ESA er EØS-avtalens overvåkingsorgan, og har blant annet som oppgave å kontrollere at statlig pengestøtte til ulike prosjekter ikke er i strid med EUs strenge regler på området. Ifølge EU-lovverket er det ikke lov å gi statsstøtte som kan true fri konkurranse.

For å få lov til å støtte fangst og lagring av CO₂ fra det kommende gasskraftverket på Mongstad har den norske regjeringen hevdet at støtten til Mongstad ikke kan kalles statsstøtte. Etter det Bellona erfarer må regjeringen nå – ikke uventet – snu.

Statsstøtte er statsstøtte

Da Olje- og energidepartementet (OED) sendte ESA svar på en del spørsmål om Mongstad-prosjektet den 29. november i fjor, viste departementet til en rapport laget av konsulentselskapet ECON. I denne rapporten ble det hevdet at statens investering i fangst- og lagringsprosjektet på Mongstad var en ren forretningsmessig investering og derfor ikke innebar noen form for statsstøtte.

Denne typen argumentasjon holder ikke for ESA, som mener at bruk av offentlige midler til Mongstad-rensingen kan være en form for statsstøtte. En slik støtte kan imidlertid godkjennes på visse vilkår, men foreløpig har norske myndigheter ikke brukt disse mulighetene.

OED har dermed brukt mye ressurser på en feilslått strategi. EU er velvillige og trenger å få gode prosjekter som kan brukes som eksempel-saker for statsstøttet CO2-håndtering, men OED kan nå ha forsinket prosessen med å få klare retningslinjer for dette.

Det kan virke som om både departementet og dets juridiske rådgivere, Arntzen de Besche og Econ, kunne fulgt bedre med på utviklingen og tankegangen i EU.

Merkelig av Haga

Olje- og energiminister Åslaug Haga har tidligere antydet at EU kunne velte hele Mongstad-prosjektet på grunn av stor statlig finansiering. Bellona mente da at dette var helt feil, og at prosjektet heller stod og falt på hvorvidt de norske myndighetene gjorde jobben sin. Uansett blir det ekstra merkelig at Haga rett etter disse antydningene prøvde å fortelle Brussel at regjeringens støtte til Mongstad ikke har noe med statsstøtte å gjøre.

En ny sjanse

Takket være god velvilje fra ESA får OED nå en ny sjanse til å notifisere statens investering i Mongstad-anlegget. Norges nye strategi blir dermed å melde inn prosjektet som et prosjekt av ”felles europeisk betydning”. Norge må med andre ord bruke artikkel 87 i EF-traktaten, som tillater statsstøtte til prosjekter av stor allmenn interesse i Europa.

Nye regler i EU

Med de nye retningslinjene for statsstøtte til miljøprosjekter som legges frem onsdag 23. januar, og ikke minst Kommisjonens hvitebok om etablering av ett dusin demonstrasjonsprosjekter for CO₂-håndtering i Europa, bør Mongstad-prosjektet, fullt betalt av den norske stat, ikke være truet.

I de nye retningslinjene for statsstøtte til miljøprosjekter er det en egen henvisning til CO₂-håndtering, hvor det står at disse vil bli vurdert direkte utfra EF-traktatens paragraf 87. Stor statlig finansiering av CO₂-håndteringsprosjekter vil med andre ord være en nødvendighet for at EU skal kunne nå sin målsetning om å kommersialisere fangst og lagring av CO₂ innen 2020.

Sette standard

Europakommisjonen uttrykker at den ser frem til å motta notifisering av et fullskala renseanlegg for CO2, slik at den kan avgrense støtteberegningen til fangst- og lagringsdelene av prosjektet og sette et eksempel for fremtidige prosjekter.

Dette står også ettertrykkelig i hviteboken (som tilsvarer en stortingmelding) som Kommisjonen også kommer med på onsdag. Kommisjonens skriver her at CO₂-håndteringsprosjekter i Europa ikke vil se dagens lys uten store offentlige investeringer. Kommisjonen signaliserer at den vil opprette et eget nettverk av europeiske prosjekter – som alle vil få en egen behandling i henhold til statsstøttereglene.

Photo: (Foto: Nils Bøhmer, Bellona)

Denne kommentaren er skrevet av seniorrådgiver og styreleder i Bellona Europa, Paal Frisvold.