Å bruke tvang som virkemiddel ved vern av områder er gal veg å gå, sier Normann Aanesland professor ved Norges Landbrukshøgskole. Han tror bevaring er bedre dersom bonden av fri vilje selger eller leier ut verdifullt naturområdet til Staten. -Det er på sin plass at samfunnet som ønsker seg slike områder må betale den prisen som det virkelig koster, sier han.

Bellona: -Vil ikke da statens kostnader for å vern bli helt enorme? Som samfunnsøkonom synes jeg det der er et underlig spørsmål. Slik samfunnets verneplan fungerer nå så blir de virkelige samfunnsøkonomiske kostnadene skjult. Prisen skogeieren mottar for å bli fratatt makt over eget området er bedre nå enn det var før, men likevel relativ liten. Dette er ikke rettferdig. Samfunnet bør ha begrep over hva ting koster fordi det er alt for mange som tror de kan få både i pose og sekk.

Arnodd Håpnes i WWF mener erstatningen som skogbrukeren får tildelt er veldig god. -Grunneierne er fornøyde og vårt mål er å snarest få vernet opp mot 5prosent av skogen. I dag er bare en prosent vernet, sier Håpnes. -Dersom grunneierne er så fornøyde. Hvorfor selger de ikke områdene frivillig da? sier Aanesland.

Skumle rykter

-Det er en kjent sak at dersom det går rykter om områder som skal vernes, øker hogsten nettopp der. Et kjent eksempel kommer fra Sørlandet. En skogeier fikk tilsendt et «tullebrev» med Departementet sin orginale logo på papiret fra en han kjente. Der stod det at skogsområdet hans muligens skulle fredes. Skogeieren ordnet seg raskt en skogsentrepenør og hugget ned alt.

WWF har en annen oppfatning av dette problemet. – Det der kaller jeg forelda tankegods. Panikkhogst er ikke stort problem fordi det i dag er bedre holdninger i samfunnet. Politikken er mer bevisst og det kommer oppslag i media dersom sånne feil skjer, sier han.

Snekrer i panikk

-Redselen for å bli tatt inn under verneplan, som Plan og Bygningsloven, stimulerer også til økt hyttebygging, sier Aanesland. -sånn som regelverket er nå er det noen grunneiere som får tilgang til å bygge mens kanskje naboen er båndtvunget til å ta vare på skogen. Bonden har ikke lyst til å tape penger ved å miste retten til å bygge ut i sitt eget område. Derfor kan det fort bli fart på byggeprosjektet.

WWF kjenner også til saker der det planlegges både økoturisme og minikraftverk før områder skal vernes. -Jeg synes ikke det er riktig at et område skal ha så stor potensiell verdi at det blir steindyrt for staten å kjøpe det, sier Håpnes.

Aanesland mener problemene ved hyttebygging kan løses ved bruk av kvotesystem. -En løsning er å kreve at hver hytte skal ha 300 dekar og bonden må forholde seg til det. -Dette stimulerer til en bedre type forvaltning, sier han.

Har tro på makeskifte

Noe Aanesland og WWF enes om i sin politikk, er at Staten burde bli flinkere til å tilby makeskifte. Det betyr at skogeieren kan bytte sin verneverdige skog med andre områder. -Staten har i dag norgeshistoriens største mulighet for oppkjøp, sier Håpnes. -Norske Skog skal nå selge store mengder produktiv skog. Vi jobber nå for at Staten skal kjøpe områdene og øremerke det til verneformål, sier Håpnes.