Finanskrisen har slått Russland svært hardt. Landet er nede i knestående økonomisk og vedtatte krisepakker gir ingen resultater.

I morgen, fredag 12. juni, kommer en av Russlands mest fremstående økonomer, opposisjonslederen Grigory Javlinskij, til Norge for å snakke om krisen på et seminar som Bellona arrangerer sammen med Den norske Helsingforskomiteen på Litteraturhuset i Oslo.

Samme dag skal Stortinget debattere Norges utenrikspolitikk. Vi mener norske politikere vil ha mye å lære av å høre på Javlinskij. Han er blant dem som mener at finanskrisen har åpnet et vindu for Norge og andre europeiske land til å påvirke Russland.

Javlinskij leder opposisjonspartiet Jabloko og er en av svært få opposisjonsledere som fortsatt har makt og innflytelse i russisk politikk. Han sammenligner den russiske finansielle krisepakken med å gi aspirin til en alvorlig syk: Man demper kanskje symptomene, men man gjør ingenting med selve sykdommen.

Fremstående økonomer som Javlinskij fortviler over at statsminister Putin og president Medvedev lukker øynene for det som skjer i Russland.

Konsekvensene av krisen er store både økonomisk og samfunnsmessig. Russlands råvarebaserte økonomi er svært sårbar, og rubelen er nå blitt devaluert. Det er omtrent full svikt i statens inntekter og budsjetter. I kjølvannet av krisen kommer nå store samfunnsmessige problemer som økt arbeidsledighet, inflasjon og sosial uro i flere regioner.

Når Javlinskij har tro på at krisen i Russland tross alt gir mange muligheter, skyldes det at et Russland i en vanskelig situasjon er mer lydhør for råd og press utenfra. Vår nabo i øst er nå helt avhengig av utenlandske investeringer, og har behov for å være en del av det gode selskap i Vesten.

Det sterke, selvsikre og egenrådige Russland – med en utenrikspolitikk tradisjonelt preget av splitt og hersk metoder – er nå nødt til å gjennomføre en mye mer forsonende politisk linje. Det viktige spørsmålet norske politikere nå må stille seg er: Hvordan kan Norge beskytte sine interesser og samtidig styrke de rettsstatlige prinsipper i Russland?

Fredag 12. juni behandler Stortinget UDs Stortingsmelding nummer 15, "Interesser, ansvar og muligheter. Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk".  Om Russland sier denne meldingen blant annet at ”den politiske utviklingen, ikke minst når det gjelder demokrati, pressefrihet og menneskerettigheter, er bekymringsfull”. Videre heter det at ”Uten respekt for internasjonale spilleregler og standarder, vil det internasjonale samfunn utelukkende dreie seg om den sterkestes rett, noe som ikke er i Norges interesse”.

Denne meldingen bryter med den vanlige skjønnmalingen norske myndigheter bedriver av forholdet til Russland. Før snakket man om å være pragmatisk, og at Russland, var stabilt og at forholdene var i forbedring. Nå ser man ut til å bli mer realistisk enn tidligere.

Skjønnmalingen norske politikere har bedrevet til nå kan bli en dyr lærepenge, også for norske skattebetalere. Det er høyrisiko å investere i et land uten et uavhengig rettsvesen. Skjønnmalingen har derfor mye av skylden for Telenors og Odfjells kostbare problemer i Russland, samt Statoils vanskelige situasjon som et slags gissel på Shtokman-feltet.

Den nye tendensen meldingen viser er veldig positiv, men meldingen sier dessverre lite om hvordan Norge helt konkret kan fremme respekt for demokrati, pressefrihet og menneske- og miljørettigheter i Russland.

Bellona setter pris på politikernes snuoperasjon når det gjelder retorikken ovenfor Norges forhold til Russland, men nå må det også komme konkrete tiltak og krav til russiske myndigheter som kan forbedre situasjonen i landet, slik at Russland kan bli den stabile forutsigbare naboen i nord som Norge ønsker seg.

Dette skjer bare dersom Russland blir et stabilt demokrati med et fritt rettsvesen og grunnleggende friheter, som ytrings- og organisasjonsfrihet, til alle borgere i landet. Å styrke Russlands sivile samfunn er helt essensielt for å få en ønsket utvikling. Dette må være Norges fremste interesse i forholdet til Russland.

Den økonomiske krisens utfall i Russland kan føre til mer demokrati og mer frihet. Men den kan også føre til enda mer totalitarisme og et enda mer lukket samfunn. Norske politikere har et ansvar for å gjøre sitt for at utviklingen går den veien Norge er mest tjent med. Vi kan faktisk utnytte krisen til egen fordel, men det krever handlekraftige politikere som ikke er redde for å ta tak i mulighetene som den økonomiske krisen i Russland gir.