Stadig økende interesse for SRI-investeringer

5f03b2a6f9942c5dc37b1631afde0be4.jpeg Photo: Foto: Norges Bank

SRI-seminar hos Storebrand Kapitalforvaltning:

Med 170 påmeldte deltagere var i hvert fall den fysiske økningen i interesse rimelig proporsjonal med utviklingen i Oslo Børs’ hovedindeks siden forrige seminar. De forvaltere og analytikere som var tilstede så i hvert fall vesentlig lystigere ut til sinns enn på samme tid i fjor. Noen milliarder gjør noe med humøret…

Storebrands konsernsjef, Idar Kreutzer, viste til en MMI-undersøkelse utført for Storebrand som viser at 55 prosent mener at det er viktig å ta etiske hensyn ved investeringer. Hele 71 prosent av oss mener det er viktig at pengene våre ikke blir investert i uetiske selskap. Kreutzer kunne også fortelle at det er en klar tendens til økende interesse for SRI-fond samtidig som det stilles større krav fra kundene.

Sett på bakgrunn av dette er det nok ikke urimelig å anta at Stortingets behandling av etiske retningslinjer for Statens Petroleumsfond vil bli fulgt med bred interesse etter fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 10. mai.

SRI-fond gir ikke dårligere forvaltning
Espen Klitzing, adm. dir. i Storebrand Livsforsikring, som har ansvaret for en betydelig portefølje med relativt strenge etiske kriterier, fortalte om egne erfaringer med både negativ filtrering og aktivt eierskap. I året som gikk valgte selskapet dessuten å utvide sine etiske kriterier til også å gjelde globale farmasi-, kjemi- og petroleumsselskaper. Riktignok luker man bare bort de 10% dårligste selskapene fra hver bransje, men dette er et riktig steg i riktig retning. Klitzing fremhevet da også at flere og strengere kriterier er under utvikling over tid. Det viktigste er imidlertid at SRI-fond ikke gir dårligere avkastning over tid enn bredt sammensatte globale aksjeindekser, noe som er i strid med de mest utbredte forvaltningsteorier. Det er selvfølgelig en del forbehold her, bl.a. så er ikke historikken lang nok, men det er absolutt mulig å plassere store beløp uten å måtte gjøre seg medskylding i brudd på menneskerettigheter og miljøødeleggelser.

Selvskryt fra Norsk Hydro
Styreformann og tidligere generaldirektør i Norsk Hydro, Egil Myklebust, hadde få sperrer i sin uhemmede skryt av selskapets fortreffelighet når det gjelder samfunnsansvar og sin egen manglende tro på om Kyoto-avtalen noen gang vil trå i kraft. Tittelen på foredraget var ”Forretningsmessig samfunnsansvar – erfaringer og utfordringer”. I all sin naivitet kunne man kanskje håpet på at han i det minste kom inn på erfaringene med noen av Norsk Hydros ”gamle synder”. Det er vel fortsatt litt å lære av 80-tallets dioksin- og kvikksølvskandaler? Om håndteringen av Hydro Aluminiums kontroversielle bauxittprosjekt i Orissa i India nevnt? Neida, industribygging i øvre Telemark var visst mer interessant. Myklebust ga dessuten den norske stat skylden for at selskapet ble engasjert i Angola på 90-tallet. Stakkars! La oss inderlig håpe at selskapets nåværende generaldirektør, Eivind Reiten, ikke blir tvunget til å leke med noen slemme barn.

Parkering, fornøyelser og atomvåpentesting i samme selskap!
Analytiker Christine Tørklep fra Storebrand Kapitalforvaltning fortalte om hvordan analytikerteamet siler ut selskaper i praksis. De er blant annet avhengige av tips fra frivillige organisasjoner.

Noen ganger kommer de borti spesielle selskaper som ikke umiddelbart kan plasseres i en bestemt kategori. Eksemplet med en børsnotert bedrift som både var engasjert i drift av parkeringsplasser, fornøyelsesparker og testing av atomvåpen er nok blant finansverdenens mer tragikomiske.

Statoil ekskludert
Ellers var det interessant å høre Tørklep fortelle at fjorårets Iran-skandale har medført at Statoil har mistet sin ”best-in-class” status (dvs. blant de 30% beste i sin bransje) og følgelig er tatt ut av investeringsuniverset til noen av Storebrands fond. Oljeselskapet vil imidlertid bli inkludert igjen så snart de annonserte opprydningstiltak er gjennomført.

Graverutvalgets innstilling
Utvalgets leder, professor Hans Petter Graver, gikk kort gjennom innstillingens hovedpunkter. Dette var selvfølgelig kjent stoff ettersom den ble offentliggjort i juni i fjor. Det interessante var imidlertid Gravers imøtegåelse av noe av den kritikk som er fremkommet i etterkant, bl.a. i en lang rekke høringsuttalelser. Det var særlig kritikken om innstillingens mangel på proaktiv strategi som ble kommentert. Graver hevdet hardnakket at anbefalingen om å utøve eierskap for å sikre finansielle interesse er proaktivt og at det er viktig å ikke forkludre skillet mellom forvalteransvar og politikeransvar. Norges Bank kan ikke drive politikk ifølge Graver. Dette kan Bellona gå med på, men poenget med å lage etiske retningslinjer er nettopp at de skal danne grunnlaget for mest mulig operasjonelle kriterier som gjør at Norges Bank skal slippe å gjøre egne, subjektive politiske vurderinger. Norges Banks rolle som forvalter er å sørge for å få høyest mulig avkastning og utøve nødvendig eierskap innenfor de etiske/politiske retningslinjer som er vedtatt. I Bellonas forståelse av proaktiv strategi ligger imidlertid også en utstrakt bruk av positiv filtrering, slik Storebrand gjør det i sine ”best-in-class” fond. Dette blir ikke anbefalt i utvalgets innstilling. Graver kommenterte dette og sa at Finansdepartementet i første omgang skal vurdere slike kriterier i forbindelse med evalueringen av det særskilte Miljøfondet som også blir fremlagt i revidert nasjonalbudsjett i mai.

Gravers avsluttende utsagn om at utvalgets innstilling ikke er det siste skrittet, men det første, er vel verdt å legge merke til selv om hans innflytelse i den videre prosessen er ytterst begrenset. La oss håpe at de ansvarlige i Finansdepartementet og stortingsflertallet sørger for at det første skrittet blir stort.

Journalist i Norwatch, Pia Gaarder, sa i sitt foredrag at hun oppfatter at retningslinjene i den foreliggende innstillingen er laget for å tilfredsstille opinionen og for svake til å forebygge, men tross alt mye bedre enn ingen ting. Hun fremhevet at et problem med å bruke uttrekk som strategi er at de avsløringene man er avhengige av for å finne de virkelig dårlige selskapene er svært ressurskrevende og at det dermed blir en vilkårlighet i hvem som avsløres. Likevel må man ikke være redd for å ”straffe” bedrifter med utelukkelse. Bellona er enig i at man som et føre-var tiltak bør ekskludere selskaper der det er skjellig grunn til mistanke om at det begått overgrep inntil nærmere undersøkelser eventuelt viser det motsatte.

Internasjonal vekst i fond under SRI-forvaltning
Leder for Storebrand SRI, Aslak Skancke, gikk gjennom den kraftige veksten i både antall fond og kapital under SRI-forvaltning og noen interessante trender internasjonalt. Det er spesielt gledelig for Bellona å registrere at det blir stadig mer åpenhet omkring investeringer og mer konstruktiv dialog mellom selskaper og interessenter. En annen spennende trend som Skancke trakk frem er at handel med CO2-kvoter er i ferd med å bli en realitet og vil bli en viktig faktor fremover.

At det nå blir stadig klarere at SRI-kriterier lar seg kombinere med god avkastning gir dessuten grunn til å tro på sterk vekst i dette markedet fremover. I tillegg synes selvfølgelig Bellona at det er morsomt at det blir flere og mektigere aktører som går verdens børsgiganter nærmere etter i sømmene og stiller krav.

Men hvor er resten av bransjen?
Storebrand har vært ledende på dette området i Norge, og ifølge dem selv og Mistra også internasjonalt, i en årrekke. Det er selvfølgelig vel og bra, men når kommer konkurrentene etter? Med et hederlig unntak fra KLP er det en øredøvende taushet fra de andre finanskonsernene. Bellona er klar over at det finnes noen andre småfond med visse etiske kriterier, heriblant miljø, i de norske storbankenes spareproduktlister, men vi savner et offensiv satsning der Storebrand blir utfordret, gjerne med nye kriterier, metoder og konsepter.

Aksjefond med klimasikring
Flere av storbankene har de siste årene tjent rått på salg av ulike spareprodukter med kurssikring. Den pågående globale klimaendringen er en mye større trussel mot vår fremtidige velferd enn paranoide aksjeindekser og schizofrene finansanalytikere. Hvorfor ikke lansere aksjefond med klimasikring der man systematisk luker ut selskaper som ikke vil eller kan tilpasse seg fremtidens utslippskrav?

De fleste presentasjonene som ble holdt finner du her