Arctic Frontiers: Desinformasjon, sikkerhet og den nordlige sjørute
– Når narrativer dikteres, kan konsekvensene bli veldig alvorlige, sa Bellonas Yuri Sergeev da han åpnet Bellonas arrangement om Kremls forsøk på å p...
Nyheter
Publiseringsdato: 17. oktober, 2006
Skrevet av: Hans Kr. Amundsen
Nyheter
Statoil betaler Bellona 500.000 kr. årlig for å jobbe med CO2-rensing, avdekker Aftenposten i dag. Det er direkte oppsiktsvekkende og stiller Frederic Hauges varme forsvar av Mongstad i et underlig lys.
Hauge sier rett nok til Aftenposten at ingen kan kjøpe Bellona, og det får vi tro ham på. Men Bellona må tåle et skarpt søkelys på Hauge og miljøstiftelsen når de opererer som logrende talsmenn for Statoil og vi samtidig vet at Statoil betaler deler av lønna deres. Overalt ellers i det offentlige og i privat sektor ville dette fått alarmen til å gå.
Jeg skriver dette fordi jeg ved noen anledninger har hørt bedriftsledere i Nord-Norge snakke om at det er viktig å få Bellona på laget. Slikt sett har Frederic Hauge lyktes. Han skremmer næringslivet til å tenke miljø. Men hvis de også skremmes til å betale penger til Bellona for å unngå Hauges vrede i offentlighet?
Historien viser at veien fra velment avlat til rein korrupsjon er kort. Jeg har intet grunnlag for å tro eller si at Bellona er korrupt. Tvert i mot har stiftelsen gjort en banebrytende innsats for miljøet, ofte med heller utradisjonelle og ulovlige metoder. I dag er Bellona inne i salongene, og miljøstiftelsen har stort makt.
Da er det på tide å advare mot at makt korrumperer. Enten Hauge liker det eller ikke, så er bildet en klassisk «kjøpt og betalt» scene. I forkant får Bellona 500.000 kr. i lomma. I neste øyeblikk er Hauge i avisene med et varmt forsvar av sin velgjører – ledsaget av et beskt angrep på dem som mener at det er dumt å slippe ut mye CO2.
Via det såkalte B7-samarbeidet mottar Bellona millionstøtte fra bedrifter som Statoil, Shell, Mesta, Naturkraft og Coca-Cola. Det ser også ledere i Nord-Norge, og dette er bakgrunnen for at de ønsker å få Bellona med på laget. Hensikten er å unngå bråk med Frederic Hauge.
Det er mulig å betrakte dette både som en privatisert miljøavgift, men utpressing eller beskyttelsespenger er også mulige innfallsvinkler. Det er samme mekanisme; betal penger så skal du få drive business i fred.
For tredje gang; jeg påstår ikke at Bellona er kjøpt og betalt. Men jeg advarer bedriftsledere mot å gå inn i et usunt system. Det er bedre å ha klare roller. Mongstad er et bevis på det.
Hva synes du? Si din mening til hka@nordlys.no
Hans Kr. Amundsen, sjefredaktør
– Når narrativer dikteres, kan konsekvensene bli veldig alvorlige, sa Bellonas Yuri Sergeev da han åpnet Bellonas arrangement om Kremls forsøk på å p...
Oslofjorden er i krise, men løsningene finnes. Da Bellona lanserte Oslofjorden Tarepark, var både to statsråder og lokalpolitisk ledelse på plass for...
I et innlegg 21. januar gjør Jon Hellevang et nytt forsøk på å fremstille gruvedrift på havbunnen som miljøvennlig og lønnsomt, men ender bare opp me...
Innlegget av Jon Schultz, advokat, juridisk rådgiver i Miljøstiftelsen Bellona, stod først på trykk i Dagens Næringsliv 23. januar 2026. I en ...