I likhet med landbaserte former for bruk av husdyr, der mange dyr plasseres på svært begrenset plass, får ulike sykdommer og parasitter gode spredningsforhold innenfor intensiv fiskeoppdrett. Infeksiøse sykdommer som furunkulose, har tidligere blitt behandlet med store mengder antibiotika tilsatt i fôr. Når vi her omtaler miljøeffektene av antibakterielle midler i fiskeoppdrett, minner vi leseren om at forbruket av antibiotika i den norske oppdrettsnæringen sank fra 50 000 kg til 600 kg på 15 år (Grave et.al., 2002). I følge Folkehelseinstituttets statistikk var antibiotikaforbruket innen oppdrett på sitt laveste i 1999 med 591 kg. Siden den tid har forbruket økt til 1428 kilo i 2006.

Photo: Kilde: Folkehelseinstituttet

men varierer sterkt mellom de forskjellige midlene og mellom typer sediment. En undersøkelse der prøver ble tatt opp under forskjellige oppdrettsanlegg, tyder på at Florfenicol har en halveringstid på brøkdelen av de andre vanlige midlene (Hektoen et al., 1995)

Viktig med fokus på antibiotika

Miljøeffektene av et høyt antibiotikaforbruk i fiskeoppdrett vil være betydelige og uønskede. Derfor er det svært gledelig at forbruket av antibakterielle midler i den norske oppdrettsnæringen har blitt kraftig resusert. Ikke desto mindre er det viktig å holde fokus på denne problematikken i land hvor utvikling av vaksiner og generelt forebyggende helsearbeid ikke har kommet like langt, og hvor et betydelig antibiotikaforbruk dermed fortsatt opprettholdes.