Bellona har gang på gang opplevd at våre anmeldelser av miljøkrim henlegges uten reell etterforskning. Riktig nok har situasjonen blitt noe bedre i den senere tid, men fortsatt er det mange politi- og lensmannskontorer som ikke prioriterer denne typen saker tilstrekkelig høyt. Det lokale politi er dermed i uttakt med sine overordnede organer.

Miljøkrim skal prioriteres
Utviklingen de senere år bærer preg av at Stortinget og Regjeringen legger opp til en opprioritering og kvalitetsheving av politiets og påtalemyndighetens arbeid i forbindelse med miljøsaker. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) uttales det blant annet at:

«Politi- og påtalemyndigheten er de organer innenfor justissektoren som ved hjelp av forebyggende arbeid, oppsynsvirksomhet og rask og adekvat reaksjon på overtredelser av miljøvernlovgivningen, gir et viktig bidrag til å bekjempe miljøkriminaliteten.»
 
Videre sies det:

«Justisdepartementet ser det som svært viktig at arbeidet med miljøkriminaliteten følges opp i politidistriktene (…)».
 
Også riksadvokaten har gitt uttrykk for at miljøkrim skal prioriteres. Av rundskriv nr 1/2003 fremgår det blant annet at saker som gjelder alvorlig miljøkriminalitet skal prioriteres, og at slike saker skal gis forrang når det er knapphet på ressurser.

Krever umiddelbare tiltak
Prosjektgruppen som står bak politidirektoratets rapport, mener det umiddelbart må iverksettes tiltak for å løfte saksområdet opp på et høyere prioritetsnivå. Rapporten forteller at ressursbruken i forhold til miljøkriminalitet mange steder er så lav at det må betegnes som uakseptabelt.

Videre beskriver rapporten at enkelte fagetater opplever at det lokale tjenestested i visse tilfeller kan være mer opptatt av å tilsløre saken enn å oppklare den. Dette gjelder i særlig grad saker som har stor betydning for sentrale bedrifter i kommunen, for eksempel ved etterforskning av forurensning fra en hjørnestensbedrift. Dette er selvsagt uakseptabelt og rapporten mener det bør foretas tiltak for å fjerne enhver mistanke uregelmessigheter.

Vanskelig etterforskning
Det enkelte politidistrikt har ofte liten erfaring og kompetanse på etterforskning og påtalemessig behandling av miljøkriminalitet. Dette kan gi seg utslag både med hensyn til saksbehandlingstiden og kvaliteten på arbeidet som blir utført. På grunn av manglende spesialkompetanse blir ofte miljøsaker oversendt tilsyns- og kontrolletater for sakkyndig vurdering. I praksis blir deres vurdering avgjørende for den videre etterforskning og påtalemessige behandling. Det er dermed, uten lovmessig grunnlag, innført en praksis der straffeforfølging bare skjer såfremt fagetaten anbefaler det. Dette er i strid med den alminnelige hovedregelen om ubetinget offentlig påtale i slike saker. I henhold til straffeloven har politi og påtalemyndighet som utgangspunkt en plikt til å påtale straffbare overtredelser av miljølovgivningen uavhengig av hva fagetaten måtte mene.

Foreslår endringer
For å sikre at miljøkriminalitet prioriteres tilstrekkelig høyt, foreslår Politidirektoratets rapport en rekke endringer. Det foreslås blant annet å opprette egne etterforskningsgrupper for miljøsaker i politidistriktene, lage en oversikt over aktuelle sakkyndige som kan være til hjelp i etterforskningen samt heve politiets og påtalemyndighetens miljøkompetanse gjennom kurs og seminarer m.m. Videre foreslås det at hvert politidistrikt skal ha en egen påtalejurist for miljøsaker.

Betinget optimist
Jurist i Bellona, Christine Karlsen, er fornøyd med at det tas grep med sikte på høyere prioritering av miljøkriminalitet.

-Det er på tide at de signaler som er kommet fra Storting, Regjering og Riksadvokaten følges opp på lokalt plan. Forhåpentligvis skjer dette som følge av Politidirektoratets rapport.

Karlsen avventer likevel feiringen.

-Det gjenstår å se om rapportens anbefalinger blir satt ut i livet og fulgt opp i distriktene. Veien fra skrivebordsforslag til praksis er ofte lang; vi har flere eksempler på at tidligere rundskriv ikke har blitt fulgt opp av det lokale politi. Uansett er det et skritt i riktig retning, og det hilser vi selvsagt velkommen, avslutter Christine Karlsen.