Offentlig pensjonsfond i California investerer 200 millioner dollar i miljøteknologi

5f03b2a6f9942c5dc37b1631afde0be4.jpeg Photo: Foto: Norges Bank

«The California Public Employees’ Retirement System» (CalPERS), som er USAs, og dermed et av verdens, største pensjonsfond med over 1.100 milliarder kroner under forvaltning, kunngjør i en fersk pressemelding at de har lansert et nytt investeringsprogram for miljøteknologi. Fondet vil de nærmeste årene investere opp til 200 millioner dollar (nær 1,4 mrd. kroner) i selskaper som driver med vind- og solenergi, hydrogenbrenselsceller, avsaltning av sjøvann, gjenvinning av gråvann og utvikling av produkter som bruker resirkulerte materialer.

Skal tjene penger 
Det californiske pensjonsfondet, som er noe større enn Statens Petroleumsfonds ca. 900 milliarder kroner, gjør ikke dette av idealistiske årsaker. Styreformannen, Sean Harrigan, uttaler i pressemeldingen at de ved å etablere dette nye investeringsprogrammet «pløyer nytt land» og regner med å styrke sine langsiktige, strategiske investeringsmuligheter. Han sier videre at «Miljøteknologi har lovende langsiktige avkastningsmuligheter samtidig som det bidrar positivt i en global sammenheng.»

Programmet er svært grundig gjennomtenkt, og fondets investeringsstab har i forkant hatt omfattende kontakt med inntil 200 bransjeeksperter fra en rekke selskaper, universiteter og andre institusjoner og statlige organer. I følge Rob Feckner, styreformannen i CalPERS Investment Commitee, er planen å fokusere på investorer som har vist hva de er gode for og samtidig unngå overeksponering innen enkeltområder. Dette skal oppnås ved å spre satsingen mellom sektorer og geografiske områder. Dette er helt avgjørende for i det hele tatt å kunne investere i en del av økonomien der investeringsmulighetene fortsatt er begrensede.

Men hva med Miljøfondet? 
Som vanlig ble det ikke lagt frem en separat porteføljeoversikt for det norske Miljøfondet samtidig med hovedporteføljen. Den kom først noen dager etter den store pressekonferansen tidligere denne måneden, og skled da bare helt anonymt inn på Norges Banks nettsider. Det er tydelig at verken Finansdepartementet eller vår sentralbank er særlig stolte over denne bastarden av et fond, siden den hvert år blir forbigått i stillhet. Imidlertid er det en del interessant å finne her for den som tar seg bryet med å lete opp porteføljen og gå gjennom den i detalj. Oversikten for 2003 var ikke noe unntak:

Brenselsceller er ut! 
Verdens ledende brenselscelleprodusent, canadiske Ballard, er ikke lenger funnet verdige til å inngå verken i den ordinære porteføljen eller Miljøfondet. Petroleumsfondet hadde Ballard-aksjer for nesten 20 millioner kroner ved årsskiftet 2000/2001 da kursen var nesten på topp. Fondet hadde også fortsatt aksjer i selskapet for 5,1 millioner kroner 31.12.2002 da kursen var en tiendedel av det den var 3 år tidligere. Det er unektelig synd at det kan synes som om fondets forvaltere satset da kursen var på topp og kvitter seg med alt nær en historisk bunn… Andre viktige selskaper i denne fremtidige vekstbransjen klarte vi dessverre ikke å finne. Det går sannsynligvis ennå noen år før brenselscelleprodusentene begynner å tjene penger, men når de kommersielt tilgjengelige produktene først begynner å rulle ut av fabrikkene får vi håpe at Petroleumsfondet har sørget for å posisjonere seg skikkelig igjen.

Vi gjør verden varmere og villere 
I tråd med hva man kan forvente av Statens Petroleumsfond som i dag er praktisk talt helt uten etiske retningslinjer (med unntak av forbud mot investeringer i produsenter av antipersonellminer) finner vi som vanlig en betydelig del av fondet investert i en lang rekke virksomheter som aldri ville vært tillatt å operere i Norge. Det er derfor ikke uventet at vi finner både kjernekraftverk, store våpenprodusenter, noen av verdens verste olje- og kullselskaper og flere enkeltvirksomheter som er dømt for alvorlige brudd på menneskerettigheter og miljølovgivning. Verre er det at også Miljøfondet er nedsyltet med mange av de samme selskapene for tredje året på rad.

Formuen opp i røyk 
Drøyt 4 milliarder kroner av Statens Petroleumsfond er plassert i 14 ulike tobakksselskaper, noe som er en betydelig økning i forhold til de siste årene. Også Miljøfondet har sin andel tobakksaksjer. Bellonas gjennomgang avdekket minimum 6 selskaper med tobakksrelaterte produkter som hovedsatsning. Til sammen godt over 6 millioner kroner av våre fremtidige pensjonspenger har et statlig miljøfond plassert i slike bedrifter. Graver-utvalget gikk i sin innstilling ikke inn for negativ filtrering av tobakksaksjer til tross for at Staten bruker store beløp årlig på å behandle helseproblemer som er direkte relatert til røyking i tillegg til holdnings- og informasjonskampanjer. Er stortingsflertallet og den norske befolkning virkelig komfortable med at vi er store eiere i en bransje som er beryktet for sine forretningsmetoder, forårsaker betydelige helseskader nasjonalt og internasjonalt og dessuten produserer sine varer på en svært lite bærekraftig måte? Er det noen logikk i at nasjonen har plassert en betydelig del av våre fremtidige pensjonsmidler i en bransje som vi samtidig bekjemper? Høringsuttalelsene til Graver-utvalgets innstilling viser i hvertfall at Helsedepartementet og en rekke organisasjoner går inn for å ta ut tobakksbransjen fra fondets investeringsunivers.

Evaluering av Miljøfondet 
Også det særskilte Miljøfondet gjennomgår for tiden en grundig evaluering. Denne skal fremlegges i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 10. mai samtidig som Finansdepartementets behandling av Graver-utvalgets innstilling og de innkomne høringsuttalelsene skal være klar.

Bellona har i sine innspill til evalueringen av Miljøfondet bl.a. påpekt at et slikt fond først og fremst må fokusere på selskaper som er best i sin branje og som driver med fremtidsrettet miljøteknologi og produkter som faktisk vil kunne tjene på en fremtidig utvikling med stadig strengere miljøkrav. Skal et slikt fond kunne bety noe, det være seg som foregangsfond når det gjelder investeringsprofil eller som aktiv eier, er det dessuten viktig at beløpet økes betraktelig. Av den opprinnelige innsatsen på 2 milliarder kroner er det nå bare 1,5 milliarder igjen, og det er det ikke mange som legger merke til i en finansverden der selv dagsomsetningen i mange aksjer overgår dette beløpet. Dagens Miljøfond er ikke noe annet enn en knapt nok grovsiktet og profilløs mikroutgave av hovedfondet og bringer således bare ordet «miljø» i vanry.

La oss håpe det blir siste gangen vi må irritere oss over at staten misbruker ordet miljø i denne sammenhengen. Det er ingen grunn til at ikke Norge skal kunne dra nytte av de samme spennende avkastnings- og utviklingsmulighetene som CalPERS nå har identifisert.

Den originale pressemeldingen fra CalPERS

Miljøfond-porteføljen klemt sammen på 27 tettskrevne sider finner du her (.pdf-format)