Politisk enighet om kvotehandel

EUs miljøvernministere møttes til rådsmøte mandag 9. desember for å diskutere kvotehandel – resultatet ble politisk enighet om direktivforslaget som etablerer et system for handel med utslippskvoter innen EU.


I går deltok Bellona på en klimakonferanse i Brussel arrangert av European Business Council for Sustainable Energy Future (e5). Konferansen inkluderte presentasjoner av EUs miljøkommissær Margot Wallström og EU-parlamentariker Jorge Moreira da Silva som er oppnevnt som rapportør på kvotehandelsdirektivet.

Historisk vedtak



Miljøkommissær Margot Wallström ser på den politiske enigheten i Ministerrådet som et historisk vedtak som bringer Europa nærmere en innfrielse av kravene satt i Kyotoprotokollen. Vedtaket signaliserer at medlemslandene nå har erkjent dette som veien å gå. I forkant var det ikke gitt at vi ville få dette direktivet, sa kommissæren på gårsdagens konferanse.


Wallström mener at EU nå vil stille sterkere i framtidige internasjonale klimaforhandlinger. EU gjør med dette sin del av jobben på hjemmebane, noe som medfører at EU kan ta en aktiv rolle i liknende regimer i andre verdensdeler, og kanskje også se på muligheten for en utvidelse av EUs system. Det gjenstår imidlertid et viktig arbeid med hensyn til implementering av direktivet, la Wallström til.


Rapportør da Silva delte Miljøkommissærens oppfatning og gratulerte i sin tale Ministerrådet for å ha kommet fram til en politisk enighet som betyr at vi nå har nådd «a point of no return» når det gjelder introduseringen av et direktiv på handel med kvoter. Og at Europa etter endelig vedtak vil ha tatt et viktig skritt i retning innfrielse av Kyoto-forpliktelsene.

Europaparlamentet står på sitt



I sin tale understreket da Silva at han snakket på vegne av hele Europaparlamentet basert på de tilføyelsene som Parlamentet adopterte i sin første lesing av direktivet 10. oktober. Tilføyelsene ble vedtatt så godt som enstemmig, og Parlamentet vil holde fast ved sine krav, sa da Silva. I denne sammenheng understreket da Silva følgende poeng:


Obligatorisk deltakelse med mulighet for utelukkelse:



Medlemsland kan få muligheten til å søke Europakommisjonen for temporær ekskludering av spesifikke installasjoner og aktiviteter fram til 31. desember 2007. Når det gjelder temporær utelukkelse hadde parlamentet vedtatt en mer presis definisjon om hvem som kunne utelukkes, sa da Silva. Mens Rådet refererer til sektorer eller aktiviteter, insisterte parlamentet på at «installasjoner» skulle bety individuelle enheter ved en industriell aktivitet, understreket han.

Grønn utviklingsmekanisme, CDM:



Ministerrådet åpner for å bruk av denne mekanismen allerede fra 2005. Parlamentet vil tidligst ta i bruk denne mekanismen i 2008, sa da Silva.


Økt definisjonsområde:



Ministerrådet ønsker kun fokus på CO2 i første fase, men åpner for inkludering av flere sektorer og gasser fra 2008. Europaparlamentet vil derimot at alle seks drivhusgassene skal inkluderes fra 2005 og ønsker også å gi medlemsland muligheten til å inkludere andre sektorer og aktiviteter (f.eks. kjemikalie- og aluminiumsindustrien) allerede i første fase, sa da Silva.


Allokering:



Auksjonering av utslippskvoter er en reell allokeringsmekanisme, fremholdt da Silva. Spørsmålet er hvilken mengde som kan auksjoneres og her er Parlamentet og Rådet uenige om prosentandelen. Mens Rådet vil ha fri allokering av utslippskvotene i første fase og minst 90 % fri allokering i andre fase og dermed gi muligheten for auksjonering for de medlemslandene som ønsker det, vil Parlamentet ha 15 % auksjonering fra 2005, sa da Silva.


Både Kommisjonene og Parlamentet har uttrykt at den viktigste utfordringen nå er hvordan man skal allokere utslippstillatelsene. Nasjonale allokeringsplaner må designes slik at de ikke forstyrrer konkurransen mellom medlemsland og deres industrier. Andre viktige utfordringer er hvordan nye EU-medlemsland skal allokere tillatelsene siden deres økonomi har endret seg betraktelig siden Kyoto og spesielt med tanke på 1990-nivå.


«Pooling»:



Medlemsland kan tillate bedrifter innen samme sektor å frivillig etablere en «pool» og nominere en representant som er ansvarlig for å forvalte utslippstillatelsene på deres vegne. Det aksepteres kun frivillig «pooling» fram til 2012 og disse må preges av gjennomsiktighet og et tydelig ansvar (liability).


«Pooling» er en vanskelig problemstilling, understreket da Silva og sa samtidig at Parlamentet kun inkluderer dette av politiske grunner, for uten «pooling» ville ikke direktivet blitt vedtatt. Utfordringen nå blir å sikre at «pooling» ikke fører til en utvanning av direktivet, sa da Silva.


Neste trinn



Den politiske enigheten fra Ministerrådet vil på nytt sendes til Parlamentet for det som kalles en andre lesing. Endelig vedtak er forventet mot slutten av 2003.


I løpet av 2003 planlegger Europakommisjonen å publisere egne direktivforslag på implementering av grønn utviklingsmekanisme, CDM, og felles gjennomføring, JI, samt hvordan håndtere de andre drivhusgassene.


Norges situasjon



Det virker som det hersker store misforståelser blant norske myndigheter om Norges stilling og myndighet i forhold til dette direktivet.


Det er klare forventninger både i Europakommisjonen, Europaparlamentet og EUs Ministerråd at direktivet skal gjelde også for EØS-landene. Dette varslet EU-parlamentariker Heidi Hautala, som også er ansvarlig for Europaparlamentets juridiske vurdering av EUs klimapolitikk, på Bellonas B7-konferanse 28. mai i år. Hautala poengterte at det er viktig for Norge å komme med på et tidlig tidspunkt. Norge vil da lettere kunne tilpasse seg EUs system for handel med utslippskvoter.


Siden EØS avtalen kom i stand har Norge tatt imot over 4200 rettsakter og aldri sagt nei til et eneste ett (inkludert gassdirektivet og barnematdirektivet). Det vil derfor være helt usannsynlig å tro at Norge har mulighet til å velge å stå utenfor direktivet om handel med utslippskvoter.


Les også:


EUs direktiv om kvotehandel


EUs miljøkommissær om kvotehandel

Camilla Haugsten