EUs ministerråd vedtok mandag 4. desember å innføre en forskrift (direktiv) som fra 1. januar 2001 forbyr bruk av animalsk protein i fôr til blant annet drøvtyggere. Landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen hadde på forhånd varslet at han ville følge EUs vedtak nærmest uansett. Man kan selvsagt diskutere hvorvidt det var et smart trekk eller ikke. Men i forhold til den angsten og det forbrukerpresset som er kommet i kjølvannet av nye tilfeller av kugalskap, er det i det minste forståelig.

Nå viser det seg imidlertid at det ikke er så enkelt å følge opp alle vedtak i EU. På frokostmøte med et utvalg av forbruker- og miljøorganisasjoner, gjorde ministeren det klart at han ikke vil følge et eventuelt vedtak om å destruere alle dyr eldre enn 30 mnd fra 1. januar til 1. juli 2001, slik EU har vurdert. EUs begrunnelse for et slikt vedtak er å skaffe seg et slags pusterom, men det er heller ingen tvil om at dette er en grei måte å bli kvitt storfeoverskuddet på. Norge har derimot ikke et slikt overskudd, og Bellona følger derfor Landbruksministeren i hans resonnement: Destruerer Norge storfekjøtt får vi underskudd og kommer til å måtte importere. Norge er i følge EUs vitenskapskomite blant de landene med laveste risiko for kugalskap – import av storfe vil derfor neppe redusere risikoen for kugalskapsmitte, snarere tvert i mot.

Fiskemel til besvær…
På det samme møtet uttrykte Landbruksministeren usikkerhet i forhold til fiskemelet. EUs begrunnelse for å forby fiskemel til drøvtyggere, er visstnok at produksjonslinjene ikke er reine, dvs at det produseres kjøttbeinmel og fiskebeinmel om hverandre. I Norge er produksjonslinjene reine, og argumentet ikke relevant, i følge ministeren.

Hva bør så Norge gjøre i forhold til fiskemelet? Miljømessig finnes det få om noen argumenter for ikke å følge EUs linje. Brukes ikke fiskemelet til drøvtyggere, kan det brukes til å dekke det stadig økende fôrbehovet innenfor oppdrettsnæringen. Og det kan fortsatt brukes til de altetende husdyrene: Gris og kylling. Med andre ord får vi ikke noe avfallsproblem av å ikke gi kua fiskemel. Hvordan drøvtyggernes fôrbehov skal dekkes, må Landbruksministeren tenke nøye gjennom. Vi vil bare nevne at økt import av soya ikke er eneste mulighet – ubrukte beiteressurser er også tilgjengelig.

Gi kua det kua vil ha
Er det noe kjøttprodusenter og myndigheter bør lære av kugalskapskandalene, er det å tukle mindre med naturen. Kunnskapen om husdyrenes fordøyelsessystem og menyer er høy nok; vi vet hvilke husdyr som er vegetarianere (drøvtyggere), hvilke som er altetere, og hvilke som kan ha kannibalistiske tendenser. Å la kua bli både kjøttetende og kannibal, viste seg å være en særdeles dårlig idè. Å la den slippe å være fiskeetende, er derfor ingen dum idè.

Bellonas råd til Landbruksministeren er å være føre-var og følge EU også i forhold til fiskemel. Det nye fôrdirektivet blir uansett gjennom EØS-avtalen forpliktende for Norge. Dersom norske myndigheter skal forsøke å få unntak fra direktivet gjennom EØS-avtalen, kjenner vi til en rekke andre direktiver som ut i fra både helse og miljø burde vært satt under lupen. Sagt med rene ord: Å forby bruken av fiskemel til drøvtyggere vil ikke svekke det norske beskyttelsesnivået. Å implementere matsminkedirektivet vil utvilsomt gjøre det.