På Ingierstrand Bad skvulper sjøen stille inn mot svabergene. Det er en guffen og grå dag. Lett regn. Helt stille. Inntil to menn borte på brygga begynner å skrike til hverandre.
– Sett deg ned, for faen!
– Skal jeg sitte? Det ser jo helt meningsløst ut.
– Sitt! He-he… Og så må du komme mye nærmere.
– Nei. Det er mye lettere for deg å flytte deg. He-he.
Fotograf Dag Thorenfeldt får det etter mye om og men slik han vil. Frederic Hauge setter seg ned på den kalde, våte brygga. De ler mye, og ganske likt, de to. En latter som durer.
– Se i kameraet! Frederic! Kooom igjen. Nei, nei. He-he.. Du har aldri likt dette her, Frederic.

Medietekke

Til å være en motvillig posør har Hauge vært avbildet utrolig mange tusen ganger i media.
Miljøsaken har hatt behov for oppmerksomheten, og Hauge har sørget for den. Det startet da han fortsatt var i Natur og Ungdom (NU) og fotografene kom løpende hver gang han klatret i fabrikkpiper eller gravde opp gifttønner. På mange måter endret han NU fra å være et sted for fugleinteressert ungdom med fotformsko til å bli en aksjonistisk organisasjon med medietekke. Miljøvern ble plutselig sexy.
Likevel mente Hauge og en del andre NU-ere, som Rune Haaland og Geir Arne Bore, at NU var for byråkratisk – og de ønsket seg en mer handlekraftig miljøorganisasjon. Bellona ble derfor etablert som en liten og meget mobil stiftelse, sommeren 1986, og nesten alt de unge aksjonistene foretok seg havnet på TV eller i avisene.
Hauge i rød kjeledress og kjetting, Hauge foran en oljeplattform, Hauge på vei inn i en politibil og Hauge smilende på vei ut av arrest. Det er slik folk flest har sett ham.

Giganten Hydro

I 1987 tok arbeidere ved Hydro Porsgrunn kontakt med Bellona og sa at de var forgiftet av kvikksølv. De fortalte også at bedriftslegen deres hadde fått sparken fordi hun hadde vært bekymret og protestert mot mangelfulle målinger av kvikksølvnivået.
– Arbeiderne der var alvorlig sjuke. Det var vondt å puste i Grenland, og i dag sliter mange med senskader. Det rant jo av veggen der! Kvikksølvet fløøøt, forteller Hauge.
Bellona lærte seg masse om giganten Hydro, om den gamle kloralkaliefabrikken på Herøya og om kvikksølvutslipp. Og gikk til aksjon.
– Vi ba journalistene stille opp ved porten, og så storma vi inn med hakker og spett og tok en masse prøver. Og så ble vi arrestert av politiet og drakk litt kaffe med dem, oppsummerer Hauge.
Avsløringen fikk enorm oppmerksomhet, og Hydro-ledelsen måtte etter hvert innrømme utslipp av flere tonn kvikksølv.
– Denne saken var ekstremt viktig. Vi fikk rett. Vår granskning og våre tall var riktige. Det var snakk om 167 tonn kvikksølv! Fabrikken skulle rives, men det ble ikke gjort skikkelig, så da anmeldte vi dem igjen. Til sammen måtte vel Hydro bruke rundt en halv milliard kroner på saken..

Hauge i regjering

Fordi Hydro var et så stort selskap, var akkurat denne kampen spesiell. Men Bellona aksjonerte mot kvikksølvutslipp hos Borregaard også. En lang, lang rekke norske bedrifter fikk bråk med Bellona på grunn av nedgravde miljøgifter eller utslipp, og for hver anmeldelse, aksjon eller avsløring økte miljøbevisstheten litt. Den ferske miljøstiftelsen var med på å sette en helt ny standard. Foran valget i 1989 kranglet partiene om hvem som var mest miljøvennlig. [picture2]– SV, KrF og Sp skulle alle kutte helt urealistisk mye i utslippene. Unge Høyre lagde et miljøprogram som vi godt kunne ha skrevet sjøl, men det skulle gjennomføres på tre år – og det ville ha kosta 50 milliarder kroner! De skjønte ikke omfanget, og vi sa heller ikke noe til dem før de hadde lagt fram planene på en pressekonferanse. Da kunne de jo ikke protestere, men de ble veldig satt ut.
I løpet av valgkampen sa både FrPs Carl I. Hagen og SVs Hanna Kvanmo at de ville valgt Frederic Hauge til miljøvernminister hvis de hadde vært statsminister.
– Alle var opptatt av å få meg til å stille, men det var ikke aktuelt. Jeg passer nok ikke på Stortinget.

Naken på dynga

Tilbake på Ingierstrand. Thorenfeldt knipser tett med det fikse Hasselblad-kameraet sitt. Han ber assistenten om mer film og sier til Hauge at han skal rette ut beina.
– Rette ut beina?!
– Ja, hæ-hæ.. Rett ut beina. Og gjør noe med armen, så den ikke bare henger som ei pølse.. Og så legger du deg litt nedpå!
– He-he-he. Hø-hø! Jeg VISSTE det måtte komme.
– Men jeg er jo bare en enkel fotograf. Hva skal man gjøre da? Hvis du bare legger deg nedpå sida, over mot meg.. Kom igjen!
– Jeg skal ikke ligge.
– Dette blir kjedelig, asså. Legg deg nedpå nå, da, Frederic. Ned mot meg. Freeeederic! Kom igjen.
Hauge er motvillig. Det er strategien hans, ikke å gi etter. Han vet veldig godt hva som kan skje hvis han ikke holder på sitt lenge nok. Ved en glipp for mange år siden fikk Thorenfeldt ham til å stille opp på nakenfotografering i ei søppeldynge. Aldri mer.

Leter etter løsninger

Under Titania-saken – striden om bedriften i Sokndal som slapp tonnevis av gruveslam ut i havet – gikk aksjonister fra Bellona og Natur og Ungdom inn og okkuperte miljøvernminister Sissel Rønbecks kontor. De slengte skitten fisk på bordet og krevde handling. Rønbeck mislikte opptrinnet sterkt, og hun kalte Frederic Hauge for miljøsidens svar på Ludvig Nessa. Selv mener Hauge at han aldri har vært fanatisk.
– Neeei, nei. Jeg var ikke fanatisk, jeg. Jeg var ganske saklig, sier han og legger henda bak hodet.
– Men det er alltid et problem det der med hvordan man profilerer seg. Aksjoner og kjetting gjør seg mer på bilder enn dokumenter. Hvis du bare leser VG vil du tro at vi er helt idioter.. Men vi er ikke ute etter å skape hysteri, vi ser etter rom for løsninger. I Titania-saken hadde vi en løsning. Det hadde vi for Sellafield også. Vi kunne i detalj sitte og forklare hvordan renseanlegget burde være. Det er noe helt annet enn å stå og skrike hold opp!
Hauge og Bellona er alltid faglig orientert, og jobber langt mer langsiktig enn media kan gi inntrykk av. I overskuelig framtid vil det virkelig store temaet være global oppvarming og alle miljøkonsekvensene det bringer med seg.
– Vi må gjøre noe! Drivhuseffekten er mer skremmende enn noen gang.

Det konstruktive i Hauges tilnærming har ikke vært like åpenbart for alle. Han har irritert vettet av folk i den offentlige forvaltningen, og blitt lagt for hat hos mange norske bedrifter. Under Titania-saken ble Hauge jaget av både presten og ordføreren i bygda, og han fikk juling av fabrikkansatte.
– Vi lever i en forbanna populistisk tid, som krever litt annerledes tenkende. Det er ikke noe morsomt hvis alle er enige. Jeg skal irritere folk i mange år til, jeg. He-he. Vi har bare øvd oss til nå, sier Bellona-lederen.
– Men vi har allerede vunnet mange seire og vist at det nytter å stå på. Vi har fått Titania-avfallet på land, slått KGB og satt atomavfall og CO2-håndtering på den internasjonale agendaen. Det gir en enorm inspirasjon til å bygge Bellona videre. Vi har den organisasjonen, erfaringen og kunnskapen som skal til for å vinne mange flere seire. Jeg gleder meg til å fortsette!

Ekstremt mye støtte

Hauge er litt tung i øyelokka, og sitter og gnir seg på håndbaken, som er blitt helt rød. Mannen har sittet oppe ved PC-en hele natta og punchet inn adresselister, en oversikt over navn som skal inviteres til jubileumsfest. I perioder jobber han 12-14 timer hver dag. Blir han aldri lei? Hvorfor er miljøvern så fryktelig viktig for ham?
– Ja.. nei, hvorfor? Fordi man ser resultater. Det er inspirasjonen. Jeg gjør ikke dette for å redde verden, men jeg tror verden blir litt bedre.
Han blir uvanlig mild i målet når han forteller om skoleunger som besøker Bellona-båten, og folk rundt omkring i landet som kommer bort og sier at det er fint at noen bryr seg.
– Vi opplever ekstremt mye støtte, og vi får mye spørsmål fra folk som lurer på ting. Jeg er heldig som får lov til å gjøre dette, sier Hauge.
– Og jeg er rimelig ydmyk for de 25 millionene vi disponerer i året. Skulle gjerne hatt mer, for det verste med Bellona er hvor stramt det har vært økonomisk. Vi opererer på grensa hele tida, og arbeidsgiveransvaret har vært ganske knalltøft noen ganger. Men vi får masse ut av penga. Mange andre organisasjoner er godt forsynt. Vi er ikke store – men effektive.

Kina og kull

Et område der Bellona har vært spesielt effektiv er klimapolitikk. Bellonas innsats for å presse fram CO2-håndtering har fått mer og mer betydning, både i Norge og EU. Hvis verden kan rense vekk CO2 fra utslipp, og lagre CO2-en under havet eller under bakken, vil ikke fossil energi forurense så mye lenger.
– Vi må over på fornybar energi, men vi bør kunne produsere vindmøller og solcellepaneler uten å slippe ut CO2, sier Hauge.
Han snakker fort og engasjert nå. Ifølge Hauge handler alt om energi. Med nok ren energi kan også matproblemer og helseproblemer løses. Han snakker om at vi kanskje kommer til å åpne stengte olje- og gassfelt om 15-20 år, for å produsere hydrogen til transportsektoren, han snakker om nye kullkraftverk og om trær.
– Trær spiser CO2 mens de vokser, og vi kan håndtere utslippene når vi brenner dem. Da fjerner vi CO2 fra atmosfæren, sier Hauge med store, åpne øyne.
Så går han over på Kina. Enorme Kina. Ifølge Hauge bygges det et kullkraftverk i uka i Kina. Kina har gigantiske mengder kull, men kull forurenser ekstremt mye. Så sant man ikke fjerner CO2-utslippene.
– Kullkraftverk med CO2-håndtering kan redde oss! Stoppe den globale oppvarmingen. Det kommer til å ta av i Kina, dette her, hvisker Hauge.
Følg med. Kanskje dette er løsningen? Bellona har formet framtid før.

Bare begynnelsen

Ute på Ingierstrand har Thorenfeldt endelig fått Hauge til å legge seg helt ned på brygga.
– Sånn, ja. Og så holder du rundt beina dine. Se her! Ja, dette er bra. Vi er ferdige!
Hauge er tydelig letta og reiser seg raskt opp.
– Det er fint her, sier Thorenfeldt.
– Ja, det er fint her, sier Hauge.
– Bellona er på en måte bare på begynnelsen, sier Thorenfeldt.
– Ja, det er nå vi begynner, smiler Hauge.

Artikkelen er hentet fra Bellonas 20-års magasin – "20 år i kamp for miljøet". Hele agasinet kan lastes ned ved å trykke på linken til høyre på siden.