Ifølge ministeren kan vi nå det internasjonale målet om å begrense global oppvarming til to grader uten å kutte mye i fossil energi i forhold til det som produseres og brukes i dag. Hva er det vår olje- og energiminister vet, som ikke forskerne i FNs klimapanel vet?

I den siste rapporten fra det bredt sammensatte forskningspanelet slås det fast at verdens klimagassutslipp må reduseres med opp til 85 prosent i 2050 for å nå to-graders målet. Når vi vet at fossile energikilder bidrar til over 60 prosent av verdens samlede klimagassutslipp, er det åpenbart at også fossile utslipp må kuttes.

Næring kontra tæring

Borten Moe har gjentatte ganger brukt prognosene fra det internasjonale energibyrået (IEA) som sannhetsvitne og begrunnelse for å kunne fortsette en ekspansiv petroleumspolitikk på norsk sokkel. Det er problematisk av flere grunner, men vi vil trekke fram to:

For det første: dersom IEAs prognoser faktisk skulle bli oppfylt, er det langt fra sikkert at deres mest optimistiske prognoser for utslippskutt, vil sikre at togradersmålet nåes. IEA skriver selv at utslippene først vil gå nedover innen 2020 i deres prognoser, fem år etter at FNs klimapanel mener at de må begynne å gå ned. I klimasammenheng er dette viktig, fordi klimagassene som slippes ut vil ha en varmende effekt i over hundre år i atmosfæren. I tillegg er det flere klimaforskere som de siste årene har pekt på at anbefalingene fra FNs klimapanel kan ha vært for forsiktige, og at man for å redusere risikoen for farlige klimaendringer burde legge listen enda lavere for konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren.

For det andre påpeker IEA at oljeproduksjonen i Europa allerede vil gå nedover innen 2020. Ifølge det mest ambisiøse klimascenarioet til IEA vil oljeproduksjonen i en del vestlige land først synke med 11 prosent fra 2009 til 2020, så med 26 prosent innen 2035. Fra 2009 til 2035 utgjør dette en total reduksjon på 35 prosent.  Oljeproduksjonen skal altså ifølge IEA gå ned i Europa for å nå togradersmålet, mens vår olje- og energiminister mener det er en næring for fremtiden.

Togradersmålet må nås

Allerede nå ligger norsk gassproduksjon over antakelsene i det av IEAs scenarioer som vil føre til en temperaturstigning på 3,5 grader. I 2009 lå norsk gassproduksjon på det nivået som IEA i sine prognoser først forventer i 2015. Regjeringen fører altså en petroleumspolitikk som fører til at veksten i norsk gassproduksjon er større enn det som er forsvarlig ifølge alle IEAs scenarioer.

Det internasjonale energibyråets tre ulike scenarioer er dessuten ikke oppskriften på fremtiden; de er framskrivninger som baserer seg på en rekke forutsetninger som kan, og garantert vil, bli endret i tidsrommet der vi skal bekjempe menneskeskapt oppvarming.

Paradoksalt nok virker det som en ellers handlekraftig politiker ikke forstår hvilket handlingsrom og påvirkningskraft han faktisk har som olje- og energiminister. Togradersmålet er et politisk mål som regjeringen har vedtatt. Framskrivningene til IEA er på ingen måte politiske mål, og de er heller ikke særlig oppløftende for klimaet. Vi trenger en minister som forholder seg til de målene verdenssamfunnet og hans egen regjering har satt seg, og som jobber aktivt for å nå disse. Vi trenger ikke en minister som velger å gjøre antakelser og framskrivninger til selvoppfyllende profetier.

Håvard Lundberg,
klima- og energirådgiver i Bellona