Miljø ble kåret til den store vinneren i statsbudsjettet. Det skyldtes først og fremst et sterkt budsjett for Erik Solheim og Miljøverndepartementet. Skulle regjeringen blitt målt etter Terje Riis-Johansen og Olje- og energidepartementets (OED) budsjett, ville karakteren vært stryk.

OEDs satsing på fornybar energi står stille, og ligger langt bak andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Dette er urovekkende, fordi veien til et klimavennlig samfunn går om fornybar energi. Den såkalte doblingen av energifondet er gamle nyheter, lansert av Odd Roger Enoksen i 2006.

En villet politikk

Manglende satsing på fornybar energi en villet politikk. Statsminister Jens Stoltenbergs plan for å takle klimautfordringene er å vente på at kvoteprisen og dermed elektrisitetsprisene blir høye nok til at det vil lønne seg å bygge ut fornybar energi. Sammenlignet med EUs trebente klimapakke, er dette en ettbent politikk. EUs pakke har som mål å redusere CO2-utslipp med 20 prosent, øke fornybar energi med 20 prosent, og spare 20 prosent energi gjennom effektivisering innen 2020. På ett ben, står man ustøtt. Med mer fornybar energi som erstatter fossil blir det mindre å rense. Kvoteprisen blir lavere enn uten støtte til fornybar energi, og Jens får ikke den kvoteprisen han håper på.

Europa går foran resten av verden i klimapolitikken. For å unngå at utslipp og arbeidsplasser flyttes ut, bruker EU bredere virkemidler enn bare kvoter. EUs kvotemarked vil derfor ikke utløse de radikale endringene i energiforsyningen som er nødvendige, fordi EUs plan er at de skal utløses av andre virkemidler. Kvoter er taket i EUs ”klimahus”. Det trenger også vegger og grunnmurer.

Finanskrise

Den siste tiden har finanskrisen rammet verden. USA har iverksatt en stor redningsplan for å unngå fullstendig kollaps og en del av denne planen gir skattelette til blant annet fornybar energi. Den norske regjeringen har også lansert sin krisepakke. Men i motsetning til USA, innebærer den ingen skattelette for fornybar energi. Også her står Norge stille.

Bellona’s forslag til statsbudsjettet var 2 milliarder kroner i året til fornybar energi fram til etableringen av grønne sertifikater for å fremme fornybar energi er på plass. Vi har fortsatt verken grønne sertifikater eller en overgangsordning mot slik sertifikater. Skjønner ikke regjeringen alvoret i klimakrisen?

Klimakrisen vil ikke gå over, men bli verre og verre, jo mindre vi gjør. Og jo lenger vi venter med å handle, jo dyrere og vanskeligere blir det. På sikt må verden over på fornybar energi. Norge har naturressursene, teknologien og kompetansen til å utvinne dem, og vi har pengene til å satse. Når vi bare skjønner alvoret.

”Typisk norsk å være god?”

Regjeringen har tidligere snakket varmt om vindmøller til havs, men bygger ikke en eneste fullskala offshore vindmølle. Derfor var det nesten uvirkelig å høre analytikere fra selskapet Point Carbon under messen for fornybar energi, Scan-REF, peke på at den største hindringen for å installere havvindmøller i Tyskland og Danmark er manglende tilgang på skip. Her sitter ikke Norge en gang på gjerdet. Vi har falt helt av.

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland sa ”det er typisk norsk å være god”. Under Jens Stoltenberg er det tydeligvis ”typisk norsk å stå i ro”. Norge har allerede en stor andel fornybar energi, men trenger mer for å møte klimautfordringen. Norges satsing på fornybar energi bærer preg av at vi sitter i ro, i stedet for å være god.

(Artikkelen står også på trykk i Aftenposten 28.10.08)