Bellonas program på Arendalsuka 2026
I år markerer Bellona 40 år som uavhengig miljøstiftelse. Under Arendalsuka inviterer vi til debatter og samtaler om noen av de viktigste klima- og m...
Nyheter
Det rømmer store mengder oppdrettsfisk fra norske anlegg. Figurene på denne siden viser de vanligste årsakene til rømming av henholdsvis laksefisk og marin fisk. Bakgrunnsdata er hentet fra Fiskeridirektoratet. Tallmaterialet viser tydelig at det er anleggssvikt som er hovedårsaken til rømt fisk fra begge typer oppdrett. Anleggsvikt står for 52 prosent og 82 prosent av antall rømte individer fra henholdsvis oppdrett av laksefisk (laks og ørret) og marine arter (i all hovedsak torsk).
Bellona og andre har i mange tilfeller gått til politianmeldelse av oppdrettere i forbindelse med alvorlige rømmingstilfeller. Oppdrettsbedriftene har blitt anmeldt for overtredelse av fiskeoppdrettsloven § 16, første ledd, jf. § 25 og forskrift av 18.12.1998 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg § 3. Oppdrettsanlegg skal i henhold til fiskeoppdrettsloven holde en “forsvarlig teknisk standard”, jf. § 16, første ledd, og oppdrettsvirksomheten skal drives på en slik måte at “…. det er teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig”, jf. drift- og sykdomsforskriften (av 18.12.1998) § 3. Akvakulturloven har nå avløst fiskeoppdrettsloven fra 1985 (1985-06-14 nr. 68) og havbeiteloven fra 2000 (2000-12-21-118).
Oppdretterne har egeninteresse av å unngå rømming. En fisk rømt er en fisk tapt, og uansett type forsikringsordning er rømming dårlig butikk. Bellona mistenker derfor ingen for å med overlegg la fisk rømme. Men med bakgrunn i akvakulturlovens krav til miljømessig forsvarlig drift og tekniske standard på oppdrettsanlegg, velger vi i enkelte tilfeller likevel å gå til politianmeldelse. Bellona mener altså at tilfeller av lakserømming er straffbart når de skyldes svikt i rutiner eller tekniske installasjoner. Bellonas tolkning bekreftes av en dom i lagmannsretten i Hålogaland mot Dåfjord Laks. Det hjelper altså ikke at rømming skyldes uhell. Dersom et uhell kan føre til at tusenvis av laks rømmer, er virksomheten miljømessig ikke forsvarlig og i strid med lovens krav. Bellonas erfaring med rømmingsproblematikken har dog fortalt oss at problemet tas svart alvorlig av bransjen selv, og at satsningen på rømmingsforebyggende tiltak er økende. Både forskningsprosjekter på ny teknologi, opplæringstiltak for ansatte og andre tiltak er iverksatt.
I år markerer Bellona 40 år som uavhengig miljøstiftelse. Under Arendalsuka inviterer vi til debatter og samtaler om noen av de viktigste klima- og m...
Bellona møttte i dag energiminister Terje Aasland for å overlevere anbefalingene fra CCS-rundebordskonferansen 2026. Budskapet er tydelig: Norge må f...
Innsamlingsaksjonen til Miljøstiftelsen Bellona bar frukter, og organisasjonen unngår dermed konkurs. – Jeg takker ydmykt for støtten på vegner av he...
I natt traff en russisk drone et lager for brukt atombrensel ved Tsjornobyl. Det er akkurat denne typen hendelser Bellona har brukt nesten førti år p...