Bellona inviterer oljebransjen til debatt
I dag starter ONS, på folkemunne oljemessen, i Stavanger. – Vi har vært på ONS og snakket om karbonfangts og -lagring (CCS) i 30 år. Nå må teknolo...
Nyheter
Publiseringsdato: 17. oktober, 2006
Skrevet av: Hans Kr. Amundsen
Nyheter
Statoil betaler Bellona 500.000 kr. årlig for å jobbe med CO2-rensing, avdekker Aftenposten i dag. Det er direkte oppsiktsvekkende og stiller Frederic Hauges varme forsvar av Mongstad i et underlig lys.
Hauge sier rett nok til Aftenposten at ingen kan kjøpe Bellona, og det får vi tro ham på. Men Bellona må tåle et skarpt søkelys på Hauge og miljøstiftelsen når de opererer som logrende talsmenn for Statoil og vi samtidig vet at Statoil betaler deler av lønna deres. Overalt ellers i det offentlige og i privat sektor ville dette fått alarmen til å gå.
Jeg skriver dette fordi jeg ved noen anledninger har hørt bedriftsledere i Nord-Norge snakke om at det er viktig å få Bellona på laget. Slikt sett har Frederic Hauge lyktes. Han skremmer næringslivet til å tenke miljø. Men hvis de også skremmes til å betale penger til Bellona for å unngå Hauges vrede i offentlighet?
Historien viser at veien fra velment avlat til rein korrupsjon er kort. Jeg har intet grunnlag for å tro eller si at Bellona er korrupt. Tvert i mot har stiftelsen gjort en banebrytende innsats for miljøet, ofte med heller utradisjonelle og ulovlige metoder. I dag er Bellona inne i salongene, og miljøstiftelsen har stort makt.
Da er det på tide å advare mot at makt korrumperer. Enten Hauge liker det eller ikke, så er bildet en klassisk «kjøpt og betalt» scene. I forkant får Bellona 500.000 kr. i lomma. I neste øyeblikk er Hauge i avisene med et varmt forsvar av sin velgjører – ledsaget av et beskt angrep på dem som mener at det er dumt å slippe ut mye CO2.
Via det såkalte B7-samarbeidet mottar Bellona millionstøtte fra bedrifter som Statoil, Shell, Mesta, Naturkraft og Coca-Cola. Det ser også ledere i Nord-Norge, og dette er bakgrunnen for at de ønsker å få Bellona med på laget. Hensikten er å unngå bråk med Frederic Hauge.
Det er mulig å betrakte dette både som en privatisert miljøavgift, men utpressing eller beskyttelsespenger er også mulige innfallsvinkler. Det er samme mekanisme; betal penger så skal du få drive business i fred.
For tredje gang; jeg påstår ikke at Bellona er kjøpt og betalt. Men jeg advarer bedriftsledere mot å gå inn i et usunt system. Det er bedre å ha klare roller. Mongstad er et bevis på det.
Hva synes du? Si din mening til hka@nordlys.no
Hans Kr. Amundsen, sjefredaktør
I dag starter ONS, på folkemunne oljemessen, i Stavanger. – Vi har vært på ONS og snakket om karbonfangts og -lagring (CCS) i 30 år. Nå må teknolo...
Bellona organiserte og deltok på rekordmange arenaer under årets Arendalsuka; vi arrangerte kræsjkurs, holdt innlegg, deltok i panelsamtaler, hadde ...
To år etter at han la ned hjørnesteinen for produksjonsanlegget, innviet statsminister Jonas Gahr Støre Morrow Batteries, Europas første gigawatt-ska...
–Vi skal kutte utslipp med 55 posent innen 2030. For å få til det må kompetansen i energimyndighetene bygges opp. Sol er billigere enn vind, og flyte...