkelte bransjer og utelukker disse fra aksjeporteføljen til forvalterne – det vil altså ikke medføre noen utgifter (i form av tid) for kapitalforvalterne, og reduksjonen i antall investerings-muligheter vil være relativt marginal.

Bransjene omtalt i § 1 b) er i praksis forbudt i Norge fordi de påfører samfunnet rundt seg svært store miljøulemper. Internasjonal tobakksindustri (§ 1c) påfører befolkningen verden over store lidelser og kostnader som de hittil ikke har betalt for. De kommende erstatningssøksmålene mot bransjen antyder for øvrig at dette kan bli en svært lite lønnsom bransje på lang sikt. § 1 d) er foreslått for å hindre at norsk eierskap av internasjonale våpenprodusenter skal komme i strid med stortingsvedtaket av 1954 om å ikke selge våpen til land i krig.

§ 1 b-e) vil isolert sett kunne redusere avkastningen og/eller øke risikoen til oljefondet noe. Fortjenesten i disse bransjene er imidlertid hovedsaklig et resultat av et dårlig fungerende marked ettersom selskapene i disse bransjene påfører samfunnet rundt seg svært store kostnader som de ikke betaler for. Slike ubetalte eksterne kostnader innebærer at bransjens egne regnskaper ikke gir et reelt uttrykk for verdiskapningen i selskapets aktiviteter, og fortjenesten i disse selskapene kan til en viss grad sammenlignes med simpelt, lovlig tyveri. Faren er også stor for at fremtidig reguleringer vil redusere disse bransjenes inntjening.

§ 2 Overvekt i ny fornybar energiteknologi

Forvaltere av Statens Petroleumsfond skal sikre at fondet enten investerer :

1. 3 % av midlene i virksomheter basert på ny fornybar energiteknologi eller,
2. 5 ganger mer i ny fornybar energiteknologi enn passiv indeksering skulle tilsi.

Merknader til § 2

Det er to mulige årsaker til at oljeprisen kan (for)bli lav i fremtiden, og dermed redusere verdien på Norges nasjonalformue betraktelig. Den mest opplagte er den vi nylig har opplevd, med lavere etterspørsel enn tilbud. Den situasjonen er det vanskelig for oljefondet å "forsikre seg mot". Den andre mulige årsaken er en stadig strengere klimapolitikk i verden, i form av nasjonale karbon-skatter og/eller kvoter kombinert med internasjonal kvotehandel. Et slikt klima-regime vil føre til at stadig mer av salgsinntektene fra salg av olje og gass havner hos forbrukerstatene i form av avgifter / kvotesalg. I en slik situasjon vil imidlertid de fornybare energiteknologiene få en stadig sterkere konkurranseevne. Det vil derfor være avkastningsøkende/risikominimerende for Norge å overvekte seg noe i de fornybare energiteknologiselskapene på samme måten som både oljeselskapene BP og Shell har gjort det. De har oljeøkonomier i samme størrelsesorden som den norske stat og er i dag verdens tyngste selskaper innen solenergi; dels for å minimere egen risiko, dels fordi slike investeringer har svært store vekstpotensialer.

§ 3 Rapporteringsplikt

De europeiske og nordamerikanske virksomheter som Statens petroleumsfond investerer i er forpliktet til å sende en årlig miljørapport over selskapets virksomheter til fondet. Ved vedvarende brudd på rapporteringsplikten skal investeringen i vedkommende virksomhet opphøre.

Merknader til § 3

De fleste seriøse, børsnoterte selskaper i europa og nordamerika gir ut årlige miljørapporter. Kravet vil derfor i hovedsak utelukke de mindre seriøse aktørene. Disse er ofte samtidig de selskapene som har dårligst ledelse og inntjening. I Asia har miljørapportering enda ikke blitt så vanlig slik at man risikerer å utelukke mange både økonomisk og miljømessig fornuftige selskaper ved å stille samme krav i dette området.

§ 4 Etablering av miljøfilter

For den aktivt forvaltede porteføljen skal det iverksettes tiltak med sikte på å etablere ordninger for å ekskludere virksomheter som befinner seg blant de 30 % verste m.h.p. miljø innen sin bransje.

Merknader til § 4

Et slikt filter kan i begynnelsen innføres for en begrenset del av fondet, eller det kan etableres et filter for hele fondet, men der bare 10 –20 % av investeringene gjør bruk av filteret for å utelukke selskaper. Basert på Storebrand Scudders erfaringer ser dette ut til å gi bedre avkastning enn ingen bruk av miljøfilter fordi de selskapene som er miljødårligst også ofte er de med dårligst styring på økonomien og fordi de miljødårligste blir hardest rammet av skjerpede reguleringer og nye krav fra markedet.

Storebrand Scudder sitt EVF fond fungerer på den måten at Scudder utfører de økonomiske og finansielle analysene av selskapene for å identifisere gode investeringer. Når en potensiell investering er funnet, sjekker man dernest med Storebrand sin miljødatabase for å se om selskapet også er blant den beste tredjedelen i sin bransje utfra 8 valgte miljøkriterier. Bare de investeringene som både er vurdert positivt av finansanalytikerne og av miljøanalytikerne blir foretatt. På denne måten har fondet i 3 år klart å matche eller overgå Morgan Stanleys verdensindeks samtidig som det har hatt en dokumentert lav risiko. Ekstra interessant er det å observere at Scudder har drevet et eget fond parallelt med Storebrand Scudder sitt felles miljøfond, der de samme finansanalysene har ligget til grunn, men der man ikke har benyttet noen miljøfiltrering. Det er altså et fond som er direkte sammenlignbart med Storebrand Scudders miljøfond med det viktige unntak at her er det investert i alle de selskapene som økonomene har anbefalt uten bruk av noe miljøfilter. Og det har vakt atskillig internasjonal oppsikt at fondet med miljøfiltrering av økonomenes anbefalinger i 3 år på rad har slått finansanalytikernes eget fond.

Ifølge Storebrand vil det kreve ca. 10 årsverk å etablere et slikt filter for alle aktuelle selskaper i verdenspoolen. I første omgang kan man innføre miljøfilter på en del av investeringen innen et geografisk område. Alternaitvt kan det etableres et skyggefond, der det ikke står penger i begynnelsen, men der man ser effekten over 1-3 år før man evt. følger etter med større midler.

§ 5 Generell aktsomhet

Forvaltere av Statens petroleumsfond pålegges en generell aktsomhetsplikt i forhold til miljøskadelige investeringer. Viser det seg at en har investert i virksomhet som har uakseptable miljøvirkninger skal investeringer i virksomheten opphøre.