Alle de tre gamle sakene NA24 har trukket fram er knyttet til rettssaker og forlik der Bellona allerede har fått erstatning.

Forferdelige påstander

Den verste NA24 har kokt sammen i forbindelse med sin sak om Bellona er at Bellona-leder Frederic Hauge skal ha truet Gjøvik-mannen Harald Ramfjord og hans familie fordi han påstod at det var atomvåpen i Kursk, ubåten som forliste i Barentshavet i 2000.

Frederic Hauge har aldri truet Harald Ramfjord og hans familie! At Ramfjord og NA24 publiserer slike forferdelige påstander er skremmende.

Bellona syntes riktignok at det var spekulativt av Ramfjord og TV2 å lage en sak om at det var atomvåpen i Kursk, ganske enkelt fordi det ikke var sant. Slike usannheter kan få store konsekvenser som atomhysteri, mistro til kvaliteten på fisk i Barentshavet og så videre.

For Bellonas del betød usannhetene at vi måtte bruke mye ressurser på å roe ned journalister og andre som tok kontakt. På grunn av Bellonas kunnskap om Russland og atomspørsmål ble vi brukt som ekspertkilde av både norske og internasjonale medier og vår nettside ble sitert verden over.

Frederic Hauge betvilte informasjonen fra Ramfjord på det sterkeste og advarte ham mot å gå ut med falsk informasjon. Hauge ba Ramfjord om å kontakte norske myndigheter og Statens strålevern hvis han satt på kunnskap om atomvåpen i Kursk, før han gikk til media. Det var selvfølgelig aldri snakk om trusler mot Ramfjord og hans familie. Slike påstander faller på sin egen urimelighet.

Tar ikke til seg fakta

Som Bellona har fortalt til NA24 var det ikke atomvåpen om bord i Kursk, men NA24 har visst problemer med å tro på denne informasjonen. NA24 skriver at Bellona ”mener å vite” at det ikke var atomvåpen om bord i Kursk.

Bellona har i dag snakket med Einar Skorgen, som – i motsetning til Harald Ramfjord – var sentral i redningsaksjonen etter Kursk-katastrofen. Skorgen var Forsvarets øverstkommanderende i Nord-Norge og ledet den norske redningsinnsatsen.

– Alle ting tyder på at det ikke var atomvåpen om bord i Kursk, sier Skorgen til Bellona.

På generelt grunnlag sier Skorgen også følgende:

– Når en sak får så stort medieoppslag som Kursk fikk, så er det alltid enkeltmennesker som står fram og mener uten å vite, kanskje for å få oppmerksomhet i pressen og pr for seg selv.

Harald Ramfjord hadde egne kommersielle interesser i forbindelse med Kursk-ulykken. Han ønsket å posisjonere sitt selskap Global Tool Management for å få oppdrag i forbindelse med opphuggingen av Kursk. Noe slikt oppdrag fikk han, etter det Bellona kjenner til, aldri.

Ramfjord tapte rettssak

Ramfjord, som var leder i Global Tool Management, har tapt en rettssak mot Bellona, der selskapet ble dømt til å betale Bellona nærmere 180.000 kroner. Saken gjaldt uteblitt betaling av annonser på Bellonas web-sider.

Ramfjords troverdighet i forbindelse med denne saken ble trukket sterkt i tvil. Han kom med påstander om at han hadde krav på gjenytelser fra Bellona for sine annonser. Han kunne selvfølgelig ikke kreve noe sånt.

Ramfjord endret forklaringen sin underveis, og innrømmet etter hvert at han ikke hadde noen avtale om gjenytelser fra Bellona. I domsslutningen fra 19. november 2002 ble det da også gjort klart at han ikke kunne kreve noe av Bellona.

NA24 skriver for øvrig i sin artikkel at Bellona-leder Frederic Hauge skal ha sagt til Ramfjord at TV2-reporter Øystein Bogen hadde fått sparken fra TV2 som en følge av sitt arbeid med Kursk-saken, noe som på ingen måte er sant.

Faktafeil

NA24 starter hele sin spekulative artikkel med å skrive at ”Første gang media kunne fortelle om trusler fra Miljøstiftelsen Bellona var helt tilbake i 1994”, og viser til at NRK Dagsrevyen hadde en sak om hva som hadde skjedd etter at Sløvåg Industriservice ”hadde nektet å støtte Bellona”.

Vi har aldri hatt noen konflikt med Sløvåg Industriservice fordi de skal ha nektet å støtte oss. Konflikten handlet om miljøspørsmål! Bedriften mottok avfall fra oljeindustrien som den behandlet på en kritikkverdig måte. Avfallet lekket ut i naturen. Dét var stridens kjerne. Til opplysning kjøpte Sløvåg annonser på Bellonas web-sider, men Sløvåg sluttet med dette etter at Bellona inspiserte bedriften.

NA24 skriver videre at direktør Hans Wergeland i Sløvåg Industriservice hadde fått en faks med et bibelsitat som han oppfattet som truende. Bellona kritiserte bedriften, og mente at en bedrift med en slik elendig miljøpolicy ikke hadde livets rett, men vi truet selvsagt aldri Wergeland personlig.

Dagsrevyen måtte beklage

NRK Dagsrevyen hadde en serie saker i 1994 der de tok tak i konflikten mellom Bellona og Sløvåg Industriservice, og påstod at Bellona hadde kommet med drapstrusler.

Dette måtte NRK Dagsrevyen senere beklage. Det ble inngått et forlik mellom Bellona og Dagsrevyen, og Dagsrevyen uttalte da følgende:

”NRK beklager dersom reportasjene har skapt inntrykk av at Bellona bruker pengeutpressing, drapstrusler eller lignende metoder som ledd i sin virksomhet."

En beklagelse fra NRK kom som rulletekst på Dagsrevyen, og ble også lest opp, 13. juni 1996, noe som burde vise alvoret i saken. Dagsrevyen betalte for øvrig en erstatning som kompensasjon.

NA24 har tydeligvis ikke klart å få med seg dette.

Russisk avis dømt i retten

For å underbygge sin presentasjon av Bellona som en miljøstiftelse som truer folk har NA24 funnet fram til en konflikt med den russiske avisen Tsjas Pik. Denne avisen ble brukt av FSB, tidligere KGB, til å spre usannheter om Bellona-medarbeider Aleksander Nikitin under hele den kjente Nikitin-saken. Redaktøren var gift med FSB-sjefen i St. Petersburg.

Ifølge NA24 skrev Tsjas Pik en artikkel i mai 2000 der ”det blant annet het at Bellona truet journalister som skrev negativt om den spionasjefrikjente Bellona-medarbeideren Aleksander Nikitin med vold”. Bellona har tatt seg bryet med å lese den aktuelle artikkelen på nytt (Tsjas Pik, 24. mai 2000) og funnet at avisen hevder at menneskerettighetsorganisasjoner hadde truet journalister.

Artikkelen til journalist Yevgeny Zubarev inneholdt en rekke falske påstander, som hadde til hensikt å skape et inntrykk av at Nikitin egentlig var skyldig. Niktin risikerte på denne tiden dødsstraff og var Amnesty-fange. Nikitin-saken ble fulgt av menneskerettighetsorganisasjoner og media over hele verden. Nikitin ble fullstendig frikjent for anklagene om høyforræderi i forbindelse med sitt miljøarbeid 20. september 2000.

Bellona gikk til sak mot Tsjas Pik og journalisten Yevgeny Zubarev, og vant i
i retten i St. Petersburg 5. juli 2001. Både avisen og journalisten måtte betale erstatning til Nikitin, henholdvis 10.000 og 5.000 rubler.

NA24 har tydeligvis ikke fått med seg dette.

Anonyme angrep

Etter at det ferske nettstedet NA24 har begynt å jobbe med saker om Bellona har vi fått et klart inntrykk av at spekulasjoner og arroganse står høyere i kurs enn fakta og presseetikk hos de av NA24s journalister som har jobbet med Bellona-saker.

NA24 prøver å gi et inntrykk at Bellona har truet dem og forsøkt å kneble NA24s journalister, men vi har tvert om vært veldig åpne og tilbudt dem all mulig dokumentasjon, som kontrakter, rapporter, brev og så videre. NA24 valgte likevel å se bort fra det meste av informasjonen, og har heller ikke gitt Bellona tilsvarsmulighet til alle anklagene.

NA24 retter også anonyme angrep mot Bellona, og påstår at det er ”flere” journalister og kilder som sier at Bellona er truende. Vi vil da gjerne vise til Vær Varsom-plakaten, som sier at journalister skal være ytterst varsomme ved bruk av anonyme kilder. Men vi kan gjerne svare for oss hvis vi får vite mer om disse sakene fra NA24.

Injurielovgivningen

Da NA24 forberedte saken ”Miljøstempel til salgs” jobbet Bellona iherdig med å finne all informasjon NA24 etterspurte. Det utkastet vi fikk i forkant var, i enda større grad enn den endelige artikkelen, fullt av faktafeil og spekulative påstander. I en e-mail til NA24 skrev vi derfor følgende:

”Hvis NA24 ønsker å være et seriøst medium er dere forpliktet til å skrive det som er sant. Jeg vil også minne om at det er dere som har bevisbyrden dersom dere går ut med påstander om at Bellona er korrupte eller lar seg kjøpe. Her er norsk injurielovgivning klokkeklar. Se derfor på vår jobb med å framskaffe dokumentasjon som en hjelp dere får fra oss, som til syvende og sist kan holde dere unna rettssalen.”

Det må være dette NA24s sjefredaktør Inge Berge mener er trusler mot NA24. Følte Inge Berge seg truet av muligheten for at han måtte svare for seg i en norsk rettssal?

NA24 truet Bellona

Avslutningsvis kan det kanskje være interessant for mange å få vite at NA24 har truet Bellona.

I forbindelse med saken ”Miljøstempel til salgs” tok Bellona én telefon for å sjekke bakgrunnen til en av journalistene i NA24 som jobbet med saken. Dette er vi i vår fulle rett til å gjøre. Årsaken var at journalisten, David Stenerud, har vært Greenpeace-aktivist, og at flere av sakene han nå trakk fram som NA24-journalist handlet om faglig uenighet mellom Greenpeace og Bellona. Han hadde også skrevet en Greenpeace-rapport som ble kritisert av Bellona i 1996, og har nå trukket fram denne kritikken som et ”bevis” på at Bellona ikke eier integritet. To av kildene i ”Miljøstempel til salgs” var også fra Greenpeace, den ene – en anonym kilde – var en tidligere ansatt og den andre var Greenpeace-leder Truls Gulowsen. Begge kom med en rekke negative påstander om Bellona.

Vi vet ikke om Steneruds forhold til Greenpeace kan behandles som inhabilitet, men vi stilte oss spørsmålet.

Kun få minutter etter at vi hadde ringt Greenpeace for å spørre når Stenerud sluttet der, ringte NA24s sjefredaktør Inge Berge til Bellonas pressekontakt Anne Karin Sæther.

Han kalte det å ringe til Greenpeace for ”mafiametoder”, og sa at det var det verste han hadde vært borti som redaktør. Inge Berge sa også at Bellona måtte ta seg sammen, hvis ikke skulle han bruke ”absolutt alle kontakter” for å gå mot Bellona. Han forsikret om at han hadde TV2, ”De fire store” (Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Adresseavisa og Fædrelandsvennen) og Aller-konsernet i ryggen.

Sjokkerte

Vi i Bellona er sjokkerte over arbeidsmetodene til NA24. Vi kan ikke tolerere de injurierende påstandene som nettstedet publiserer. Vi stiller store spørsmål ved NA24s presseetiske standard og NA24-journalistenes motiver for å skrive spekulative og useriøse saker om Miljøstiftelsen Bellona.