Rushtid til månen

ingressimage_mongstad.jpg

I 2007 satte EUs statsministre og presidenter seg som mål å bygge opptil 10–12 store CO2-håndteringsanlegg innen 2015. Datoen var viktig fordi både Europa og verden vil behøve å bygge en rekke nye store kraftverk i løpet av de neste årene for å unngå strømbrudd, etter hvert som kraftverk fra den store utbyggingen på 1960- og 1970-tallet blir faset ut. Da er det viktig at CO2-rensingsteknologi raskest mulig blir testet og gjort kommersielt tilgjengelig. Et nytt kullkraftverk har nemlig en levetid på 40-50 år. Hvert eneste år vi venter med å bygge CO2-rensingsanlegg gjør derfor at vi risikerer å ”låse inn” høye CO2-utslipp for flere tiår fremover. Dette er en kamp mot klokka.

Kjempet gjennom pott

For å nå målsetningen om å ha testet ut alle de viktigste CO2-håndteringsteknologiene innen utgangen av 2015, klarte Bellona sammen med allierte i 2008 å få vedtatt en EU-ordning for å subsidiere CO2-håndtering. De er i dag verdt ca 4,5 mrd euro (det er klimakvoter, ikke kontanter, som er satt til side for å subsidiere CO2-håndtering – så siden prisen på disse kvotene er forventet å stige, vil også subsidiene antakelig øke). I tillegg vedtok EU i 2009 som en del av sin ”krisepakke” å gi en milliard euro på deling for å sparke i gang seks av de mest modne CO2-rensingsprosjektene for kullkraftverk. Kravet er at de skal bruke pengene innen utgangen av 2010 – og at det er realistisk at de vil være i drift innen utgangen av 2015. Gasskraftprosjekter ble ikke inkludert fordi EU har stolt på Norges forpliktelse til å bygge CO2-håndtering på Mongstad og Kårstø.

I løpet av i år og neste skal det så bestemmes hvem som får to tredeler av den andre EU-ordningen, som består av klimakvoter (altså ca 3 mrd euro med dagens kvotepris). Resten av kvotene skal fordeles innen utgangen av 2013.

Storbritannias skjønnhetskonkurranse

I tillegg til de europeiske subsidiene har britiske myndigheter også forpliktet seg til å finansiere et CO2-håndteringsprosjekt – på betingelse av at det står klart i 2014. Det er nå to finalister igjen i konkurransen som blir avgjort neste år. Aker Clean Carbon er involvert i det prosjektet mange setter en knapp på: Et post-combustion-prosjekt (utskilling av CO2 fra avgassene fra forbrenningen) på det eksisterende kullkraftverket Longannet i Skottland. En ny enhet på 330 megawatt (MW) med CO2-rensing og -lagring vil installeres. Dersom prosjektet vinner, lover konsortiet som står bak at det vil stå klart i 2014. Deres anslag er at prosjektet vil beløpe seg på en milliard euro.

bodytextimage_Longannet_power_station.jpg Photo: Wikicommons

CO2-håndteringsprosjekter med penger i lomma fra EUs krisepakke

I Storbritannia er det et annet CCS-prosjekt som allerede har fått 180 millioner euro, som en del av EUs krisepakke nevnt ovenfor: Dette prosjektet i Hatfield i England er pre-combustion, det vil si at det innebærer gassifisering av kull til gass for å skille ut CO2 før forbrenningsprosessen. Dette er et vesentlig billigere prosjekt, anslått til 273 millioner euro for CO2-håndtering for et 900 MW kraftverk. CO2-lagringen vil skje i et gassfelt i Nordsjøen. Alt ligger til rette for at det står klart innen 2015.

Belchatow i Polen er Europas største enkeltkilde for CO2-utslipp. En ny enhet på 858 MW er i ferd med å bygges der og et post-combustion CO2-håndteringsprosjekt for deler av denne (tilsvarende 250 MW) er tildelt 180 millioner euro fra EUs krisepakke. Det interessante her er planene for å blande en del biomasse med kullet, noe som vil øke den netto CO2-utslippsreduksjonen. For CO2-håndtering på hele den nye enheten er kostnaden anslått til 670 millioner euro. Lagring kan skje relativt nært kraftverket, i en saltvannsholdende steinformasjon (”saline aquifer”). Polen er Europas mest kullavhengige land, og CO2-håndtering derfor en høy prioritet for polske myndigheter, som eier kraftselskapet PGE som driver Belchatow. Dette blir derfor trolig Polens første CO2-håndteringsanlegg. Byggingstillatelse for fangstanlegget ble gitt i januar 2010, og hele anlegget er forventet å stå ferdig i 2014.

Vil stå ferdig innen 2015

Helt øst i Tyskland, ved den lille byen Jänschwalde, har det svenske statseide kraftselskapet Vattenfall valgt å bygge sitt CO2-håndteringsanlegg. Dette har også allerede fått 180 millioner euro fra EU. Totale kostnader er anslått til 305 millioner euro (for 500 MW effekt). Prosjektet inkluderer rensing av CO2 både gjennom post-combustion og den mer innovative, tredje CO2-rensingsteknologien: Forbrenning av kull med ren oksygen i stedet for luft (oxyfuel). Det er flere alternativer for lagring av CO2-en, men stedet er ikke bestemt ennå. Dersom lovgivning i Tyskland for CO2-lagring kommer på plass i løpet av året, vil prosjektet være ferdig innen utgangen av 2015.

Rotterdam i Nederland har satt seg som mål å bli en ”CO2-hub” i Europa. Det tyske kraftselskapet E.on bygger et stort nytt kullkraftverk på 1070 MW der, og har fått 180 millioner euro under EUs krisepakke for å fange en fjerdedel av CO2’en fra verket. Kostnadene vil totalt komme på ca. 390 millioner euro. CO2 vil fanges med post-combustion, og transporteres til et gassfelt i Nordsjøen. Anlegget er forventet å være i drift innen utgangen av 2015.

Lagring i Adriaterhavet

I Spania er et partnerskap opprettet mellom kraftselskapet Endesa og spanske myndigheters CO2-håndteringsorganisasjon, CIUDEN, for å bygge et stort CO2-rensingsanlegg i Compostilla i nordvest-Spania. Dette oxyfuel-prosjektet på 323 MW er blitt tildelt 180 million euro fra EUs krisepakke, av en total kostnad anslått til 260 million euro. CIUDEN og Endesa har forpliktet seg til å fylle differansen. Et sted for lagring av CO2 er funnet I en “saline aquifer” som er under nærmere undersøkelser. Lovgivning for CO2-lagring vil være på plass senere i 2010. Anlegget er forventet å være i drift innen utgangen av 2015.

Det italienske kraftselskapet Enels CO2-håndteringsprosjekt i Porto Tolle sørvest for Venezia er det siste prosjektet som allerede er tildelt penger fra EUs krisepakke – men ”kun” 100 millioner euro. Totale kostnader er anslått til 530 millioner euro. Prosjektet er for post-combustion fangst av CO2 tilsvarende 250 MW effekt fra et nytt kullkraftverk som bygges der. Det spesielt interessante her er planene for å blande en del biomasse med kullet, noe som vil øke de netto CO2-utslippsreduksjonene. Lagring av CO2 vil skje i et tomt gassfelt ikke langt unna i Adriaterhavet. Dette anlegget er også forventet å være i drift innen utgangen av 2015.

Hvem vil ha 4,5 milliarder euro?

Alle de seks prosjektene som allerede er blitt tildelt midler fra EUs krisepakke er forventet å søke om penger også fra den større potten Bellona var med på å kjempe fram i 2008 – klimakvotene som per i dag er verdt ca. 4,5 mrd euro. Men EU har satt seg som mål å finansiere åtte prosjekter med denne potten – og det er flere andre kandidater som også ligger godt an.

Våre finske og danske naboer har satt sammen et spennende prosjekt for å fange CO2 fra det eksisterende finske kullkraftverk Meri Pori (nærmere bestemt fra halvparten av kraftverkets 565 MW), frakte det med skip til dansk farvann for så å injisere den der i et eksisterende oljefelt. Dermed øker utvinningsgraden av olje. Prosjektet, i regi av de finske kraftselskapene Fortum og Teollisuuden Voima (TVO), teknologileverandøren Siemens samt den danske Maersk-gruppen (som både driver skipsfart og oljeutvinning), er det eneste realistiske EU-prosjektet som ikke bruker rørledning for CO2-transport. Konsortiet mener det kan være klart i 2015 dersom subsidier kommer på plass i 2011.

Reduserte kostnader

Ungarn har kanskje kontinentets beste forhold for lagring av CO2 – her legges planer for CO2-håndtering for en planlagt ny 400 MW enhet ved landets største kullkraftverk, Matra. I både Polen, Storbritannia, Tyskland og Nederland er det også detaljerte forslag for flere CO2-håndteringsprosjekter enn de som er nevnt ovenfor. Flere av dem kan stå klare i 2015 dersom de i 2011 får en del av EUs pott for CO2-håndtering. Et spennende prosjekt er for eksempel Kiedzerzyn i Silesia lengst sør i Polen, der planen er å gassifisere kull og biomasse for å fange og lagre CO2 (pre-combustion) samt produsere ulike kjemikalier. Selv om en del av karbonet i kullet dermed vil lagres kun midlertidig i kjemiske produkter, kan slike flerbruksmuligheter for kullet og biomassen bidra til å redusere netto kostnader ved CO2-håndtering, siden produksjonen kan tilpasses priser for ulike produkter.

Fra Kennedy til Peer Gynt

I denne artikkelen har vi kun listet opp de mest fremskredne CO2-håndteringsprosjektene i Europa. Flere av dem vil være i drift når den norske regjeringen foreslår å fatte investeringsbeslutning for Mongstad. Listen ville vært adskillig lengre dersom vi hadde beskrevet prosjekter i Australia, Canada, USA og de Forente Arabiske Emirater. Selvsagt vil CO2-håndtering i Norge bli enklere og rimeligere dersom vi lærer av andres feil først.

bodytextimage_JFK.jpg Photo: (Foto: Nasa)

Men Kennedy sa ”vi velger å dra til månen (…) ikke fordi de er lette, men fordi de er vanskelige.” Det amerikanske månelandingsprogrammet på 60-tallet var økonomisk sett meningsløst. Hadde det norske finansdepartementets sosialøkonomer styrt USA på 60-tallet, ville de overlatt månelandingen til Sovjetunionen.

Så har John F. Kennedy måttet vike som Stoltenbergs inspirasjon, til fordel for Peer Gynt? ”Ja, tenke det; ønske det; ville det med; men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke!”

Eivind Hoff
Marius Holm

Dette er en utvidet versjon av kronikken som sto i Dagbladet onsdag 12. mai.