Klimaendringer og global oppvarming er blant de største miljøutfordringene verden står overfor i dag. Oppvarmingen skyldes i stor grad forbrenning av kull, olje og gass, noe som fører til at CO2-utslippene øker. CO2 er en klimagass, det vil si at økte CO2-utslipp fører til global oppvarming.

I tillegg opplever vi en økende energietterspørsel både fra vestlige land og fra land som gjennomgår omfattende industrialisering. Denne utviklingen er ikke bærekraftig, verken med tanke på økt energibehov eller utslipp av klimagasser. Det er derfor behov for å redusere det totale energiforbruket samtidig som man trenger en internasjonal satsing på å redusere utslipp av klimagasser. I følge FNs klimapanel må vi redusere utslippene av klimagasser som CO2 med 50-80 prosent de neste 50 årene for å unngå dramatiske klimaendringer.

Det er flere strategier for å få til dette, og de to mest fornuftige er reduksjon av det totale energiforbruket i verden ved hjelp av økt energieffektivisering, og økt produksjon av fornybar energi som fusjon-, sol-, vind-, vann-, bioenergi og liknende. Men potensialet for slike fornybare energikilder er dessverre ikke nok til å dekke energibehovet frem mot 2050. Selv om verdenssamfunnet hadde satset fullt og helt på disse strategiene så vil det i flere tiår fremover være et stort gap mellom verdens energibehov og den tilgjengelige mengden fornybar energi. Både forskning og fremtidsscenarioer fra internasjonale organisasjoner som for eksempel Det internasjonale energibyrået (IEA) underbygger dette. Realiteten er nemlig den at det i dag er vanskelig å bremse energiforbruket samtidig som oljeentusiastene nekter å begrense boring etter mer olje. Verden vil med andre ord være avhengig av kull, olje og gass i lang tid fremover. Dette er en verden Bellona må forholde seg til, selv om vi ikke liker det.

Bellonas overordnede mål er at alt energiforbruk skal være utslippsfritt. Dette ligger imidlertid flere år frem i tid. Derfor har vi de siste 15 årene jobbet aktivt for å finne bedre og renere løsninger for norsk og internasjonal olje- og gassvirksomhet. Gjennom dette arbeidet har vi, i likhet med FNs klimapanel, kommet frem til at CO2-håndtering er et viktig redskap. Mye av vårt arbeid med CO2-håndtering er i dag forankret i EUs satsing på dette området. Europakommisjonen har etablert en såkalt teknologiplattform som skal sette opp anbefalinger for hvordan CO2-håndtering kan iverksettes. I tillegg skal det defineres anbefalinger på hva det bør forskes på innen CO2-håndtering. Denne teknologiplattformen har fått navnet EU Technology Platform for Zero Emission Fossil Fuel Power Plants (ZEP). Bellona sitter i flere utvalg i ZEP og vi har bidratt aktivt til å sette CO2-håndtering på dagsorden i EU. Bellona har også jobbet med etablering av ZEPs arbeidsdokumenter som ble offentliggjort i høst. Disse arbeidsdokumentene vil fungere som anbefalinger til hvordan EU skal disponere flere milliarder euro som er øremerket forskning på blant annet miljø- og klimatiltak.

I tillegg til CO2-håndtering mener Bellona at det er svært viktig at arbeidet med fornybar energi og energieffektivisering får større politisk aksept og satsing. Norge ligger fortsatt alt for langt etter på dette feltet. I Bellonas Energiforum samarbeider vi med offentlige og private energiaktører om politiske rammebetingelser, samt forbedring og utnyttelse av disse to satsingsområdene.