KOMMENTAR:

Det er med en viss forundring Bellona har registrert de siste tre dagers reaksjoner på Regjeringens fremleggelse av forslag til etiske retningslinjer for Statens Petroleumsfond. Med få unntak har de fleste uttrykt stor begeistring for at vår felles aksjeportefølje ikke lenger skal tillates investert i hva som helst.

Framtiden i Våre Hender kommenterer forslaget slik på sine nettsider:

”Framtiden i våre hender gratulerer finansminister Foss med sin snuoperasjon, og er imponert over at han har gått fra å være motstander av etikkvurderinger i oljefondet til nå å fremme forslag om dette overfor Stortinget. Dette tyder på at Graver-utvalget har gjort en solid jobb og at Høyre nå innser at butikk og etikk ikke er adskilte størrelser, sier daglig leder Arild Hermstad. Dette er en stor dag for oss som har kjempet for slike retningslinjer, og det er på mange måter en litt uventet rask seier.”

Jo, jo, hvis man mener at de foreliggende forslagene er så radikale at Foss nærmest må ha gjennomgått en omvendelsesprosess, og nå fremstår som en nyfrelst miljøvern- og menneskerettighetsaktivist er det jo klart at det er grunn til å glede seg. Slik forslagene er formulert er de imidlertid så runde og ukontroversielle at nesten hvem som helst vil finne noe som kan tolkes som en seier for sitt syn. Bellona tror ikke at finansministeren føler at han har solgt sjela si. Det er nok heller andre i Regjeringen som har måttet svelge kameler… (se lenger nede).

Sosialistisk Venstreparti tar helt av i sin kommentar:

”Dette er en kjempeseier og noe SV har jobbet for i mange år. Det er vanskelig å overvurdere betydningen av dette. Det setter Norge helt i fronten når det gjelder etisk handel og investeringer, og kan gjøre Norge til en finansiell stormakt innen slik handel, sier Øystein Djupedal, finanspolitisk talsmann i SV.”

Det er etter Bellonas oppfatning grunn til en atskillig mer nøktern forventning til hva som i praksis blir endringene. Med unntak av enkelte våpentyper (som kun blir produsert av et lite antall bedrifter) er det ikke foreslått å filtrere bort en eneste bransje. Det er fortsatt rikelig rom for å investere i kuler og krutt, for å si det mildt. På side 63 i St. meld. nr. 2 – Revidert nasjonalbudsjett 2004 står det:

”Kriteriene for å filtrere ut eller utelukke selskaper bør etter departementets vurdering være strenge. Filtrering og uttrekk må veies opp mot den etiske forpliktelsen overfor fremtidige generasjoner til å sikre en god langsiktig avkastning, mot sannsynligheten for å endre selskapers atferd gjennom eierskapsutøvelsen og mer generelt mot andre virkemidler staten har til rådighet.”

Det er ikke mye som tyder på at departementet vil godta nevneverdige avvik fra fondets referanseindekser eller at man virkelig tar inn over seg hva som blir de økonomiske konsekvensene av f.eks. klimaendringene. Det er greit å ta etiske hensyn så lenge det ikke koster noe…

På side 56 skriver departementet:

”Utvalget advarer likevel mot overdrevne forventninger til hva man kan oppnå gjennom eierskapsutøvelsen og peker på at det neppe vil være slik at de tema som har størst oppmerksomhet i opinionen ut fra et etisk engasjement, uten videre er sammenfallende med hva store kapitalforvaltere vil prioritere å fokusere på av hensyn til å beskytte langsiktige aksjonærverdier.”

Hvordan Djupedal kan tolke dette som et fantastisk fremskritt er ikke lett å skjønne, men når man starter på et tilnærmet nullpunkt blir enhver endring relativt stor.

Ingen forslag tatt til følge
Det er verdt å legge merke til at ingen av de mange forslagene til endringer som bl.a. mange frivillige organisasjoner (inklusive Bellona) har kommet med har blitt tatt til følge.

At det erkekonservative embetsverket i Finansdepartementet har stor innflytelse over den økonomiske politikken som til enhver tid føres i Norge er ingen nyhet. Når dette kombineres med en regjering som ikke tør å ta noen offensive beslutninger som faktisk får vidtrekkende konsekvenser, ender man med et forslag til etiske retningslinjer for Statens Petroleumsfond som er helt likt det Graver-utvalget la frem i fjor sommer. De mange innvendinger og gode forslag som en lang rekke frivillige og kommersielle aktører kom opp med i høringsrunden ble i beste fall bare lest og referert til.

Ikke engang KrF-leder Dagfinn Høybråtens eget departement fikk gjennomslag for sitt ønske om å filtrere bort tobakksindustrien fra fondets investeringsunivers. Et forslag som er prinsipielt riktig og viktig, og som dessuten ville vært konsistent med den rådende helsepolitikken.

Det er noe som heter at ”det beste er det godes verste fiende”. Bellona innrømmer derfor gjerne at det er positivt at Norge som første land i verden lar sin finansielle formue bli forvaltet etter såkalte etiske retningslinjer. Det som er synd, er at Graver-utvalget, og nå sist Finansdepartementets eget embetsverk, i sin petimeteraktige streben etter maksimalisering av den finansielle risikojusterte avkastning og ”overlappende konsensus” ikke har turt å komme opp med mer offensive forslag.

Ut fra et føre-var-prinsipp er det bedre å utelukke enkelte selskaper/bransjer man er i tvil om enn å risikere å inkludere et mye større antall selskaper som kan så tvil om våre myndigheters evne og vilje til å føre enn konsistent politikk.

Er Petroleumsfondet en sikring mot dårlige tider?
Bellona skulle gjerne sett en analyse der norsk økonomis totale sårbarhet overfor f.eks. svingninger i olje- og gassprisene, og oppfyllelse av internasjonale miljøforpliktelser ble gjennomgått. Det faller utenfor Bellonas kompetanse å gjøre en slik studie, men det må i høyeste grad være relevant for den finansielle risikostyringen av vår nasjonalformue. Rent intuitivt virker det i hvertfall ikke logisk at et fond som skal virke som en buffer mot nedgangstider i norsk økonomi også skal være tungt eksponert i internasjonal petroleumsindustri.

Når oljeprisen går sterkt opp, medfører dette at oljerelaterte aksjer stiger i kurs i forhold til de fleste andre bransjer. Dette gjør at den relative vektingen i de indekser som Petroleumsfondet følger øker og forvalterne må kjøpe flere oljeaksjer til høyere kurser for å følge referanseindeksen. Det betyr at forvalterne må kjøpe en mindre andel aksjer i selskaper som bruker mer energi enn de produserer når nye innskudd i fondet gjøres. På denne måten vil altså en stadig større andel av vår felles sparing plasseres i oljeprisavhengige investeringsobjekter. Når oljeprisen går ned igjen vil det oppstå store kurstap. I tillegg vil selvfølgelig statens direkte og indirekte skatteinntekter gå ned, samtidig som arbeidsledigheten går opp og statens utgifter stiger på grunn av behovet for å stimulere innelands økonomi. Mener virkelig Finansdepartementets økonomer at det er en fornuftig risikospredning for en høyst oljeavhengig nasjon å plassere sine sparepenger i oljeaksjer som er avhengige av mange av de samme faktorer som vår økonomi forøvrig?

Er alternativet til å la oljen forbli under havbunnen å pumpe den opp, selge den og kjøpe oljeaksjer i selskaper med dårligere miljøstyring og reserver i mer sårbare områder? I såfall; la den ligge! Hvorfor skal vi bruke store ressurser på å ta denne oljen opp av Nordsjøen for så å bruke pengene på å kjøpe oss inn i oljeselskaper som vil produsere i f.eks. verneområder på tundraen i Alaska? Så skal oljen derfra selges og pengene igjen investeres i for eksempel – ja nettopp: Barentshavet?

Hvis Norge skal være en troverdig pådriver i internasjonale klimaforhandlinger i årene som kommer kan vi ikke fortsette å investere oljepenger i olje- og kullaksjer. For vår egen og fremtidige generasjoners skyld må det legges en langsiktig plan for å kanalisere en betydelig del av dagens ikke-fornybare inntekter i investeringer i bærekraftige energisystemer som kan bidra til både finansiell avkastning og løsning på de globale klima- og luftkvalitetsutfordringene.

De klarer det i California
Det offentlige pensjonsfondet i California, CalPERS (som er omtrent like stort som vårt hjemlige Petroleumsfond), har sett dette potensialet ut fra et rent forretningsmessig synspunkt. Hvorfor kan da ikke norske myndigheter investere våre felles sparepenger i bedrifter og teknologier på en slik måte at Norge også får økonomiske insentiver for å kjempe frem mest mulig offensive klimatiltak. Et engelsk ordtak sier ”Put your money were your mouth is”. Hvis vi virkelig vil ha en fornybar fremtid og innser at utslippsfri teknologi må, og vil, bli en udiskutabel vinner i fremtiden, er det en smule pussig at betydelige deler av nasjonens finansielle sparing fortsatt skal gå inn i selskaper som ikke vil tjene på strengere miljøkrav. Er det ikke uetisk å sette sparepengene til kommende generasjoner av nordmenn i virksomheter som norske myndigheter av miljøhensyn bør kjempe mot?

Miljøfondet legges ned!
Det etter Bellonas oppfatning en svært dårlig idé å legge ned Miljøfondet nå bare fordi hele Petroleumsfondet snart får etiske retningslinjer. Det er ingen tvil om at det særskilte Miljøfondet ikke har virket etter sin hensikt. Bellona har ved flere anledninger kritisert fondet for å inneholde en rekke bransjer og selskaper som kun bringer skam over ordet ”miljø”, og har således ikke noe imot at det forsvinner i sin nåværende form. I stedet for å ”kaste ut barnet med badevannet” vil det imidlertid være mye mer konstruktivt og fremtidsrettet om fondets mandat blir omgjort til å bli et reelt miljøfond som skal fokusere på et vesentlig mindre antall selskaper som faktisk vil kunne tjene penger på et renere miljø. Det vil selvfølgelig gi høyere finansiell risiko, men hvis vi ser noen tiår frem i tid er det neppe noen tvil om at en god portefølje vil inneholde en del virkelige kursraketter.

Selv om dagens investeringskriterier for Miljøfondet er altfor dårlige for et miljøfond vil noen av dem kunne ha en del for seg når det gjelder å luke ut verstingselskaper fra hovedfondet.

Hva er grove overtredelser?
Det som blir spennende i fortsettelsen er hvilke anbefalinger det nye Etikk- og folkerettsrådet vil komme med, og hvilken praksis Norges Bank vil legge seg på i sin aktive eierskapsutøvelse. Hvordan vil formuleringen ”Petroleumsfondet skal ikke foreta investeringer som utgjør en uakseptabel risiko for at fondet medvirker til uetiske handlinger eller unnlatelser som for eksempel krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller alvorlige miljøødeleggelser.” bli implementert og operasjonalisert?

Kun et første skritt
Bellona forventer at de foreslåtte retningslinjene kun er et første skritt i riktig retning. Det bør videre iverksettes grundige årlige evalueringer med sikte på å gjøre investeringspraksis mest mulig konsekvent og konsistent med målet om en langsiktig bærekraftig utvikling. På sikt vil det derfor være tvingende nødvendig å luke ut et betydelig større antall selskaper og bransjer enn det som ser ut til å bli fasiten når Stortinget har fått ferdigbehandlet innstillingen.