Gladnyheten om at Fiskeri –og kystminister Helga Pedersen vil heve vraket ”Murmansk” utenfor Hasvik var svært god for alle som frykter de langsiktige farene ved miljøgifter i norske hav og fjorder. Nå håper vi at vi kun har sett begynnelsen!

Spesielt lettet ble nok lokalfolkningen i Hasvik da kystminister Pedersen annonserte at hun ville sørge for at ”Murmansk” blir hevet. Den havarerte russiske krysseren har ligget i fjæra utenfor Sørvær i Hasvik kommune siden julaften 1994, til skrekk og advarsel for forbipasserende. Etter mye oppmerksomhet rundt miljøgiftene om bord på Murmansk besluttet Pedersen å heve vraket for å skape ro blant befolkningen.

Flere bekymrede lokalpolitikere

Befolkningen i Hasvik kommune er ikke de eneste som er bekymret for miljøfarlige vrak. I etterkant av at regjeringen har besluttet å heve Murmansk, har flere bekymrede lokalpolitikere ropt varsku om gamle skipsvrak i deres nærområder. Det har de god grunn til.

For dessverre er ikke innbyggerne i Hasvik alene om å ha en nifs nabo liggende i fjorden sin. Utenfor Bø i Vesterålen ligger vraket ”Boardale”. Utenfor Fedje i Hordaland ligger 65 tonn kvikksølv om bord på den tyske ubåten U864, som har vært der siden andre verdenskrig. Utenfor Arendal ligger vrak fulle av sennepsgass. Lista er lang. Kystverket har oversikt over faren for akutt oljesøl, men ikke over miljøgiftene om bord på disse vrakene.

Kystverkets vrakliste

Kystverket har kartlagt de fleste gamle vrakene langs norskekysten, og laget en prioriteringsliste med 30 av 2100 vrak det haster mest å få ryddet opp i. Da nyheten om at den russiske krysseren Murmansk inneholdt farlige miljøgifter nådde mediene, var det flere som da beroliget bekymrede innbyggere i Hasvik over at skipet bare lå på 23. plass på Kystverkets rangeringsliste over farlige skipsvrak i Norge.

Problemet med denne lista er at den kun tar hensyn til faren for akutt oljelekkasje fra vrakene, mens spredning av andre farlige miljøgifter fra vraket ikke var ivaretatt i Kystverkets rangering. Med Murmansk på dagsorden, håper vi at ikke bare fare for oljesøl, men også faren ved andre miljøgifter kommer på dagsorden.

Langsiktige skader

Blant farlige miljøgifter om bord i vrak langs kysten kan vi blant annet finne asbest, PCB, brommerte flammehemmere og kvikksølv. Disse stoffene har ofte blitt brukt i alt fra maling til elektronikk om bord på skip, eller befinner seg i lasten. Når disse farlige stoffene blir liggende på havbunnen eller i fjæra over lengre tid oppstår det en fare for at de kan lekke ut i sjøen.

De akutte virkningene av slike lekkasjer er sjeldent store, men skadene de utgjør på lang sikt kan være større enn hvis olje lekker ut. Giftstoffer på avveie i naturen forsvinner nemlig ikke. Et sted ender de opp. Høyst sannsynlig er dette et sted øverst i næringskjeden.

Det er for eksempel ikke uten grunn Mattilsynet fraråder folk mot å spise sjømat fra enkelte områder. Eller at det kan bli omsetningsforbud for fisk fra områder hvor det er målt høy konsentrasjon av miljøgifter.

Faren for at mennesker gjennom mat skal få i seg miljøgifter er fortsatt stor. Miljøgifter er en ”usynlig” forurensing med langsiktige konsekvenser, heller enn akutte og synlige effekter. Dessverre virker det som at dette har en avslappende effekt på politikere flest.

Murmansk en vekker?

Det vi ikke ser kan vi dessverre også ha vondt av. Helt siden andre verdenskrig har flere vrak ligget langs norskekysten. Alle er vel vitende om at mange av disse inneholder farlige stoffer.

Nylig ble det satt fokus på 21 identifiserte vrak som ligger utenfor Arendal som inneholder sennepsgass. Stoffet er svært farlig, og menneskelig kontakt med forekomster av sennepsgass kan gi dødelige effekter. Fiskere i området er redde for hva som kan skje dersom de får klumper med sennepsgass i trålen. Likevel har vrakene ligger der siden 1945. Og kvikksølvubåten utenfor Fedje utgjør sannsynligvis Norges største oppsamling av miljøgifter. Hvorfor har ikke politikerne tatt grep?

Bellona håper at ”Murmansk-saken” var en vekker for både statsråd Helga Pedersen, og andre politikere i Norge. Hevingen av den russiske krysseren Murmansk bør være starten på en stafett i opprydding langs norskekysten.

Krever handling

Det første som må skje er at Kystverket kartlegger vrakene etter forekomster av andre miljøgifter enn kun risiko for akutt oljesøl. Deretter må det settes av midler til å rydde opp i vrakene på en forsvarlig måte. Dette arbeidet haster. Mange av vrakene begynner å bli veldig gamle. Rust og erosjon gjør at miljøgiftene lekker ut. Vi må håndtere dem mens vi ennå kan.

Hevingen av ”Murmansk” er anslått å få en prislapp på 80 millioner kroner. Å rydde opp i alle de farlige vrakene har sin pris. Jeg tror egentlig ingen mener at denne er spesielt stor. Særlig ikke med tanke på hva som står på spill.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Fiskeribladet Fiskaren, 29.08.08