Bellonas krav til statsbudsjettet –09

ingressimage_MariusHolm_15feb08_breddestreng1.JPG Photo: (Foto: Anne Karin Sæther/Bellona)

Statsbudsjettet for 2009 blir regjeringens svennestykke i klimapolitikk. Stortingsflertallet vedtok i januar ”klimaforliket”. Når Statsbudsjettet for 2009 legges fram 6. oktober, vil det vise i hvilken grad regjeringen følger opp klimaforliket, og gjør det til starten på en mer offensiv klimapolitikk.

For presse: Under hvert punkt finner du navn og kontaktinformasjon. Du kan også ta kontakt med Tone Foss Aspevoll, informasjonsrådgiver i Bellona: 91 72 02 67.

Fornybar energi

2 milliarder kroner årlig
Bellona krever en årlig bevilgning på to milliarder kroner i fornybar energi, frem til grønne sertifikater er på plass. Grønne sertifikater er en betegnelse på et markedsbasert virkemiddel for å fremme fornybar energi. En økning av el-avgiften til 3 øre vil gi over 2 milliarder kroner. Dagens el-avgift på 1 øre per kwh, gir 700 millioner kroner til Enova.
Kontaktperson: Ane Brunvoll: 97 77 90 89

Forskningsmidler: 300 millioner kroner
Forskning på fornybar energi skal trappes kraftig opp med 70 millioner kroner i år, 300 millioner til neste år og til minimum 600 millioner kroner i 2010, ifølge klimaforliket, vedtatt av stortingsflertallet tidligere i år. Bellona forventer at Regjeringen følger opp klimaforliket, og setter av minimum 300 millioner kroner på årets budsjett.
Kontaktperson: Ane Brunvoll: 97 77 90 89

Olje/gass

Mareano: 157 millioner kroner
Forskningsprogrammet Mareano kartlegger havbunnen i nordområdene, og skal legge det miljøfaglige grunnlaget for en revidering av Forvaltningsplanen for Lofoten, Vesterålen og Barentshavet i 2010. Mareano hadde i utgangspunktet behov for 250 millioner kroner, og mangler 157 millioner kroner av denne summen for å fullføre programmet. Hvis Mareano-programmet ikke fullføres, kan kartleggingen av oljeforekomster på havbunnen alene legge grunnlaget for Forvaltningsplanen. I stedet for å bevilge penger til mer seismikkskyting utenfor Lofoten og Vesterålen neste sommer, slik Oljedirektoratet planlegger, bør midlene bevilges til Mareano-programmet.
Kontaktperson: Elisabeth Sæther: 97 52 79 54

Oljevernberedskap: 105 millioner kroner
Ifølge Kystverkets egen statusrapport for 2008 trenger de 210 millioner kroner fra staten fram til 2010 for å få på plass et tilfredsstillende statlig oljevern. For å leve opp til dette, må Kystverket få 105 millioner kroner i år, og 105 millioner kroner neste år.
På grunn av manglende bevilgninger tidligere år har oljevernberedskapen nå et vedlikeholdsetterslep på hele 168 millioner kroner.
Kontaktperson: Marius Dalen: 92 26 47 03

Kårstø: 380 millioner kroner
Bellona forventer at regjeringen holder løftene fra Soria Moria-erklæringen om å rense gasskraftverket på Kårstø. I tillegg mener vi at de må rense gassprosesseringsanlegget på Kårstø, som er Norges nest største utslippskilde av CO2, etter raffineriet på Mongstad. Totalt kan kostnadene komme opp i 5-10 milliarder kroner. I årets reviderte budsjett sank de totale bevilgningene til CO2-håndtering med nesten 380 millioner kroner. Som et minimum i dette statsbudsjettet forventer vi at regjeringen tilbakefører 380 millioner kroner fra 2008-budsjettet.
Kontaktperson: Marius Holm: 95 72 16 32

Elektrifisering
Elektrifisering av norsk sokkel vil senke utslippene av klimaskadelige gasser betraktelig. Vi forventer derfor at regjeringen setter av midler til å planlegge denne prosessen neste år. På lengre sikt forventer vi at regjeringen setter av penger til at installasjoner kan elektrifiseres senest i 2015.
Kontaktperson: Marius Holm: 95 72 16 32

Atom

Atom-opprydding: 110 millioner kroner
Bellona krever at regjeringen opprettholder sine bevilgninger til opprydding av atomavfall i Nordvest-Russland. De siste årene har denne summen ligget på rundt 110 millioner kroner årlig.
Kontaktperson: Nils Bøhmer: 900 37 517

Avvikling av Halden-reaktoren
Årets sum til Halden-reaktoren bør brukes til avvikling. Bevilgninger til Halden-reaktoren har ligget på rundt 30 millioner kroner årlig. Hvis driften opprettholdes, vil dette være et løftebrudd fra Sp og SV, som tidligere har gått inn for nedleggelse.
Kontaktperson: Nils Bøhmer: 900 37 517

Skipsvrak

Håndtering av U864: 300 millioner kroner
Den tyske ubåten U864 sank utenfor Fedje i 1945, med en last på 65 tonn kvikksølv. Ubåten eroderer med årene, og det haster med å håndtere vraket, før kvikksølvet lekker ut. Avhengig av om båten heves, eller kapsles inn, kan operasjonen koste opp mot 300 millioner kroner.
Kontaktperson: Marius Dalen: 92 26 47 03

Transport

Transnova: 50 millioner kroner
Klimaforliket slår fast at det skal opprettes et statlig program, Transnova, for å blant annet øke bruken av alternative drivstoff. Bellona forventer at regjeringen innfrir dette løftet, og som et minimum setter av de lovte 50 millioner kroner per år i minst tre år fra 2009, til Transnova.
Kontaktperson: Konrad Pütz: 93 62 24 82

Nærskipsfart: 25 millioner kroner
Tiltak rettet mot nærsjøfarten bør styrkes. Deler av flåten har høy alder og har langt høyere utslipp av CO2, SO2, NOx og partikler enn nyere skip. Det er i tillegg viktig å styrke kystflåtens konkurranseevne i forhold til veitransport. Regjeringen må derfor videreføre sin satsing på innovasjons- og miljøprosjekter mot de maritime næringer – og gi særlig prioritet til nærskipsflåten. 
Kontaktperson: Konrad Pütz: 93 62 24 82

Bilavgifter
•    Plug-in-hybrider bør få avgiftsreduksjon i forhold til hvor langt de kan gå på elektrisitet. I dag avgiftsbelegges de likt som andre biler på fossilt brennstoff. I dag ligger det an til at de vil bli avgiftsbelagt i hovedsak som biler som går på fossilt drivstoff.
•    Fossil gass til transportsektoren (propan og metan) bør avgiftsbelegges tilsvarende andre fossile drivstoff. I dag er metan og propan til transportsektoren fritatt for CO2-avgift og drivstoffavgift, og er en avgiftsfri konkurrent til rene eller fornybare drivstoff som elektrisitet og biodrivstoff.
•    CO2-komponenten i engangsavgiften ved kjøp av nye biler bør styrkes.
•    Årsavgiften bør få en økt miljødifferensiering. Mens engangsavgiften bare påvirker nye biler, har årsavgiften også effekter for den eksisterende bilparken. Dagens differensiering av årsavgiften rammer bare dieselbiler uten partikkelfilter og er for lav for å ha noen effekt på atferd. Miljøeffekter bør derfor vektes sterkere i avgiften, og avgiften bør relateres til kjøretøyenes euro-klasse.
Kontaktperson: Konrad Pütz: 93 62 24 82
 

Tone Foss Aspevoll

tone@bellona.no