Store mangler i utredning av norsk CO2-verdikjede

frontpageingressimage_co2.jpg Photo: Bellona

Det er utredet tolv CO2-verdikjeder hvor CO2-kilder og aktuelle felt for meroljeutvinning (EOR) knyttes sammen. Verdikjedene er basert på seks felt som er særlig aktuelle for å ta i bruk CO2 til EOR. Feltene det er snakk om er Brage, Oseberg Øst, Gyda, Volve, Draugen og Gullfaks. De norske kildene som er mest aktuelle i en CO2-verdikjede er gasskraftverk på Kårstø, cracker og eventuelt nytt kraftvarmeverk på Mongstad, eventuelle nye gasskraftverk, metanolfabrikk på Tjeldbergodden og industrielle CO2-utslipp fra Norcem og Yara i Grenlandsområdet. I tillegg er utenlandske CO2 kilder også vurdert.

Gassco er svært forsiktige med å tallfeste investerings- og driftskostnader knyttet til CO2 verdikjeden, og begrunner dette med at konfidensielle forretningsmessige data er gitt av ulike aktører. Rapporten antyder imidlertid at investeringskostnadene offshore ligger mellom 1.5 og over 5 milliarder kroner per oljefelt. Investeringskostnader knyttet til transport er anslått til mellom 1 og 4 milliarder kroner for de enkelte CO2 verdikjedene som er utredet. I tillegg vil det være betydelige kostnader knyttet til fangst av CO2 fra kildene, men dette er ikke tallfestet. Bellona påpeker imidlertid at nnføring av CO2 verdikjeder også vil gi betydelige inntekter, da CO2 injisert i oljefelt (EOR) vil gi økt oljeutvinning.

Gassco konkluderer med at ”ingen av verdikjedene har positiv bedriftsøkonomisk nåverdi ved de forutsetninger som er lagt til grunn”.

Bellona konkluderte i sin CO2-rapport i fjor at en norsk CO2-verdikjede vil være lønnsom. Det er kun mindre forskjeller i investeringsnivået i Bellona og Gassco sine arbeider, og man kan derfor undre seg over hvorfor rapportene ender med forskjellige konklusjoner. Svaret er de forutsetninger som ligger til grunn for analysene.

Skattenivået for private bedrifters oljeinntekter ligger på 78 prosent, og den norske stat er således den aktøren som vil få størst inntekter fra en CO2-verdikjede. Dette inntektspotensialet er det ikke fullt ut tatt hensyn til i Gasscos rapport, og av denne grunn fører Gasscos analyser til den feilaktige konklusjonen at en norsk CO2 verdikjede ikke er lønnsom”.

– Gassco har rett og slett ikke forholdt seg til hele inntektsbildet, sier Marius Holm i Bellona

I Bellonas rapport er det gjort en helhetlig vurdering hvor både drifts- og investeringskostnader samt statens inntekter fra CO2 brukt til EOR er tatt hensyn til. Dersom Gassco hadde tatt hensyn til dette ville sannsynligvis deres rapport hatt en annen konklusjon.

– Statens inntekter i denne forbindelse må ikke forveksles med det som kalles samfunnsøkonomisk nytte. Vi snakker om avkastning på statens petroleumsformue, i form av fysiske kontantstrømmer til statskassen, påpeker Holm.

Det er også andre mangler i Gasscos rapport. Gassbehandlingsanlegget på Kårstø er ikke inkludert i analysen til tross for store CO2-utslipp og nær beliggenhet til gasskraftverket på Kårstø. Feltene har behov for store mengder CO2, og således er det grunn til å tro at det ville vært god økonomi i å fange CO2 både fra gasskraftverk og gassbehandlingsanlegg fra Kårstø. Gassco har i tillegg kun i liten grad sett på potensialet som ligger i å koble flere felt sammen i en verdikjede. Et eksempel er at Gassco vurder transport av CO2 fra Tjeldbergodden og kun til Draugenfeltet. Dette til tross for at Statoil og Shell allerede har startet utredning av en CO2-verdikjede i dette området hvor CO2 skal transporteres både til Draugen og Heidrun, siden dette gir en mye bedre økonomi i prosjektet enn kun EOR på Draugen alene.

Myndighetene skal nå vurdere videreføring av arbeidet med Norske CO2-verdikjeder. Bellona håper myndighetene i denne sammenheng ikke ser seg blind på Gasscos konklusjoner som er basert på mangelfulle forutsetninger.

– Vi har dokumentert at det er god økonomi i etablering av norske CO2-verdikjeder i rapporten Bellona la fram i 2005. Vi hadde forventet at Regjeringen, som i Soria Moria-erklæringen har forpliktet seg til å følge anbefalingene i Bellona-rapporten, ville gått lengre i retning av å utrede totaløkonomien i CO2-håndtering. Den nye Gassco-rapporten rekker ikke Bellona-rapporten til knærne verken med hensyn på dybde, grundighet eller analytisk tilnærming. Hvis Regjeringen skal utrede CO2-spørsmålet i dette tempoet, vil de bruke hele stortingsperioden på å komme fram til de samme konklusjonene som Bellona-rapporten, sier Frederic Hauge.