I Europa finner vi ikke noe “up-welling”-område slik vi finner i Sør-Amerika. Det rike fisket i våre farvann skyldes en bred kontinentalsokkel som gir gode oppvekstvilkår for fisk.

Flere arter brukes til produksjon av fiskemel og -olje. I hovedsak er det artene øyepål (Trisopteirus esmarkii), tobis (Ammodytes spp.) og kolmule (Micromesistius poutassou) fra industritrålfisket i tillegg til lodde (Mallotus vollosus) og brisling (Sprattus sprattus), som går til oppmaling. I mindre grad inngår også sild (Clupes harengus), makrell (Scomber scombrus) og taggmakrell (Trachurus trachurus) i produksjonen av fiskemel og -olje.

Danmark er Europas største produsent av fiskemel og fiskeolje med henholdsvis 302 000 tonn og 100 000 tonn i 2004. Danmark eksporterer det meste av sin produksjon til nasjoner med stor fiskeoppdrettsvirksomhet som f.eks. Norge. I Europeisk målestokk er Norge og Island også store produsenter av fiskemel og -olje.

Norge produserte 211 000 tonn fiskemel og 56 000 tonn fiskeolje i 2004. På grunn av en stadig voksende oppdrettsnæring er behovet for mel og olje mye større enn det vi klarer å produsere selv. Norge er nettoimportør av både fiskemel og -olje, og det meste stammer fra de store fiskeriene utenfor Sør-Amerikas vestkyst. Ved å ta utgangspunkt i produksjon, eksport og import av fiskemel og -olje i Norge kan vi beregne mengden fiskemel og -olje benyttet i Norge i 2004. Det aller meste av dette inngår i produksjonen av fiskefôr til oppdrett av laks og regnbueørret. Norges behov for fiskemel og -olje var ut ifra disse beregningene henholdsvis 305 000 tonn og 230 000 tonn.

Havsil og småsil (tobis) – Ammodytes marinus & A. tobianus

Brisling benyttes til både fôr og humant konsum. Danmark er helt klart den største aktøren innen fisket av brisling i Nordsjøen og området Skagerrak/Kattegat. I 2004 fisket danskene 192.700 tonn av totalt 194.300 tonn i Nordsjøen.

Rekrutteringsmålingene er svært usikre og det gis for tiden ingen vitenskapelige kvoteanbefalinger. Brislingbestanden synes ifølge Havforskningsinstituttet likevel å være tilfredsstillende, med økning i fangster og biomasse.

Sild – Clupea harengus

Sild benyttes i all hovedsak til humant konsum. Noe sild av redusert kvalitet brukes imidlertid til produksjon av fiskemel og -olje. Sildefisket kan deles inn i to bestander; norsk vårgytende sild (NVG-sild) og nordsjøsild.

Bestanden av norsk vårgytende sild vurderes av ICES å være i god forfatning. ICES anbefalte en TAC for NVG-sild i 2006 på 732 000 tonn. Til tross for at fremtidsutsiktene for fisket er gode er det tegn til at fisket er i ferd med å øke utover føre-var-nivået. Kombinert med manglende en kyststatsavtale er dette, ifølge Havforskningsinstituttet, en trussel mot en fremtidig optimal avkastning av bestanden.

Bestanden av nordsjøsild høstes bærekraftig. Norge og EUs forvaltingsregel innebærer at gytebestanden skal holdes over 800.000 tonn. Bestanden er nå beregnet til å være på 1,3 millioner tonn. I henhold til forvaltningsregelen avtalte Norge og EU et direkte konsumfiske på 454.751 tonn for 2006. Til tross for at bestanden er i god forfatning har landingene av nordsjøsild konsekvent overskredet avtalt kvote.

Makrell – Scomber scombrus

Den nordøstatlantiske makrellbestanden består av tre gytekomponenter: sørlig og vestlig makrell og nordsjømakrell. Dagens beskatningsnivå er ifølge Havforskningsinstituttet for høyt. Fangstnivået er sannsynligvis langt høyere, kanskje det dobbelte av det fangststatistikken viser. Dette fører til stor usikkerhet om bestandsnivået. Fangsten av makrell går i all hovedsak til humant konsum.