Tysklands CCS-politikk

frontpageingressimage_Jonas-Helseth-1.JPG Photo: Foto: Bellona

Det er riktig at det tyske parlamentet Bundestag har vedtatt en implementering av CCS-direktivet – en CCS-lov – som gjør at mulighetene for CCS-utrulling i Tyskland kan bli reduserte. Dette skjedde imidlertid allerede 7. juli i år, så nyhetsverdien er begrenset.

Les Teknisk Ukesblads artikkel her.

Grunnen til bekymring er ikke først og fremst at loven er en såkalt “forskningslov”, hvilket betyr at den kun tillater en viss mengde årlig lagring ved et begrenset antall lagringssteder. Dette er knapt et problem: loven kan endres når CCS-teknologien har bevist sin verdi, og det er uansett ikke planlagt en drøss CCS-enheter i Tyskland med det første. Den tillatte “forskningsmengden” er tilpasset Vattenfalls Janschwälde-prosjekt, så dét står ikke i fare med denne loven.

Derimot er det den såkalte Länder-klausulen, som TU også påpeker, som virkelig kan gjøre ting vanskelig. Den tillater forbundsstatene (Länder) å regulere områder på eget territorium som egnet/uegnet for CCS.

De tre Länder som antas å ha størst lagringspotensiale er Schleswig-Holstein, Niedersachsen og Brandenburg. De to førstnevnte er styrt av samme koalisjon som forbundsregjeringen: konservativ-liberal (CDU/CSU/FDP), mens sistnevnte styres av venstresiden (SPD/Linke). De to førstnevnte har forsøkt å blokkere CCS både lokalt og gjennom egne partier på føderalt nivå. Sosialistene (Linke), som er mot CCS føderalt, har i Brandenburg vært tilhenger (store EU-penger å hente for Janschwälde har nok hjulpet). Sosialdemokratene (SPD) er for CCS men er skeptisk til loven pga manglende klarhet rundt rettsansvar ved evt. lekkasje. Liberale FDP (som styrer forsknings-, industri-, og økonomidept.) påsto uken før avstemningen at de hadde fjernet Länder-klausulen fra lovforslaget. CDU (som styrer miljødept.) satte den inn igjen i siste liten før avstemningen i Bundestagen. Et svare rot med andre ord…

Rotet i punktet ovenfor kan oppsummeres sådan: Schleswig-Holstein og Niedersachsen vil hindre CCS på sitt territorium. Brandenburg vil åpne for det, men frykter velgere som sier delstaten vil bli “Tysklands CO2-deponi” dersom de blir eneste delstat som tillater lagring. Brandenburg truer derfor med ultimatum: enten må alle tillate lagring, eller ingen. Det er ikke gitt at Brandenburg mener alvor, men faren er reell.

Uansett: det er merkelig at TU kommer med dette nå. Selv om loven er vedtatt i Bundestag, skal den også gjennom Bundesrat, det tyske senatet, med representanter fra delstatene, som ved flertallsavgjørelse kan stoppe lover fra å bli endelig vedtatt. Det er 69 representanter i Bundesrat, så 35 stemmer trengs for å få gjennom en lov.

Avstemningen er planlagt til fredag 23. september, og i følge en undersøkelse gjort av Flensburger Tagesblatt ser det ut til at ni Länder med tilsammen 37 stemmer vil blokkere. Ikke fordi de nødvendigvis ønsker CCS, men fordi SPD, som styrer disse ni, ikke liker at delstatene (og ikke den føderale regjeringen) må ta over rettsansvaret for CO2-lagrene 30 år etter at de er tatt ut av bruk.

Blokkeres loven i Bundesrat så får vi en slags forliksprosedyre.

Brandenburg, som altså ønsker CCS, vil bruke anledningen til omkamp om Länder-klausulen. De tre nordlige delstatene Schleswig-Holstein, Niedersachsen og Mecklenburg-Vorpommern er de eneste som så langt har sagt de vil støtte loven fra Bundestag; de er såre fornøyde så lenge de får mulighet til å forby CCS på hjemmebane.

Konklusjonen er altså at Bundesrat på fredag kan innlede en ny runde i CCS-kampen i Tyskland, en kamp som har pågått siden forsommeren 2009. Både TU og den norske ambassaden i Berlin får dermed antakelig nok å skrive om fremover.

Kontakt fagrådgiver Jonas Helseth, jonas@bellona.org for ytterligere kommentarer.

Bellona

info@bellona.no