Installasjoner i sjø vil alltid utsettes for begroing av bl.a. skjell, alger, rur og hydroider. Impregnering brukes for å redusere denne begroingen på selve notlinet, men har også andre funksjoner som å gjøre notlinet stivt slik at det holdes utspent i sjøen, hindre at UV-stråling ødelegger notlinet samt at det skal redusere/fylle mellomrommet mellom filamentene i notlinet slik at ikke disse områdene blir begrodd.Vannebo et al. (2000) anslo at 80-90 % av utslippene skjer ved utblødning i sjøen, mens 10-20 % skjer fra notvaskeriene.Totale kobberutslipp som stammer fra notimpregnering, ligger i Norge på rundt 200 tonn i året. Det vil si at det slippes ut omlag 1 gram kobber per 2 kilo oppdrettslaks som produseres.

Utblødning av kobber fra oppdrettsnøter og utslipp av kobber fra notvaskerier utgjør oppdrettsnæringens vesentligste tilførsel av miljøgifter til det marine miljø. Undersøkelser viser at utslippene fra notvaskeriene, som tidligere utgjorde 10-20 % av de totale kobberutslippene fra oppdrettsnæringen, førte til betydelige overkonsentrasjoner av kobber i sedimenter og biologisk materiale i områder nær vaskeriene. Forsøk viste at kobberutslipp fra notvaskerier var biotilgjengelig for enkelte evertebrater, og hadde en tydelig negativ effekt på planktoniske alger (NIVA, 1996). Med denne kunnskapen som utgangspunkt innførte myndighetene en forskrift som forbyr utslipp av miljøskadelige kjemikalier i forbindelse med rengjøring, vask eller impregnering av oppdrettsnøter. Forskriften trådde i kraft 1. juli 2005 og gjelder for notvaskerier.

Miljøeffekter av utblødning av kobber fra oppdrettsnøter

Utblødning av kobber fra fiskeoppdrettsnøter som står i sjøen, utgjør med bakgrunn i SFTs tall omkring 160 tonn kobber per år. Miljøeffektene av disse diffuse utslippene er ikke grundig dokumentert, men på bakgrunn av omfanget bør det iverksettes grundige analyser av hvilke virkninger kobber fra oppdrettsanlegg har på bunnfauna, planteplankton og andre organismer. Kobberioner frigis til frie vannmasser og synker til bunns. Kobberstoff i nøtene tas også opp av makroalger og dyr som vokser på selve nøtene, og synker til bunns med disse.Foruresningsmyndighetene i Norge definerer kobber som en miljøgift på bakgrunn av at;

• Flere kobberforbindelser er klassifisert som meget giftige for vannlevende organismer. Forbindelsene kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.
• Kobber kan akkumuleres i organismer og antas å påvirke tilvekst og reproduksjon hos enkelte vannlevende dyr.

Norges mål er å redusere kobberutslippene vesentlig senest innen 2010.

Skadelige konsentrasjoner

Det er foretatt relativt få studier som tester ut effekten av tungmetaller på marine arter på en tilfredsstillende måte, men det finnes noen studier som tester akutt giftighet. Fra disse kan toleransegrenser beregnes, men dette gir kun estimater og er ingen sikker måte å etablere eksakt kunnskap på.

Marino-Balsa et al. (2000) testet akutt dødelighet for tre økonomisk viktige og utbredte arter: hummer, edderkoppkrabbe (pyntekrabbe) og strandreke når utsatt for metallene kvikksølv, kadmium og kobber. LC50-verdier ble beregnet etter 48 timer for hummer og 72 timer for de resterende to artene. Hummer var den mest sensitive arten. Marino-Balsa et al. konkluderer med at maksimale konsentrasjoner uten biologisk negativ effekt er 0.5 mikrogram pr. liter sjøvann for kobber og kvikksølv, og 0.3 mikrogram for kadmium. Bond et al. (1999) observerte anatomiske abnormaliteter i eggceller til spiraltang like etter befruktning som ødelegger zygotens celledeling og utvikling. Terskelverdi for endringene var 10.6 nM. Dersom konsentrasjonen var under 10.6 nM, var endringene reversible. Lave toleransegrenser for kobber er også kjent fra organismegrupper som kappedyr (Tunicata) (Bellas et al. 2001). Anderson & Kautsky (1996) fant at saltholdighet virker inn på toleransegrensene for kobberforurensning. Den bredeste studien til nå, Hall og Anderson (1999), regnet ut gjennomsnittlig toleransegrense fra et utvalg på 65 ulike arter innen svært ulike organismegrupper, og fant en verdi på kobber på 5.6 mikrogram pr. liter. Ut fra tilgjengelige studier er det grunn til å tro at mange arter vil være upåvirket av kobberkonsentrasjoner under 5 mikrogram per liter, mens en del til dels viktige økonomiske arter som hummer, kan ta skade av enda lavere kobberkonsentrasjoner, muligens ned til 0.5 mikrogram pr. liter.

Kobberkonsentrasjoner rundt oppdrettsanlegg og notvaskerier

På tross av beviste miljøskadelige effekter har ikke Bellona vært i stand til å finne data for kobberkonsentrasjoner i vann i nærheten av oppdrettsanlegg eller notvaskerier. Det er imidlertid lettere å måle kobberkonsentrasjoner i sedimenter, og på det området finnes det en del studier.Wilken (2001) fant kobberkonsentrasjoner på over 800 milligram pr. kilo sediment under oppdrettsanlegg i Danmark. Men oppdrettslokaliteter i Norge har oftest bedre vannutskiftning, slik at forholdene ikke er sammenlignbare. Fra Skottland kjenner vi til tilsvarende tall; 725 milligram pr. kilo (Miller, 1998).

Teknologiutvikling

Den tekniske utviklingen i oppdrettsnæringen går svært raskt, også med hensyn på tiltak for å hindre uønsket begroing av nøter. Dette forsterkes av at notimpregnering utgjør en betydelig kostnad i fiskeoppdrett, som dermed har sterke incitamenter til å utvikle bedre løsninger. Miljøgevinsten ved denne utviklingen ønskes velkommen av oppdrettere, som ser på forurensning av oppdrettslokaliteten som en potensiell trussel mot sin egen bedrift. Iverksettelse av virkemidler mot kobberimpregnering fra myndighetenes side vil kunne forsterke og framskynde implementering av bedre løsninger.

SINTEF har undersøkt kostnadene ved ulike begroingshindrende strategier både med og uten bruk av kobberimpregnerte notposer.

Kilde: Begroingshindrende strategier, SINTEF (T. Olafson, 2006)

I følge rapporten til SINTEF utgjør tiltak mot groe på anlegg ca. 2 – 4 prosent av produksjonskostnaden ved å produsere 1 kg laks. Videre konkluderes det med at bruk av uimpregnerte nøter vil kreve økte investeringer i teknoligi eller økte arbeidskostnader. Samtidig sparer man impregneringskostnadene. Som tabellen viser kommer stålanlegg med uimpregnerte løsninger svært rimelig ut i forhold til en rekke strategier som baserer seg på fortsatt bruk av kobberimpregnering.

Eksempler på alternativer til kobberimpregnering

Doble notposer: Særlig fremtredende per i dag er ulike løsninger som baserer seg på hyppig utskiftning av nøtene. Systemer med doble notposer, der den ene posen kan trekkes opp og tørkes mens den andre står i sjøen, har fått stor utbredelse, ikke bare fordi oppdretterne vil redusere forurensning, men fordi slike investeringer har vist seg å være kostnadsbesparende. Bedriften Nor-Mær leverer et slikt system som de kaller “miljøanlegg”. Ifølge bedriftens webside, www.normaer.no, baserer systemet seg på bruk av doble, uimpregnerte nøter. Disse monteres slik at den ene noten hele tiden vil henge til tørk på spesielle notsøyler. Når noten i sjøen begynner å bli begrodd så skiftes denne hurtig og effektivt med den noten som henger til tørk. Nor-mær har utviklet spesielle notvinsjer til dette bruket, og 2 mann kan derfor skifte en not på 1-1,5 time. En annen leverandør som er spesialisert på slike løsninger er Rabben mek. verksted som markedsfører sitt produkt under navnet “Miljøtrommel”. Videopresentasjon av teknologien er publisert på www.rabbenmek.no. Med slike systemer er det ikke lenger nødvendig med vasking og impregnering av nøtene. Dette forutsetter imidlertid at nøtene skiftes før begroingen tar “overhånd”. I og med at man er avhengig av å unngå kraftig begroing før man skifter not, medfører denne typen anlegg at vannutskiftingen i anlegget hele tiden er god, noe som igjen har stor betydning for helse, kvalitet og fôrforbruk.

Med et system med doble notposer blir kobberimpregnering i de fleste tilfeller overflødig, fordi begroingen drysser av notposen etter tørking. Det tørkede organiske materiale som her synker til bunns, utgjør neppe et miljøproblem, da de ikke inneholder verken kobber eller andre giftstoffer. Det er også grunn til å fremheve en positiv bieffekt av denne teknologien. Hyppig notskifte gir oppdretteren god kontroll med tilstanden til nøtene, og kan dermed gi en forebyggende effekt mot rømming av oppdrettslaks, som regnes for å være et av næringens mest alvorlige miljøproblem. Dette forutsetter at maskinelle løsninger for notskifte ikke påfører notlinet for store belastninger. Foreløpig har imidlertid slike systemer enkelte begrensninger i forhold til særlig værutsatte lokaliteter, hvor enklere sirkelformede plastkonsentrasjoner dominerer.

Spyling av nøter

Høytrykkspyling av oppdrettsnøter har lenge vært i bruk, men er krevende. Utfordringen er å utvikle mekaniske løsninger som gjør det mulig å spyle uten å gå ned med dykker, som er svært kostbart.

Leppefisk spiser begroing

I tillegg til den positive effekten leppefisk har på bekjempelse av lakselus, har den ytterligere en positiv effekt. Leppefisken beiter nemlig også vekk begroing fra nøtene. I kombinasjon med de mekaniske metodene nevnt ovenfor, kan leppefisk gjøre oppdrettsnøter uten kobberimpregnering til et mer konkurransedyktig alternativ.