Samtidig som utviklingen innen materialgjennvinning og avfallshåndtering går i riktig retning har vi fremdeles ikke god nok kjennskap til miljøkonsekvensene av denne virksomheten.

Spredning av miljøgifter til luft og vann er både et lokalt og et globalt miljøproblem. Uforsvarlig håndtering av farlig avfall og kjemikalier er en av de viktigste årsakene til omfattende forurensning.

Avfallshirarki
Bellonas historie er også en historie om avfall. Helt siden miljøorganisasjonen ble stiftet i 1986 har tønnegraving og avsløring av gamle avfallssynder vært et hovedfokus. Fra tidligere å bli omtalt som spesialavfall, betegnes dette nå som farlig avfall.

Bellona har nå i større grad vridd fokuset over på å jobbe fram og komme med innspill til hvilke virkemidler og tiltak man bør ta i bruk for å løse de problemene som avfallssektoren representerer.

Tradisjonelt har man operert med et avfallshirarki:

1. Avfallsminimering
2. Materialgjenvinning
3. Forbrenning med energiutnyttelse
4. Forbrenning uten energiutnyttelse
5. Deponi

Dette hierarkiet er ikke lenger dekkende. Bellona mener at vi nå står foran en ny epoke innen avfallsarbeidet. Avfall kan deles inn i kortsiktig og langsiktig avfall, i tillegg til historisk avfall. For eksempel er et bygg avfall i et 50- 100-års perspektiv, mens en vaskemaskin, med et livsløp på mellom 3-10 år, er mer kortsiktig avfall.

Industriforurensning er også avfall
Det tradisjonelle hierarkiet er ikke dekkende fordi vi trenger et større fokus på farlig avfall og industriforurensing. Industriforurensning er i høyeste grad også avfall. Dette ser vi klare eksempler på både når det gjelder forekomstene av bromerte flammehemmer i Mjøsa og PCB-forurensningen i Arktis

Når det gjelder materialgjenvinning, er dette industrielle prosesser som gjør at vi gjenvinner materialer vi ikke ønsker å sitte igjen med. Et godt eksempel på dette er returordningen for biler vi har her i landet

Når en bil blir levert inn til vraking blir den tappet for olje, dekkene blir tatt av mm. Resten går i en knuser og blir delt opp i små deler. Metallet skilles fra det som ikke er metall (fluff). Dette fluffet går så til deponering. Sammenligner vi en bil fra 1960 med en 2000-modell er det store forskjeller i hvilke materialer vi sitter igjen med etter knusing. En 1960-bil har noe tungmetaller i de elektriske komponentene, og tekstilene i bilen har lite tilsetningsstoffer En 2000-modell har mange elektriske komponenter og andre deler som inneholder tungmetaller som f.eks. kvikksølv. Kupeen er også full av brannhemmende tilsetningstoffer som bromerte flammehemmere.

Det samme gjelder også for bygg. Bygninger fra før krigen har en høy andel gjenvinnbare deler, mens dagens bygg har et mye større materialtilfang enn i 1960 og er vanskelig å materialgjenvinne.

Nytt avfallsregime
Bellona mener vi ikke lenger kan ha et ensidig materialgjenvinnings-perspektiv. Det oppdages stadig nye miljøgifter i naturen. Det gamle avfallshirarkiet er ikke lenger dekkende for de utfordringene vi står overfor så Bellona har konstruert en nytt avfallsregime:

1. Produktdesign: – Det må lages produkter som er gjenvinnbare og som kan gå inn i kretsløpet igjen.

2a. Materialgjenvinning: – Bruk av avfall som innsatsfaktor i ny produksjon reduserer bruk av jomfruelige naturressurer og energiforbruket i produksjonen. Før materialgjenvinning kan aksepteres må man imidlertid være sikre på at miljø- og helseskadlig stoffer ikke inngår i materialene som gjenvinnes. Dette vil føre til utlekking av farlige stoffer enten under bruk eller ved avhendig av materialene på sikt.

2b. Destruksjon med ressursutnyttelse: – Vi kan ikke bare destruere, vi må også ha en ressursutnyttelse. Avfallsforbrenning er et eksempel på dette, så sant ikke dette fører til utslipp av helse- og miljøskadelige forbindelser.

Den nye tenkemåten innebærer at man tar konsekvensene av det farlige avfallet og anerkjenner at en dominerende del av alt avfall kommer fra industrielle prosesser.

Deponering av avfall er etter Bellonas mening den minst bærekraftige formen for behandling av avfall. Mange av de avfallsdeponiene som finnes i Norge utgjør en betydelig forurensningskilde. Bellona går inn for deponiforbud fra 2006 mens SFT vil vente helt til 2009 med dette. Bellona mener dette er alt for defensivt hvis man skal få kontroll med de utslippene avfallsbransjen står for.

Produsentansvar
Begrepet produsentansvar er veldig viktig i avfallsdebatten. Produserer man noe har man også ansvar for gjenvinningen av dette. Dette innebærer også ansvar for de utslipp produktet gir i hele sin eksistensperiode. Det er mange former for produsentansvar: Kollektivt produsentansvar, utvidet produsentansvar og individuelt produsentansvar.

I Norge fikk vi produsentansvar på slutten av 80 – begynnelsen av 90-tallet. Dette gjorde at materialselskaper som Plastretur, Returkartong m.fl. ble opprettet. Disse er basert på et kollektivt ansvar, det vil si at alle produsenter og importører betaler et miljøgebyr per produsert eller importert enhet. Gebyret avhenger altså ikke at miljøegenskapene til produktet. Et individuelt produsentansvar fastsettes derimot på bakgrunn av miljøegenskapene til et produkt.

Bellona er kritisk til et kollektivt produsentansvar, fordi produkter med høy og lav miljøbelastning kommer likt ut i markedet. Innføring av et individuelt produsentansvar vil bety at miljøvennlige produkter får et fortrinn i markedet i forhold til produkter med høy miljøbelastning gjennom livsløpet.

I direktivt om avfall av elektronisk utstyr (Waste of electrical and electronic equipment- WEEE) slår EU-kommisjonen fast prinsippet med individuelt produsentansvar. Norske myndigheter har ennå ikke tatt dette inn over seg og opererer med et kollektivt produsentansvar for EE-produkter. Bellona er meget kritisk til at norske myndigheter forsøker å omgå dette direktivet.

Sterkere lovgivning
Etter Bellonas oppfatning må vi få et nytt perspektiv på de enorme mengdene tilsetningsstoffer som for en stor del er å betrakte som farlige. De oppdages som regel i ettertid når produktene er blitt avfall og forurensing. Destruksjonsperspektivet må også mye tydeligere fram i debatten. Dette krever langt sterkere lovgivning ved utvikling av produkter og produsentansvar.

Noe man kommer til å måtte hanskes med i flere tiår, er det faktum at avfall er historisk. Det å se destruksjon og ressursutnyttelse under ett er en kjempeutfordring for bransjen. Bellona mener avfallsdebatten må redefineres og at dagens forbrenningsdebatt egentlig er en saga blott.

Det er fortsatt er alt for mye farlig avfall på avveie. Innsamlingssystemene fungerer ikke tilfredsstillende. Bellona mener myndighetene er for slepphendte og lite ambisiøse i å vedta gjenvinningsgrad. Myndighetene må tørre å sette mål som gjør at bransjen investerer, og bransjen selv må ta ansvar og utforme en ekspansiv avfallspolitikk.

Hovedproblemene med avfall:
Metangass fra fyllinger:
– Metangassutslipp fra norske fyllinger står for ca 7% (SFT, 1999) av menneskeskapte klimagassutslipp i Norge. Tiltak for å redusere disse utslippene er kostnadseffektive sammenlignet med tiltak for å redusere utslipp av andre klimagasser.

Miljøgifter i produkter og avfall
– Miljøgifter er stoffer som er giftige i små doser, og som brytes sent ned i naturen. Mange produkter inneholder miljøgifter, og slike produkter må tas vare på og håndteres spesielt. I tillegg kan miljøgifter dannes f.eks. ved dårlig (gammeldags) forbrenning. Miljøgifter i enkelte produkter, som ikke er definert som farlig avfall, vanskeliggjør materialgjenvinning og fører til utslipp fra deponi og avfallsforbrenning. I tillegg har vi en stor, ikke tallfestet mengde farlig avfall på avveie som går utenom forsvarlige håndteringsordninger. Dette avfallet utgjør en stor trussel for naturen, mennesker og dyr.

Ressurser på avveie
– Over 2,5 millioner tonn avfall går årlig til deponering eller brennes uten energiutnyttelse, og medfører økt uttak av jomfruelige naturressurser (skog, malm, olje m.m.). Dette avfallet utgjør en stor ressurs som råvare for nyproduksjon. Deponering gir den desidert dårligeste ressursutnyttelsen av avfallet, samt dårlig kontroll på utslippene.