– Goddag det er politiet. Jeg skal kontrollere om du har lov til å kjøre i utmark.

– Jada, jeg har generell tillatelse til å transportere ved i følge paragraf 3 i loven om motorferdsel i utmark. Så nå er jeg på vei bort til Nils Nilsen for å hente litt ved der.

– Er det nødvendig transport?

– Ja den er helt nødvendig fordi veden ligger utenfor vei.

Dette er en måte å omgå denne paragrafen. Dersom politiet tar seg tid til å ringe Nils Nilsen, får de vite at vår sjåfør har tillatelse for dette. En del skogeiere har for flere år siden inngått en avtale om at de skal kunne hente ved hos hverandre. På den måten har de skaffet seg mulighet til å kjøre lange turer når som helst. De mest nervøse hekter på en tilhenger/slede for syns skyld. Men de har ingen ting å være nervøse for. De følger regelverket til punkt og prikke, selv om intensjonen bak paragrafen er en noe annen.

På veien møter sjåføren vår en gammel kjenning som leier en hytte i nærheten. Han kommer kjørende på sin nye snøscooter.

– Goddag Arne, har du skaffet deg scooter du også?

– Jada, etter at forskriften ble forandret har både naboene og jeg fått oss maskiner.

– Skal du hjem siden du har med deg bagasje?

– Neida, men loven setter krav om at jeg skal transportere baggasje og utstyr. Egentlig skal skal jeg bare ned å kjøpe avisen til kona. Også er det godt med en tur ut da vet du.

Slik kan vi fantasere videre om alle mulige måter å lovlig kunne kjøre i utmark på. En ting er sikkert; dersom folk har et snev av kreativitet, blir det mye kjøring fremover. Og skadene for natur og friluftsliv er direktoratet smertelig klar over, men de er tvunget til å legge frem forslaget.

———————————————————————————————————————————————–

(Høringsuttalelsen:)

Direktoratet for Naturforvaltning,

Saksbehandler: Ingebrigt Stensaas,

Tungesletta 2,

N-7485 Trondheim


Oslo, 29/10-2001

Deres ref 2001/-2489 NATB/FR/IS

Høringsuttalelse til «Forskrift om endring av nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vann



Bellona henstiller departementet og direktoratet om å ta hensyn til at

Generelt:

Bakgrunnen for at man i 1977 fikk en egen lov om motorferdsel i utmark og vassdrag var et ønske om å demme opp for en stadig økende motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. Erfaringene fra andre land viste at slik ferdsel lett kunne bli et alvorlig miljøproblem. Loven tok ikke sikte på å begrense ferdsel som tjente nyttebehov. Det var særlig den fornøyelsespregede ferdselen som skulle begrenses.

Ved en evaluering 10 år etter innføringen av loven, kunne man konstaterte at kommunenes praktisering av loven hadde variert til dels sterkt, og at enkelte kommuner hadde fulgt en langt mer liberal praktisering av reglene enn forutsatt. Loven hadde ikke greid å demme opp for en kraftig økning i den motoriserte ferdselen i utmark og vassdrag, antallet snøscootere hadde økt fra ca. 6000 i 1975 til ca 30.000 i 1987.

I dag er det registrert 49.000 snøscootere i Norge . I tillegg kommer andre kjøretøy til bruk i terrenget. Det betyr at antallet terrengkjøretøy har fortsatt å stige kraftig. Selv om det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom antall kjøretøy og kjørte kilometer, kan vi anta at kjørte kilometer i utmark er steget tilsvarende.

Med tanke på skadene dette gir på natur, reduksjon av andre naturverdier og konsekvensene for friluftsliv og annen bruk av utmark, er det svært betenkelig at det åpnes for regler som vil bidra til ytterligere økning av motorferdselen.

Bellona er i mot at ansvaret for regelverket delvis flyttes fra fylkesmann til kommune. Dette vil føre til en svekkelse av naturverninteressene i lovverket. Kommunale byråkrater og politikere utsettes for et mye større press fra kommunens innbyggere på grunn av sosiale bånd, enn hva som er tilfelle for ansatte på fylkesnivå. Naturverninteressene vil ikke ha samme incitament for å skape et motpress.

Videre skaper denne flytting av ansvar en «allmenningens tragedie»-situasjon. Mye av naturvernverdiene er nasjonale (eller internasjonale) verdier som er i liten grad er knyttet til innbyggerens bosted, mens kjøring i utmark i mye større grad er en lokal verdi. Dette gir den logiske løsningen at kommunen prioriterer verdiene lokalbefolkningen har direkte nytte av, mens skadene av denne prioriteringen fordeles på alle nasjonens innbyggerne. Dette er en rasjonell handlemåte for alle kommunene, men det totale resultatet for kommunenes innbyggerne blir negativt. Vil virkelig myndighetene dette? Forvaltning av nasjonale verdier er nødt til å skje på et nasjonalt nivå for å oppnå et godt resultat.

Videre er det viktig når man utformer regelverket, å være klar over at reglene bare virker styrende så lenge befolkningen følger dem. Det er svært vanskelig å kontrollere ulovlig motorferdsel i utmark. Risikoen for å bli tatt er liten og kontroll er meget ressurskrevende. Bellona er derfor svært skeptisk til at regelverket forskyver kjøring fra leiekjøring til privat nyttekjøring. Vi mener at mange vil falle for fristelsen til å benytte kjøretøyene til fritidskjøring når man for eksempel har en scooter som står utenfor hyttedøra. Å tro noe annet er lite realistisk. Ved bruk av leiekjøring vil det være færre kjøretøy tilgjengelig for fornøyelseskjøring i utmark.

En omlegging av regelverket i tråd med forslaget, vil i stor grad være irreversibelt da det er vanskelig å reversere en utvikling der det er gjort store investeringer i form av kjøretøy. Det store antallet kjøretøy man allerede har tillatt, er trolig en av grunnene til at lovverket allerede er presset. Bellona mener det i stedet for en liberalisering av lovverket, burde vært en skjerping når det gjelder motorferdsel i utmark. Dette gjelder særlig for landets nordligste fylker.

Spesielt:

§3 første ledd bokstav g

I dag er det en realistisk mulighet til å kontrollere regelverket fordi man i stor grad er nødt til å ha et løyve med seg under turen. Dette løyvet krever det tid og krefter for å skaffe seg.

En regelendring vil føre til at det vil være lett å omgå regelverkets intensjon. Hvordan skal det være mulig for kontrollerende myndighet å finne ut om man virkelig skal hente ved? Det vil være svært ressurskrevende, for ikke å si umulig, å kontrollere dette. En avtale mellom en håndfull naboer om at de kan hente ved hos hverandre, gjør at det i store områder i praksis er fritt frem for motorisert ferdsel i utmark bare man har med seg en slede.

Videre sier høringsbrevet at «Den foreslåtte endringen innebærer at kommunens mulighet for å kanalisere vedkjøring til leiekjørere faller bort». Dette vil føre til at flere vil en grunn til å anskaffe seg en scooter, og det er blåøyd å ikke tro at denne vil brukes til fritidskjøring ved siden av nyttekjøringen (se ovenfor).

Ny §3 a) første ledd

Bellona mener nasjonale verdier må forvaltes nasjonalt for å få et godt resultat. Det er derfor betenkelig å gi kommunene ansvaret for å utarbeide forskriftene. Det må i såfall være mulig for fylkesmannen å gi innsigelse.

Ny §3 a) bokstav a

Bellona er svært skeptiske til dette punktet. En endring vil som høringsbrevet sier føre til økt motorferdsel i enkelte områder som i dag er skjermet for trafikk vinterstid, og det på en tid av året hvor dyrelivet er særlig sårbart. Endringen vil også føre til konflikt med friluftslivsinteressene, blant annet gi ekstra støybelastning i områder som brukes mye til friluftsliv. Når dette er fremholdt i høringsbrevets kommentarer til §3a bokstavene a og b, er det mildt sagt vanskelig å forstå hvorfor endringen er foreslått.

I tillegg til den beregnede bruken på vei, vil forslaget i praksis også åpne opp store områder rundt hyttene for fritidskjøring. Det er blåøyd å tro at man kjører scooter opp til hytta, for så å motstå presset fra tenåringssønnens som kjeder seg, om å ikke få kjøre ellers i ferien/helgen. Myndighetenes mulighet for å kontrollere ferdselen, og derved risikoen for å bli tatt, er minimal.

Videre vil man ikke bare bruke scooteren når man kommer å reiser. Det er bare å pakke med seg nok baggasje til at man oppfyller forskriften, og deretter sette seg på scooteren å kjøre for å kjøpe avisen, gå på restaurant, til slalåmbakke eller liknende.

Bellona mener det er bedre å beholde dagens ordning der man benytter leiekjøring. Dette gir mye mindre kjøring.

Ny §3 a) bokstav b

Bellona mener at dette punktet er i strid med hva som er lovens formål; begrense førnøyelseskjøringen.

Det argumenteres ofte med at stillhet er en viktig verdi når menneskene bedriver friluftsliv. Bellona vil her klargjøre at denne stillheten ikke er den samme stillheten som man oppnår ved å putte propper i ørene. Begrepet stillhet brukt i friluftslivssammenheng inneholder også søken etter fysisk ro i omgivelsene og en grad av ensomhet. Nå er det lagt inn begrensinger på hvor traséene kan legges. Siden kommunen skal forvalte forskriften, risikerer man at lokale bruksinteresser settes foran ikke-bruksinteresser og foran regionale og nasjonale verdier. Begrepet «sårbare områder» kan derfor komme til å brukes annerledes enn hva intensjonen med forskriften er.

Trolig vil det være kjøregleden som er i fokus under slike turer. Det betyr at kravet om at turen skal gå til lavuu, fjellgård eller liknende blir et meningsløst krav. Det vil ikke være noe problem å slå opp en lavuu hvor som helst for så å «besøke» denne.

I dag er skjærgården i Norge preget av motorisert ferdsel om sommeren. Det er derfor svært uheldig at man åpner for en liknende utvikling av friluftslivet på andre områder. Der utvilsomt en glede å få prøve å kjøre snøscooter, men dette bør foregå på baner, ikke ute i naturen der skaden er store.

Oppsummering

Bellona er i mot en endring av regelverket slik at naturen vil belastes med ytterligere kjøring i utmark.


Bellona henstiller departementet og direktoratet om å ta hensyn til at

• regelverket er svært vanskelig å kontrollere og at ulovlig kjøring derfor realistisk sett vil foregå i store mengder. For å unngå kjøring er det viktig å begrense antall egnede kjøretøy.
  
• mennesker tilpasser seg regelverk og benytter mulighetene som finnes for å omgå det.
  
• kommunene har større incitament til å prioritere lokale bruksverdier fremfor ikke-bruksverdier og regionale og nasjonale verdier. De vil derfor selv fatte vedtak som de ikke ønsker at andre kommuner skal fatte.
  
• denne regelendringen i praksis være irreversibel.
  

Bellona mener

• §3 første ledd bokstav g vil føre til sterk økning av kjøring blant fastboende fordi regelverket kan utnyttes, og fordi det åpner for at flere anskaffer seg egnet kjøretøy.
  
• §3 a) pkt a vil føre til sterk økning av kjøring blant turister fordi regelverket kan utnyttes, og fordi det åpner for at flere anskaffer seg egnet kjøretøy. Disse vil også brukes til ulovelig kjøring på grunn av liten kontrollmulighet.
  
• Ny §3 a) pkt b fordi denne bryter med lovens idé, og derfor er et skritt i retning av motorisert ferdsel i utmark uten yrkesmessig nytte.
  

Med vennlig hilsen

Sondre Grinna,

Miljøstiftelsen Bellona