– Den beste måten å utøve miljøvern på er å tjene penger på det! Det finnes veldig mange miljøriktige planer som ikke lykkes – fordi de bare blir til røde tall på bunnlinja, sier Bellonas Arnt-Gøran Hartvig.
Denne erkjennelsen stod sentralt da Bellona utformet sitt samarbeidsprogram på slutten av 90-tallet. Miljøstiftelsen hadde vokst og blitt mer erfaren, og skulle strukturere sitt framtidige arbeid etter en fagplan. Det ble fort klart at arbeidet ville koste mye penger, og at mange av målene i fagplanen krevde stor vilje til nytenking og endring i industrien. Fagplanen, kalt B7, ble dermed også en plan for samarbeid med næringslivet.

Industriglade
Selv om Bellona har lagd mye bråk for næringslivet, kritisert og aksjonert, har stiftelsen aldri vært noen motstander av industri eller kommersiell handel. Styreleder i Bellona, Olaf Brastad, sier det slik:
– Vi er egentlig industriglade, vi. Ting må jo produseres et sted. Men vi er dogmatiske motstandere av utslipp og forurensning. Og vårt fokus på industrien, spesielt prosessindustrien, har vært med på å gjøre den til en av verdens mest energieffektive og utslippsvennlige.
Bellonas samarbeid med ulike bedrifter varierer etter hvilke problemer og behov som finnes. Noen ganger kan det handle om å øke en bedrifts miljøkompetanse, og vise hvilke muligheter og begrensninger som finnes. Andre ganger kan det handle om å finne fram til mer miljøvennlig teknologi. Dialog er som regel alltid nøkkelordet.

Noe som monner
Bellona setter pris på løsninger som monner. Kan man industrialisere miljøvennlige løsninger, er mye gjort. Norges største veientreprenør, Mesta, har mer enn 16.000 kjøretøy og bruker 13 til 14 millioner liter diesel hver år. Etter at Mesta inngikk et samarbeid med Bellona har det statseide selskapet satt seg et ambisiøst mål: innen utgangen av 2012 skal CO2-utslippene halveres og i 2025 skal selskapet gjøre jobben sin helt uten å forurense!
– Jeg mener at vi er forpliktet til å ta et miljøansvar. Vi bare må være miljøvennlige, hvis vi skal gjøre ting ordentlig. Men det er ingen konflikt mellom dét og en bra bunnlinje, sier administrerende direktør i Mesta, Kyrre Olaf Johansen.
Mesta har nylig skiftet ut mange av sine kjøretøy, og har da stilt strenge krav til billeverandørene om mindre utslipp. Johansen mener at miljøsatsningen kan være et konkurransefortrinn.

Bellona-pysj
I fjor lånte Bellona ut sin hydrogenbil til Mesta, og bilen ble dermed landets første hydrogenbil i kommersiell drift. Foreløpig har bilen en forbrenningsmotor, men med brenselceller vil den kunne kjøre helt utslippsfritt – og utslippsfrie biler er en av Bellonas hjertesaker. Inntil infrastruktur, lover og regler kommer på plass for hydrogen, har Bellona anbefalt en annen god løsning: biodiesel. I løpet av de siste årene har Mesta gått over til biodiesel på mange av sine biler og miljøgevinsten er betydelig.
– Dessuten er biodiesel god butikk for oss! Dette er lønnsomt, både for bedriften og samfunnet. Norske politikere burde egentlig bare stille enda strengere krav til miljø, sier Johansen.
Han setter stor pris på den faglige støtten – og utfordringene – som selskapet har fått fra Bellona, og ønsker et enda tettere samarbeid framover. Han lar døra stå åpen inn til sitt kontor, og han forteller også at han har tatt med Bellona helt hjem: Når direktørens barn legger seg om kvelden er det med t-skjorter fra Bellona som pysj.

Beinhard kritikk
Bellona er blitt møtt med en del skepsis etter å ha nærmet seg næringslivet, og noen har ment at Bellona har prostituert seg. Men Arnt-Gøran Hartvig, ansvarlig for Bellonas samarbeid med næringslivet, avfeier kritikken:
– Vi er her for å finne løsninger som ikke sviner til – og da må vi snakke med dem som forurenser! Dessuten trenger vi ressurser til å gjøre arbeidet vårt. Hvis vi for eksempel skal kartlegge hvilke miljøkonsekvenser havbruk kan ha, trenger vi tid til å gjøre det.
Å samarbeide med Bellona betyr ikke at man går fri for kritikk. Flere partnere er blitt anmeldt, og Oslo Lufthavn Gardermoen fikk en miljøbot på to millioner kroner etter at Bellona anmeldte flyplassen for utslipp av avisningsvæske i 1999.
– Bellona ville ikke ha overlevd hvis de hadde solgt seg, sier Stein Lier-Hansen, leder av organisasjonen Norsk Industri.
– Mange fra næringslivssida er overrasket over hvor beinhard kritikk de kan bli utsatt for som samarbeidspartnere av Bellona. Selv har jeg på ulike vis hatt med Bellona å gjøre siden de ble startet og jeg vet at de ikke er i nærheten av å gå på akkord med miljø. De lar seg ikke kjøpe, sier han.

Renere og billigere
Ettersom mange miljøvennlige løsninger er energieffektive og dermed kostnadsbesparende, har industrien og miljøbevegelsen en felles interesse av å arbeide fram ny miljøteknologi. Et eksempel kan være de to supply-skipene hos rederiet Eidesvik som går på gass i stedet for diesel. Båtene har lavere driftskostnader samtidig som de slipper ut mindre og generelt er renere. Nå jobber Eidesvik med Bellona for å gå videre i dette sporet. Lier-Hansen trekker fram gasskraft som et annet eksempel:
– Vi har et underskudd på kraft og dermed høye priser. Bellona har bidratt til at vi nå kan få gasskraftverk med CO2-håndtering. I Bellona er man fornøyd fordi man har et globalt klimaperspektiv, mens vi i industrien er fornøyd fordi vi trenger kraft. Så begge parter tjener på dette!

Former politikken
Da Shell og Statoil i vår presenterte en løsning for gasskraftverk med CO2-rensing på Tjeldbergodden, hadde Bellona bidratt med et betydelig press i forkant. Både mot samarbeidspartnerne sine, Shell og Statoil, og mot norske politikere.
– Bellona har spilt en viktig rolle når det kommer til det å forme det miljøpolitiske landskapet. Bellona har også bidratt med viktig informasjon om rammevilkårene for CO2-håndtering, sier Geir Vollsæter, CO2-ansvarlig i Shell internasjonalt.
– Bellona har flere ganger oppnådd å sette en agenda som senere resulterer i politiske vedtak. Og for tiden gjør Bellona en meget god jobb i EUs teknologiplattform for arbeid med CO2, så stiftelsen vil befeste en posisjon i Europa som en kompetent og meget drivkraftig miljøvernorganisasjon, sier Vollsæter. Han får følge av Lier-Hansen i Norsk Industri:
– Bellona har opparbeidet en høy troverdighet og integritet i EU. Mye av norsk miljøpolitikk vil være en konsekvens av valg tatt i EU, og Bellonas unike kunnskap om EUs rammeverk for miljø og teknologi kan derfor ikke undervurderes i tida framover.

Artikkelen er hentet fra Bellonas 20-års magasin – "20 år i kamp for miljøet". Hele agasinet kan lastes ned ved å trykke på linken til høyre på siden.