Fordi rømminger av oppdrettsfisk og da særlig i forhold til lakseoppdrett, er et alvorlig problem, er flere av bestemmelsene i lovverket siktet hen på å minimere antall rømminger. Blant annet skal det etter akvakulturdriftforskriften § 31 utvises særlig aktsomhet for å hindre at fisk rømmer. Det skal videre sørges for at eventuell rømming oppdages raskest mulig og at rømmingen i størst mulig grad begrenses. Det skal også gjennomføres en risikovurdering med sikte på å minimalisere risikoen for rømming som skal danne grunnlaget for systematiske tiltak mot rømming.

Dersom det allikevel oppdages rømming eller mistanke om dette skal det meldes til Fiskeridirektoratets regionkontor. Dette gjelder uavhengig av om fisken har rømt fra egne eller andres produksjonsenheter eller akvakulturanlegg, jf. akvakulturdriftforskriften § 32.

Beredskapsplan

Som nevnt tidligere skal det etter akvakulturdriftforskriften § 7 tredje ledd til enhver tid foreligge en oppdatert beredskapsplan som skal inneholde oversikt over hvordan rømming kan oppdages, begrenses og gjenfangst effektiviseres. Denne planen skal også omfatte forholdsregler ved sleping av merder og håndtering av fisk og merder under lasting og lossing.

Plikt til gjenfangst

Det skal etter akvakulturdriftforskriften § 33 straks foretas gjenfangst av fisk som er rømt. Gjenfangstplikten begrenses til anleggets nærområde som defineres som sjøområdet inntil 500 meter fra anlegget, og opphører når det er åpenbart at den rømte fisken ikke lenger befinner seg i nærområdet. Dersom mulighetene til å gjenfange rømt fisk tilsier det, kan Fiskeridirektoratets regionkontor i samråd med fylkesmannen utvide eller innskrenke gjenfangstpliktens omfang i tid og geografisk utstrekning.