En utfordring til Helge Lund

ingressimage_helge_lund_sh.jpg Photo: (Foto: Dag Myrestrand / StatoilHydro)

I den rimelig frekke annonsekampanjen StatoilHydro for tiden teppebomber norske aviser med, prøver utslippsverstingen å skape seg et klimavennlig image. ”Alle må gjøre litt. Vi må gjøre litt mer” heter slagordet – som om StatoilHydro og sjefen Helge Lund var godt i gang med klimatiltak. Oljeselskapet har tvert om motarbeidet en rekke klimatiltak i Norge, og slipper ut stadig mer CO2. Jeg mener StatoilHydro må gjøre veldig, veldig, veldig mye mer.

Utgangspunktet er dette: For å unngå virkelig farlige klimaendringer må utslippene av klimagasser kuttes med minst 50, helst 85 prosent innen 2050. Samtidig øker energietterspørselen og bruken av fossile energikilder. Vi trenger en global energirevolusjon.

Under klimakonferansen CC8 i juni presenterte jeg Bellona-rapporten ”How to Combat Global Warming”, som viser hvordan det er mulig å kutte utslippene med 85 prosent innen 2050. Det er snakk om en stor, men overkommelig utfordring. Men det trengs en helt annen vilje til omstilling blant bedrifter og politikere hvis vi skal komme i mål.

Her spiller den fossile industrien en avgjørende rolle. Hva bør produsentene av olje, kull og gass gjøre i den situasjonen vi nå befinner oss i? I dag er det jobben til Helge Lund å pumpe opp mest mulig forurensende olje og gass. Hva om jobben hans i stedet var faktisk å sørge for ren, klimavennlig energi?

Et rimelig krav kunne vært at fossile energiprodusenter må omstilles de neste 40 årene slik at de må levere minst 85 prosent ren energi i 2050. Det kan skje gjennom omlegging til fornybar energi og rensing av utslippene fra fossil energiproduksjon. Oljebransjen kan både sørge for dette selv – og bidra gjennom solide investeringer i klimavennlig teknologi og fremtidsrettede energiselskaper. Da kan ikke Statoil Hydro og andre investere i sterkt forurensende oljesand i Canada, drive oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen eller satse på gigantutbygginger i nord, enten det er i isen utenfor Alaska eller gigantutbyggingen på Stockman i Russland.

Det er ikke mitt mål å beholde den fossile bransjen, men hvis de selv har noe ønske om å holde seg i live, må det drastiske endringer til. Energiproduksjonen må uansett revolusjoneres. Jeg tror ikke StatoilHydro kommer til å eksistere i mange tiår til hvis Helge Lund ikke snart slutter å løpe etter nye steder for å hente ut fossile energikilder.

Den siste tiden har jeg fått en rekke henvendelser fra investeringsfond som spør hva som kan regnes som grønne investeringer. Det er et godt tegn. Under oljemessen ONS i Stavanger denne uken arrangerte Bellona et seminar med flere internasjonalt viktige aktører som investerer i klimateknologi. Vi debatterte hvordan energibransjen må omstille seg til fremtidens krav, og hvordan investorer kan tvinge energirevolusjonen fremover gjennom økonomisk makt.

Investorer har et ansvar på linje med de mektige fossile selskapene. Hvis de som styrer pengene investerer i fossil energi motarbeider de alle gode klimatiltak. Man trenger ingen maktutredning for å se at kapitalen kan virke som en brems når tøffe klimaambisjoner skal omsettes i like tøffe rammevilkår.

Investorene må dra verden mot mer utslippsfri energi. Bevisste investorer ønsker ikke å ”vedde” mot klimapolitikken: de stiller heller krav til energiselskaper om gradvis klimaomstilling av selskapenes portefølje. Det må også verdens nest største fond – det norske oljefondet – ta innover seg.

Bellona utfordrer StatoilHydro og de andre fossile selskapene til å lage en plan innen neste oljemesse i Stavanger i 2010. Da bør de ha klare planer for hvordan de kan legge om til å sørge for minst 85 prosent utslippsfri energi innen 2050. Hvordan selskapene faktisk følger opp disse planene vil kunne fungere retningsgivende for investorer.

Jeg ser frem til annonsekampanjen fra StatoilHydro der Helge Lund erklærer at de nå har utarbeidet en slik plan og skal følge den.

 

Denne kommentaren ble også publisert i VG Helg 30. august.