Store forventninger til biokull

ingressimage_biokull.JPG Photo: (foto: Jack Herheim)

For et år siden var det få som hadde hørt om biokull, men nå er denne enkle metoden blitt gjenstand for stor interesse. Konferansen på universitetet på Boulder i Colorado samler agronomer, forskere, skogeiere, biodrivstoffselskaper og miljøvernere og er den første konferansen om emnet i Nord-Amerika.

Obama satser på landbruk

Landbruksministeren i USA, Tom Vilsack holdt i dag et gnistrende innlegg om Obama-administrasjonens satsning på landbrukssektoren for å produsere energi. Årsaken til den store interessen for biokull, er at det slår minst fire fluer i ett smekk, fordi biokull har fire verdikjeder:

– Opptak av CO2 fra atmosfæren,
– produksjon av ren energi,
– biokull er egnet som jordforbedrings metode som øker avlingene betydelig,
– og biokullmetoden er også egnet til å håndtere organisk avfall.

Teknologien, som er relativt low-tech, er like enkel som den er genial: Biomasse forkulles ved å varmes til cirka 600 grader celsius. Så bli kullet spredd på åkeren som vanlig gjødsel. I utgangspunktet kan hvilken som helst form for biomasse benyttes, men det mest aktuelle er avfall fra skogsdrift og landbruk. Hvis man sørger for at det vokser opp like mye planter som det høstes og forkulles, så har man faktisk en karbonnegativ verdikjede, hvor man fjerner mer CO2 fra atmosfæren enn det man slipper ut.

Nødvendig å bli karbonnegativ

Flere klimaforskere, blant andre Susan Solomon og James E. Hansen, sier at det kan bli høyst nødvendig å sette i gang karbonnegative tiltak for å nå målet om en temperaturøkning på under to grader. Det vil si at CO2 innholdet i atmosfæren må ned til 350 ppm., pr i dag er den 387 ppm.

Forventningene til bruk av biokull er derfor store, men det er også noen kritiske røster. Biokull er ikke nødvendigvis noen ”silver-bullet” som vil løse klimautfordringene. Det er mange variabler og faktorer i forhold til type biomasse, jordsmonn, klima og deponering i jord, som gjør det vanskelig å kvantifisere hvor utslippsreduserende bruken av biokull vil være. Metoden er avhengig av å bli godkjent til å gi karbonkreditt for å få økonomi i stor skala, og det vil bli vanskelig å bli enig om en felles standard.

Forsker på biokull

Biokull er nå kommet med i forhandlingsteksten til COP 15 i København i desember og det blir nå bevilget midler til forskning i flere land. Også i Norge startes det nå forsøk med biokull. Bioforsk på Ås er i med i et forskningsprogram som omfatter ti land i Nordsjøregionen. Bellona sitter i styringsgruppa til dette forskningsprosjektet og deltar også på konferansen i USA.

Les mer om biokull her.