– Dette er modige forslag som viser at EU er beredt til å ta en lederrolle i kampen mot klimaendringene. Dette er viktigere enn Stortingets klimaforlik for Norge når det gjelder det å nå våre egne målsetninger, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Som nestformann i Den europeiske teknologiplattformen for CO₂-håndtering har han og Bellona vært aktive i utformingen av EUs klimapakke.

CO2-håndtering

Mange av kommisjonens forslag er knyttet til nettopp CO₂-håndtering. Innen 2015 ønsker EU-kommisjonen å ha på plass minst ett dusin demonstrasjonsanlegg.

– Vi er spesielt fornøyde med at forslagene som går på CO2-håndtering er helt på linje med dem vi har argumentert for i teknologiplattformen, sier Hauge.

Kommisjonen lanserte også en finansieringsmodell for CO2-håndtering som viser at EU, gjennom EØS-avtalen, slett ikke vil stille seg i veien for at Norges CO2-håndteringsprosjekter kan finansieres av staten, slik blant annet Åslaug Haga tidligere har hevdet.

Kvotehandel

Europakommisjonen ønsker å revidere kvotehandelsdirektivet, som dekker ca. 40 prosent av EUs totale utslipp. Kommisjonens forslag sier klart at antall kvoter som deles ut i 2020 skal være 21 prosent lavere enn utslippene i 2005. Dermed vil utslippene måtte kuttes.

Det viktigste nye i dette direktivet er at utdelingen av gratiskvoter skal fases ut i løpet av perioden 2013-2020. Kraftprodusentene skal måtte betale for samtlige kvoter fra 2013 gjennom auksjonering i regi av medlemslandene, mens auksjonering av kvoter til konkurranseutsatte næringer skal gradvis fases inn frem mot 2020

Gjennom EØS-avtalen vil kvotehandelsdirektivet også bli bindende for Norge.

Fornybar energi

Kommisjonen foreslår ambisiøse og bindende økninger i andelen fornybar energi i totalt energiforbruk for samtlige medlemsland. I 2020 skal andelen fornybar i gjennomsnitt være på 20 prosent, mot 8,5 prosent i dag. Rike land skal øke mer enn andre, så det hjelper ikke at de allerede har en høyere andel. Sverige er best i EU-klassen med ca. 40 prosent fornybar energi, den må nå økes til 49 prosent.

Det er ventet at Kommisjonen vil fremme lignende krav overfor Norge, noe Bellona mener vil fremtvinge effektive virkemidler for å øke produksjonen av fornybart i Norge.

Forslagene kan bli vanskelige å gjennomføre og har derfor vært kontroversielle.

God start

– Forslagene er ikke perfekte, men de er en svært god start, sier Paal Frisvold, styreleder i Bellona Europa.

– Vi skulle gjerne sett at Kommisjonen kom opp med en finansieringsplan for demonstrasjonsprosjektene for CO2-håndtering. Vi ønsker også at fangst og lagring av CO2 skal bli lovregulert fra og med 2020. Men dette er områder som gjenstår og som vil bli debattert i EUs beslutningsorganer i de nærmeste halvannet år. Ingen norske myndighetsrepresentanter sitter i disse fora. De har ikke engang adgangskort til EUs råd. Her vil Bellona spille en aktiv rolle i tiden som kommer.

– Folk vil se et EU som går foran i kampen mot klimaendringene, og Europakommisjonen har sagt seg villige til å lede og presse gjennom krevende forslag i medlemslandene og Norge, sier Frisvold