Nyheter

Oppfinnelser for en renere fremtid

Publiseringsdato: 1. juli, 2005

Det er så mange nyheter om alt som går galt med miljøet – om oljeutslipp, klimaendringer, giftig avfall, dårlig byluft og mange andre problemer. Det kan se svært mørkt ut noen ganger, men det finnes håp for framtida, Noen ganger er løsningene overraskende enkle, mens andre problemer må det jobbes mye med over lang tid.

 

Bellona UNG

 

 

Med støtte fra Norges Forskningsråd har Bellona laget ti faktaark for ungdom der løsninger og miljøteknologi står i sentrum. Disse faktaarkene er først og fremst skrevet for å gjøre dere som går på ungdomsskolen oppmerksomme på og interessert i alle oppfinnelsene som er med på å gjøre miljøet renere. Vi vil gi dere en tro på framtida. Selv om utfordringene er mange, er også mulighetene store.

Miljøteknologi kan være så mangt, men en kort definisjon er at det er praktiske løsninger som bidrar til mindre skade på natur og miljø. Det kan være rensesystemer, satelittovervåkning, utstyr som forhindrer at giftige stoffer dannes og slippes ut, nye typer kraftverk eller motorer og mye mer. Tiltak og miljøteknologi som forebygger utslipp og naturinngrep er ofte både bedre og billigere enn utstyr og teknologi som rydder opp når det først har gått galt. Når du leser disse faktaarkene, vil du se at det er behov for mange typer miljøteknologi og systemer som kan gjøre framtida vår lysere.

Vi i Bellona er teknologioptimister med hensyn til forurensning! Det vil si at vi tror at det finnes teknologiske løsninger på nesten alle miljøutfordringer. Biler trenger ikke å forurense. Det går an å sikre de fleste typer farlig avfall og produsere varer uten miljøgifter. Hus kan varmes opp og mobiltelefoner lades, uten at du må kjøpe forurensende energi.

Vi har fått hjelp og idéer fra noen skoleelever og lærere, men vi er selvfølgelig svært interessert i å også høre fra dere om hva dere synes om disse faktaarkene. Vi har forsøkt å forklare mange vanskelige ord og begreper så enkelt som mulig. Likevel tror vi nok at noen av dere må slå opp i en ordbok eller et leksikon for å skjønne alt. Det er meningen at dere skal bli nysgjerrige og prøve å finne ut av mer på egenhånd etter å ha lest disse faktaarkene.

En del av de problemene, løsningene og oppfinnelsene vi har skrevet om har dere sikkert aldri hørt om på skolen. De er ikke mindre viktige eller spennende for det. Når dere kommer ut i arbeidslivet vil mye av teknologien vi skriver om være vanlig, men det vil også være mange spennende utfordringer igjen å sette tennene i. Vi må hele tiden finne nye løsninger og forbedre gamle oppfinnelser.

Vi har fått bilder av, og eksempler på, bruk av miljøteknologi fra mange ulike bedrifter i Norge. Dette har vært til stor hjelp og inspirasjon når vi skulle skrive om de mange spennende miljøløsningene som finnes. Vi har ikke rukket å presentere alle, men vi har som mål at de som er interesserte i miljøteknologi skal kunne finne det de leter etter på Bellona Web. Så vi vil bare oppfordre dere til å besøke nettsidene våre jevnlig.

God lesning!

Solfangere
I likhet med solceller utnytter solfangere solens stråler. Men i motsetning til solceller som blir brukt til å lage elektrisitet brukes solfangere til å varme vann. Både til varmtvann som brukes i dusjen, og vann som kan brukes til oppvarming av boliger.

 

177086e2a5cd486d797b695d4f7de398.jpeg

Atomkraft
Etter andre verdenskrig var det ganske klart at atomkraft kunne brukes som sivil energikilde. Mange land får i dag en stor del av elektrisiteten sin fra atomkraft, og på verdensbasis er det godt over 400 strømproduserende reaktorer. Russerne var de første til å nyttiggjøre seg dette; verdens første strømproduserende atomkraftverk ble åpnet i Obninsk utenfor Moskva 27. juni 1954. Norge fikk sin første sivile reaktor i 1951, på Kjeller utenfor Oslo. Det ble senere bestemt at Norge ikke skulle bygge atomkraftverk.