Myndighetene har uttalt en kortsiktig målsetting om å redusere rømmingen av oppdrettet laksefisk til 250.000 individer. På lang sikt skal rømmingen reduseres til et nivå som ikke innebærer en negativ påvirkning på ville laksebestander. I arbeidet med å redusere rømmingen fra norske oppdrettsanlegg har Fiskeridirektoratet etablert "Visjon nullflukt". Denne handlingsplanen inneholder en rekke tiltak som forhåpentligvis vil bidra til at både den kortsiktige og langsiktige målesttingen oppnås.

A. Bedre regelverk

• Tre raske forslag til regelendringer (1) dobbel sikring avløp, (2) maskevidde i forhold til fiskestørrelse og (3) oppdrettsanleggs synlighet på skipsradar.
  Her vil Fiskeridirektoratet fremme forslag til endringer i forskriftene til tre risikoforebyggende tiltak som utdyper krav til forsvarlig drift. Kystverket har tatt ansvar for (3). Iverksetting av tiltaket fordrer at forskriftsendringene fastsettes av Fiskeri- og kystdepartementet. (pågår)
• Utrede forbedret regelverk.
  Fiskeridirektoratet vil nedsette et eget utvalg for å gå igjennom regelverkets hensiktsmessighet i arbeidet mot rømning. Relevante etater og organisasjoner vil bli invitert til å delta. Arbeidet vil blant annet favne om tiltakene A3-A7. Tiltakene vil i varierende grad kreve endringer i regelverket. (ikke oppstartet)
• Utrede egne driftskrav til torskeoppdrett.
  Torsk er en lettrømt art, samtidig som den gyter i merdene. Det er nødvendigvis heller ikke stor avstand mellom merdanlegg og gyteområder for vill torsk. Dette gjør at en stilles overfor spesielle utfordringer når regelverket skal sikre at torskeoppdrett skal foregå på en forsvarlig måte. (ikke oppstartet)
• Krav om at oppdretter skal betale for opprydding etter rømning.
  Det er viktig at gjenfangstfisket gjøres mest mulig effektivt og kommer i gang umiddelbart. Erfaring har vist at diskusjoner om pris til fisker når en rømning først har skjedd kan sinke arbeidet unødig. Det er også slik at det er foreslått at ansvarlig oppdretter skal ta kostnadene med å ta ut rømt oppdrettsfisk fra gyteplassene. Dette må utredes. (ikke oppstartet)
• Utrede egne driftskrav for oppdrett i spesielt store enheter, eventuelt øvre grense for antall fisk tillatt i en enhet.
  Utviklingen i oppdrettsnæringen har gått i retning av stadig større antall fisk pr oppdrettsenhet. Konsekvensen av at en eller flere slik enheter havarerer blir særdeles store. Rømning fra en av de mest fiskerike enhetene kan i størrelsesorden tilsvare samtlige havgående laks fra alle norske lakseelver. Derfor mener Fiskeridirektoratet at det må utredes egne driftskrav for spesielt antallsrike enheter, eventuelt at det settes et maksimalantall for hvor mange laks som tillates holdt i en merd. (ikke oppstartet)
• Vurdere obligatorisk skjellprøvetaking av gjenværende fiskegrupper ved Fiskeridirektoratets anleggsinspeksjon etter rømningsepisoder.
  Fiskens skjell gir informasjon om alder og vekstmønster, men kan også gi genetisk informasjon. Det er relativt rimelig å samle inn slike prøver, men ressurskrevende å utføre de genetiske analysene. Fordelen er at en kan foreta analysene etter behov. Analyseresultatene kan brukes til å koble rømt fisk med kilde. Dette kan bli en vesentlig forvaltningsoppgave i framtiden. (ikke oppstartet)
• Utrede og vurdere strengere lokaliseringskrav.
  Fiskeridirektoratet ønsker å gå gjennom regelverk og praksis, blant annet i lys av B1. (ikke oppstartet)

B. Bedre forvaltningsverktøy

• Risikovurdering oppdrett.
  Fiskeridirektoratet ønsker å ta i bruk risikovurdering på flere måter i rømningssammenheng. Miljørisiko må blant annet vurderes i forhold til viltlevende bestander. Men også den enkelte rømning kan gies en form for score mht antatt konsekvens, noe som igjen kan sette forvaltningen i stand til å avpasse ressursbruk og prioritering av ulike rømningsepisoder. (pågår)
• Evaluere rømningsstatistikken og etablere en bedre database for rømt oppdrettsfisk.
  Dagens rømningsstatistikk er oppdretters egenmelding. Den har et betydelig forbedringspotensial både i presisjon og hvordan den enkelte rømningsepisode blir karakterisert (se også B1). (pågår)
• Utvikle og etablere effektindikatorer/sårbarhetsindikatorer for å vurdere virkningene av rømt oppdrettsfisk.
  Utviklingsarbeidet skal gjennomføres i samarbeid med flere etater og organisasjoner. Det skal danne grunnlag for Fiskeridirektoratets overvåkning av effekter av rømt oppdrettsfisk (se tiltak C3). (pågår)
• Utvikle og implementere et risikobasert kontrollsystem for akvakultur – AKVARISK.
  Fiskeridirektoratet startet i 2005 opp utviklingen av et risikobasert kontrollsystem for akvakultur. Systemet settes i produksjon i 2007. (pågår)
• Overvåkningsprogram nasjonale laksevassdrag (NLV)/nasjonale laksefjorder (NLF).
  Fiskeridirektoratet skal bidra innenfor sitt forvaltningsområde (rømt oppdrettsfisk) slik at overvåkningsprogrammet kan verifisere ordningen med nasjonale laksevassdrag og – laksefjorder. Overvåkningsprogrammet vil kreve finansiering fra alle deltagende forvaltningsetater, noe som også vil ha budsjettmessige konsekvenser for Fiskeridirektoratet. (pågår)
• Utrede sterilisering av oppdrettslaks.
  Ved å sterilisere all oppdrettsfisk vil en unngå at rømlinger vil kunne krysse seg inn i ville bestander. Bruk av slike teknikker må utredes mht konsekvenser for dyrevelferd, markedsaksept, avlsmessig framgang med videre. Fiskeridirektoratet vil legge vekt på en bred faglig utredning av problemstillingen sammen med utredning av hjemmelsgrunnlaget. (pågår)
• Minstekrav til forsvarlig drift, innhold i beredskapsplan og til rømningsovervåkning.
  Regelverket stiller krav om at oppdrettsvirksomheten skal drives forsvarlig. Hva som konkret forstås med forsvarlig i forhold til rømningssikkerhet forandres med teknologi og kunnskap. Fiskeridirektoratet ønsker å konkretisere dette, blant annet ut fra erfaringene fra revisjon av akvakulturvirksomhetene. Vi ser for oss at det først må utarbeides interne oversikter, men at disse etter hvert også bør legges ut på Internett. (forventet igangsatt 2007)
• Utvikle nye forskningsbaserte verktøy.
  Sammen med Direktoratet for naturforvaltning har Fiskeridirektoratet tatt initiativ til forskningsprogrammet TRACES som starter i 2006 etter et forprosjekt i 2005. Med utgangspunkt i behovet for gode effektindikatorer/sårbarhetsindikatorer for ville fiskebestander må det også settes inn forskningsinnsats for å utvikle slike. Det vil stadig bli definert nye behov innenfor dette tiltaket hvor hvert prosjekt vil kreve egen finansiering. (pågår)

C. Økt og bedre innsats

• Full produksjon – kontroll akvakultur.
  I 2006 skal en tredjedel av alle oppdrettsanlegg med laks og regnbueørret kontrolleres av Fiskeridirektoratet enten ved (1) revisjon i samarbeid med Mattilsynet i henhold til forskrift om IK-akvakultur, (2) teknisk kontroll eller (3) en spesiell kontrollkampanje (se tiltak C2). Det er de mest risikoutsatte som i første rekke skal kontrolleres. Foruten matfisk skal også settefisk-, stamfisk-, forsknings- og undervisningsanlegg kontrolleres. Men også matfiskanlegg for torsk vil bli omfattet. Alle kontroller vil i 2006 ha rømningshindring som hovedfokus. Fra og med 2007 vil akvakulturkontroll kreve et styrket budsjettgrunnlag. (pågår)
• Kontrollkampanje 2006.
  Etter de mange rømningene har Fiskeridirektøren besluttet å utføre en spesiell kontrollkampanje mot rømning i 2006 (inngår i tiltak C1). Denne spesielle kampanjen innebærer inspeksjon av 60 matfiskanlegg for laks og regnbueørret og 15 anlegg for matfiskoppdrett av torsk. (pågår)
• Oppstart av eget overvåkningsprogram for miljøeffekter av akvakultur.
  I Fiskeri- og kystdepartementets miljøhandlingsplan legges det opp til et overvåkningsprogram for miljøeffekter av akvakultur. Fiskeridirektoratet foreslår at miljøeffekter av rømt oppdrettsfisk inngår i oppstarten av dette. Tiltaket vil kreve spesielle bevilgninger. (oppstart 2007)
• Stedfesting av akvakulturanlegg (STAK).
  Fiskeridirektoratet gjennomfører i 2006 en spesiell datainnsamling for å få eksakte posisjoner av alle flytende oppdrettsanlegg. Dette vil ha betydning for å unngå påkjørsler og påfølgende rømning. (pågår)
• Vurdering av egne rutiner og handlinger ved rømning.
  Etter rømningene de første ukene i 2006 vil direktoratet gjennomgå egne rutiner og handlinger i en intern revisjon. Dette gjør vi for å lete etter forbedringsmuligheter, og vi regner med å få forslag både til bedre rutiner og nye opplæringstiltak. (ferdig)
• Beredskapsøvelser hos forvaltning og oppdrettere (mot rømninger).
  Vi ønsker å utrede om beredskapsøvelser er et effektivt virkemiddel for å forbedre handlingene ved store rømninger. Det må vurderes om hvordan slike øvelser skal organiseres, om de krever regelendringer. Det må eventuelt etableres et tjenlig budsjettgrunnlag for tiltaket. (ikke påbegynt)

D. Bedre kommunikasjon og samhandling med andre offentlige etater

• Bedre samhandling med politi og påtalemyndighet.
  Fiskeridirektoratet ønsker å forbedre egne rutiner i samarbeidet med politi og påtalemyndighet. Direktoratet ser en klar nytte i å bidra på en bedre måte enn i dag for å sikre at anmeldte saker blir opplyst på best mulig måte. (pågår)
• Utrede et operativt samarbeid med Kystvakten og Statens naturoppsyn.
  Både Kystvakt og SNO har en tilstedeværelse langs kysten som gjør dem spesielt verdifulle samarbeidspartnere i arbeidet mot rømning. Fiskeridirektoratet ønsker å utvikle et godt samarbeid med begge i arbeidet mot rømning. (pågår)
• Fellesinstruks for Fiskeridirektoratet, Statens naturoppsyn og Fylkesmannens miljøvernavdeling ved rømming av oppdrettsfisk. (pågår)

E. Bedre kommunikasjon og samhandling med næringsaktører

• Permanent rømningskommisjon med system for offentlig erfaringsdeling.
  Fiskeridirektoratet har i 2006 foreslått en rømningskommisjon. En slik offentlig oppnevnt kommisjon fordrer et eget budsjett og må sikre at viktige hensyn som habilitet og offentlighet ivaretas. (pågår)
• Bidra til å utvikle frivillige standarder ut over myndighetenes minstekrav.
  Fiskeridirektoratet vil bruke ulike anledninger til å utfordre oppdrettsnæringen til å etablere og følge standarder ut over de regelpålagte. (pågår)
• Bedre samhandling med forsikringsbransjen.
  Fiskeridirektoratet vil arbeide for (1) å sikre at det er samsvar mellom rømningstall meldt til Fiskeridirektoratet og rømningstall som det utbetales erstatning for. (2) Erfaringsutveksling og (3) Utrede mulighetene for en form for naturskadeordning for gjenfangst/annen opprydning (se også tiltak A4). (pågår)
• Delta i revisjon av NS9415.
  Fiskeridirektoratet skal delta i revisjon av den tekniske bransjestandarden med innsamlede funn og kompetanse. (pågår)
• Synliggjøre bedrifter som driver rømmingsfritt og har en forsvarlig drift.
  Fiskeridirektoratet vil forsøke å identifisere slike bedrifter og finne ut hva som karakteriserer dem/driften deres. Vi vil arbeide for å innstifte en egen pris for god drift som innebærer Fiskeridirektørens anerkjennelse. (oppstartet)
• Dialog og informasjonsarbeid.
  Fiskeridirektoratet tar sikte på å videreutvikle dialogen med ulike interessenter og offentlige etater i arbeidet mot rømt oppdrettsfisk. Direktoratet har allerede erfaring for at dette tiltaket er en viktig del av arbeidet. (pågår)

NYTEK – Teknisk standard for oppdrettsanlegg

Fiskeoppdrettslovens generelle krav til forsvarlig teknisk standard blir nå konkretisert med en ny forskrift om

“krav til teknisk standard for anlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet”. Forslaget til forskrift innebærer, hvis det blir vedtatt, at alle oppdrettsanlegg må oppfylle den foreslåtte standarden NS: 9415 Flytende oppdrettsanlegg – Krav til utforming, dimensjonering, produksjon, installasjon og drift. Forslaget til standard som er til behandling er utformet av en komité sammensatt av representanter for myndigheter, næring, leverandører og andre ressurspersoner. Kravene til utforming omfatter alle hovedkomponenter, det vil si not, fortøyning, flytekrage, flåte/lekter og eventuelt ekstrautstyr. Kravene til kompetanse vil bli satt i henhold til de naturgitte rammebetingelsene på den aktuelle lokaliteten. For å ivareta dette vil det i standarden komme et system for klassifisering av lokaliteter etter miljøpåvirkningen anlegget vil bli utsatt for. For nye anlegg vil kravene, dersom forskriften blir vedtatt, gjelde fra 1. januar 2004. For eksisterende anlegg vil det bli en overgangsordning med såkalte dugelighetsbevis som tar utgangspunkt i de samme kravene som gjelder for nye anlegg.